Samhandling, organisering og kompetanse i akuttmottakene

LARS PETTER BJØRNSEN,
overlege ved Akuttmedisinsk fagavdeling, St. Olavs Hospital
ODDVAR ULEBERG,
Overlege ved Akuttmedisinsk fagavdeling, St. Olavs Hospital
Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger frem en mer effektiv drift av helse- og omsorgssektoren i Norge. Samhandlings-reformen (1) legger kursen og den nye nasjonale helse- og omsorgsplanen (2) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv og adekvat pasientbehandling.
Reformen fokuserer på forebyggende helse, bedre samarbeid i helsetjenesten og styrking av de spesialiserte fagmiljøene. Ut ifra et akuttmedisinsk perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten skal få mer effektiv diagnostikk og behandling i akuttmottaket.
ORGANISERING. Helsetilsynet fant ved tilsyn i 2007 at mange pasienter opplevde uforsvarlig behandling og lange ventetider ved norske akuttmottak (3). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er organisert på, men også på grunn av manglende breddekompetanse innen akuttmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig opplæring eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse.
Lite er endret siden tilsynet i 2007, noe som skyldes at man har beholdt samme struktur og ansvarsfordeling i akuttmottakene. Behandlingsrutiner og prosedyrer er fragmenterte og bestemmes av ulike spesialiteter. I enkelte tilfeller kan samme tilstand bli behandlet forskjellig avhengig av hvilken spesialitet som får ansvaret.

FRA FORDELING TIL BEHANDLING. En felles faglig plattform på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrener vil være viktig for å sikre kunnskapsbasert praksis og gjennomføring av samhandlingsreformen i akuttmottaket. Det bør også legges til rette for økt mulighet for diagnostikk og behandling i akuttmottaket slik at flest mulig kan bli ferdigbehandlet i akuttmottaket. Målet bør være å utvikle akuttmottaket fra en fordelingssentral til en behandlende enhet.
En helhetlig utdanning og organisering av akuttmottaket er allerede etablert i våre naboland og har vist en positiv innvirkning på kapasitet og pasientflyt. Erfarne leger med akuttmedisinsk breddekompetanse kan bidra til å forvalte kapasiteten for øyeblikkelig hjelp ved landets akuttmottak på en bedre måte.

UTILSTREKKELIG. Norske akuttmottak fungerer ikke optimalt og det er behov for å øke den faglige kompetansen for å tilfredsstille kravene i samhandlingsreformen (1). Forsvarlig pasientbehandling må sikres gjennom samhandling mellom akuttmottaket og øvrige kliniske avdelinger i sykehusene.
Behandlende leger i akuttmottaket er hovedsakelig organisert i andre kliniske avdelinger, ikke i akuttmottaket. Dette forsterker behovet for tydelige styrings- og rapporteringslinjer.
Vi vet at med dagens ordning er pasientbehandlingen ofte uforsvarlig og utilstrekkelig (3). I tillegg er ofte helsepersonellets kompetanse inadekvat og pasientens behandling blir ikke enhetlig.

FREMTIDENS AKUTTMOTTAK. Det er krav om at spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et kompetanseområde i akuttmedisin for leger (2). Dette vil være et steg i riktig retning mot fremtidens akuttmottak. Vi mener dette kan løse problemer som rekruttering, kvalitetssikring, målrettet utdanning og veiledning av yngre leger.
Når nye leger med varierende kompetanse og erfaring er første lege som møter pasienten, må virksomheten sikre kompetansen ved systematisk opplæring i akuttmottaket. Noe av kritikken har gått på at leger i ulike utdanningsstillinger får mindre erfaring dersom det vil være akuttmedisinske leger som tar seg av pasientbehandling i mottaket. Vi mener derimot at dette vil styrke deres akuttmedisinske utdanning gjennom bedre veiledning og oppfølging utført av erfaren lege i akuttmottaket.

NØDVENDIG. Samhandlingsreformen setter høye krav til effektivitet, kompetanse og tverrfaglig samarbeid i akuttmottaket. Vi mener at ved å etablere akuttmedisin som et kompetanseområde og innføre leger i akuttmottaket med akuttmedisinsk erfaring, kan man oppnå økt faglig tyngde og identitet. Dette vil også bidra til en lettere utvikling og gjennomføring av både faglige og strukturelle endringer i samsvar med Samhandlingsreformen.
Vi mener regjeringens beslutning om å vurdere akuttmedisin som et eget kompetanseområde, er korrekt - og et nødvendig skritt mot å få utdannet fremtidens akuttmedisinere. n
 
Referanser:
1) St.meld.nr 47: Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid.: Helse- og omsorgsdepartementet; (2008-2009)
2) St.meld.nr 16: Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Helse- og omsorgsdepartementet; (2010-2011)
3) Helsetilsynet. «MENS VI VENTER ...» - forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Rapport fra Helsetilsynet. 2008;2.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2011