Vet vi egentlig hvordan digitale fastlegekonsultasjoner påvirker helsetjenesten?

Regjeringens ferske stortingsmelding om fastlegeordningen legger stor vekt på digital tilgjengelighet. Fastlegen skal i større grad være tilgjengelig gjennom digitale konsultasjoner som inkluderer tekstbaserte konsultasjoner, telefon- og videokonsultasjoner. Med et klart ønske om at spesielt videokonsultasjoner skal tas mer i bruk. I tillegg foreslås en kommunal digital reservefastlegeordning, dersom fastlegen er vanskelig å få tak i.

På tross av at digitale konsultasjoner allerede i aktiv bruk vet vi lite om hva de ulike digitale konsultasjonene brukes til, – og enda mindre om hva de betyr for pasientenes helse og tjenestebruk over tid. En viktig grunn til lite kunnskap er at fastleger brukes én felles takstkode for alle former digitale konsultasjoner – enten det er en tekstmelding, en telefon eller en videokonsultasjon. Disse kontaktformene er i praksis svært ulike, både med tanke på innhold, kompleksitet og mulighet for oppfølging. Likevel havner de i samme boks når det rapporteres.

Det er ikke mulig å analysere forskjeller mellom kontaktformer. Vi kan få svar på om digitale konsultasjoner kommer i tillegg til fysiske timer, eller om de avløser dem. Men vi vet lite om hvilke problemstillinger som tas opp og om behov for oppfølging i en fysisk konsultasjon varierer med type digital kontakt. Og heller ikke hvordan slike variasjoner kan føre til mer eller mindre ulikhet i til gang til helsetjenester, relatert til pasientens alder, funksjon eller helsekompetanse.

Et helsepolitisk problem

Dette er ikke bare et forskningsproblem. Det er også et helsepolitisk problem. Når regjeringen ønsker mer digitalisering, må vi samtidig sikre systemer som gir oss innsikt i konsekvensene. Økt bruk av digitale konsultasjoner kan bidra til bedre tilgjengelighet og mer fleksible helsetjenester – men bare dersom de faktisk brukes på en hensiktsmessig måte.

Løsningen er enkel: I den årlige forhandlingen mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet kan tariffen justeres slik at ulike kontaktformer får egne koder, noe som i seg selv ikke har noe økonomisk betydning. Vi vet at Legeforeningen tidligere har ønsket en slik differensiering. Kanskje er tiden nå inne for at også departementet ser verdien av dette – særlig når de i Stortingsmeldingen selv legger opp til økt digital tilgjengelighet.

Det er faktisk mulig å ha et bedre system allerede fra 1. juli i år! Det vil være et viktig skritt for å kunne evaluere effekten av endringer foreslått i stortingsmeldingen – og for å sikre at helsetjenestene utvikles på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte

Ingen oppgitte interessekonflikter

Jeg trodde vi skulle være tilgjengelige – ikke gratisadvokater

Vestres digitale løft - slik gjør vi det bedre