Har regjeringen glemt hensikten med akuttmeldingen?

De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus har utviklet seg mye de siste 40 årene. Derfor var forventningene store til den nye stortingsmeldingen om akuttmedisin, som ble annonsert for noen år siden. Arbeidet med meldingen har engasjert og motivert, og skapt gode diskusjoner i fagmiljøene. Med en akselererende utvikling innenfor tjenesten, i tillegg til stadig økende forventninger til helsehjelp fra befolkningen, har den vært etterlengtet.

Nå har meldingen kommet, og resultatet er dessverre så skuffende og demotiverende at man kan mistenke regjeringen for å ha glemt hva intensjonen var. Stortingsmelding 23 (2024–2025) fremstår som en fastlegemelding, hvor de prehospitale tjenestene nærmest kun er nevnt i en bisetning.

Premissene er endret

Siden forrige stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus har det skjedd store endringer på feltet. Blant endringene er innføringen av helseforetaksmodellen i 2002, hvor blant annet ansvaret for ambulansetjenesten ble lagt til helseforetakene. Tidlig på 2000-tallet ble også ambulansefagutdanningen etablert, og denne ble etter hvert et krav for bemanningen på ambulansene. I 2006 kom autorisasjon for ambulansefagarbeidere på plass. I 2014 startet den gang Høgskolen i Oslo og Akershus bachelorutdanning i paramedisin, og i dag tilbys utdanningen på seks steder i Norge. Fra 2022 er det etablert egen autorisasjon for paramedisin i Norge. Luftambulansetjenesten har fått to nye baser i Harstad og Kirkenes, og kompleksiteten i tjenesten har steget betydelig.

I sum betyr dette at premissene for de prehospitale tjenestene har endret seg mye på disse 25 årene, og det er derfor på høy tid med et nytt blikk på hvordan den akuttmedisinske tjenesten utenfor sykehus bør organiseres, drives og styres.

Peker ikke retning

Med paramedisin som en ny profesjon i Norge åpner det seg nye muligheter for drift av tjenesten. En paramedisiner er ikke en avansert ambulansearbeider; utdanningen tilfører en mye bredere kunnskap og kompetanse. Paramedisin har et stort potensial i seg til å avlaste spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i vurderinger, triagering og forebygging. Dette potensialet adresseres ikke i stortingsmeldingen som nå foreligger.

Flere steder i Norge bemanner i dag paramedisinere såkalte en-redder-biler. Dette er ambulansekjøretøy uten båre, men med nok akuttmedisinsk utstyr og kompetanse til å starte avansert livreddende behandling. Dette er vist å bidra til færre innleggelser, og det bidrar også til et bedre akuttmedisinsk tilbud. I motsetning til ambulanser med båre, vil en-redder-bil ikke være opptatt med å transportere pasienter, men være tilgjengelig i nærmiljøet. Denne måten å tenke differensiert akuttmedisinsk tilbud i ambulansetjenesten på er ingen revolusjon, den er prøvd ut i mange land utenfor Norge tidligere – med suksess. Men den krever nytenkning i hvordan ambulansetjenesten organiseres. Og den krever nytenkning hos lokalpolitikere, som ofte tviholder på ideen om at en ambulanse med båre er det beste. Stortingsmeldingen adresserer dette potensialet, men den sier ingenting om at dette er en modell med stort potensiale for kostnadseffektiv drift av ambulansetjenesten, med samtidig høy kvalitet.

Nødmeldetjenesten i Norge har gått fra å være en avansert ambulansebestilling til å bli en høykompetent medisinsk rådgivertjeneste. Kravene til 113-sentralene og legevaktsentralene er økende, og forventningene i befolkningen er store. Det stiller igjen større krav til de som besvarer nødtelefonene, og det stiller krav til hvordan helseforetakene og kommunene organiserer sin nødmeldesentral. Stortingsmeldingen sier for lite om dette. Den peker ikke tydelig retning eller tar stilling til hvordan Norge bør organisere sin nødmeldetjeneste – til det beste for befolkningen og i møte med krav om kostnadskontroll og ressursbruk i helsetjenesten.

Et nødvendig grunnlag for styring og endring er gode og pålitelige virksomhetsdata, supplert med kvalitetsindikatorer, som samlet gir et godt styringsverktøy for de som er ansvarlige i tjenesten. Dette mangler i dag.

Manglende interesse for akuttmedisin

Opplevelsen av at den ferske stortingsmeldingen ikke inneholder noen visjoner for de prehospitale tjenestene, ble forsterket etter å ha fulgt høringen i Stortinget. Det er ingen tvil om at fastlegeordningen er viktig, men den manglende interessen for prehospital akuttmedisin er både skuffende og bekymringsfull. Særlig i en tid hvor beredskap og samfunnskritiske funksjoner burde være høyt på agendaen.

Det er derfor helt nødvendig at myndighetene peker retning for de prehospitale tjenestene, og at de gir helseforetakene og kommunene rammer for utviklingen. Sist det ble gjort var med Stortingsmelding 43 ved tusenårsskiftet.

Skal vi vente i 25 år til neste stortingsmelding kommer?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Trass i arbeid mot vold og trusler, var det stadig hendelser. Nå prøver akuttmottaket noe nytt

Flere fødetilbud med mindre enn én fødsel i uken i fjor – Spekter-leder svært kritisk til ressursbruken