Kritisk til Kunnskapssenterets meldeordning

– Den påståtte økningen i meldinger til Kunnskapssenteret om pasientskader i sykehusene er bare tilsynelatende, sier pasientsikkerhetsleder ved OUS.

Publisert

Anders Baalsrud, leder for stab Pasientsikkerhet ved Oslo Universitetssykehus (OUS), reagerer på Kunnskapssenterets uttalelse om at omfanget av meldinger om pasientskade i sykehusene har økt etter omleggingen av meldeordningen. 
"Femdobling"
Kunnskapssenteret sa nylig at det har vært en nærmere femdobling i antallet meldinger, sammenlignet med antall meldinger som kom til meldesentralen driftet av Statens helsetilsyn.
Det var 1. juli i fjor at det ble innført en ny meldeordning. Meldesystemet ble overført til Kunnskapssenteret fra Statens helsetilsyn og endret.
– Økningen i antallet meldinger er ventet fordi vi antok at det var en underrapportering av uønskede hendelser, sa Øystein Flesland, seksjonsleder ved Kunnskapssenteret på deres hjemmesider nylig.
Anders Baalsrud mener den påståtte økningen bare er tilsynelatende, og i stor grad kun teknisk:
– For det første skjer meldingen nå mer automatisk og innebærer mindre byråkrati og terskler rent administrativt. Men enda viktigere er det at at meldinger før og etter omleggingen ikke kan sammenlignes fordi de trekkes ut av sykehusenes avvikssystemer på ulike tidspunkter i sykehusenes egen vurdering av hendelsene, sier Balsrud.
–  Meldingene vi i dag sender til Kunnskapssenteret, sendes ganske umiddelbart etter hendelsen der melderen selv mener at hendelsen er alvorlig. I den gamle ordningen meldte vi derimot hendelser til Fylkesmannen og/eller  Helsetilsynet, og gjerne flere uker etter hendelsen.  Dette var etter at hendelsene var analysert og gjennomgått tverrfaglig i kvalitetsutvalgene, noe som ofte medførte at alvorlighetsgraden ble endret- og som oftest redusert, sier han.
- Ses på som mer alvorlige
Erfaringen vi har gjort etter mange år med registreringer av hendelser i helsetjenesten, er at de ofte i starten ses på som mer alvorlige enn de i realiteten er.
– Vi mener at dette er en avgjørende forklaring på at Kunnskapssenteret mottar flere meldinger enn Helsetilsynet gjorde, og at økningen derfor er tilsynelatende og ikke reell, sier Baalsrud.
- Karakteristikken desinformasjon nærliggende
– Når Kunnskapssenteret videre påberoper seg at denne - tilsynelatende- økningen skyldes at meldingene er sanksjonsfrie og dermed oppleves tryggere av personalet, er karakteristikken desinformasjon nærliggende, sier han.
– Vi ser ingen økning i avviksmeldinger hos oss i forbindelse med omleggingen av ordningen. Men det kunne ha vært interessant å evaluere i hvilken grad den nye meldeordningen har påvirket meldekulturen i sykehusene, sier Baalsrud.

Og videre:
– Jeg er kjent med at man ved noen sykehus har registrert en økning i meldinger, for eksempel ved Helse Bergen, men det dreier seg ikke om store endringer - og i hvert fall ikke en femdobling. Jeg er også kjent med at det har vært skepsis mot den nye meldeordningen ved noen sykehus. 
– Det er svært viktig at Kunnskapssenteret bringer dokumenterbar og korrekt informasjon om disse sakene, som er på dagsorden i media og i helsepolitikken for tiden - avslutter han.
– En høyst reell økning
Øystein Flesland, seksjonsleder ved Kunnskapssenteret, sier økningen er høyst reell.
– Et mål med den nye meldeordningen var å få flere meldinger nasjonalt og raskere saksbehandling i helseforetakene. Økningen i antallet meldinger som sendes til den nasjonale meldeordningen, er høyst reell, og ønsket.
Økningen betyr ikke at norske pasienter opplever flere uønskede hendelser - eller flere pasientskader enn tidligere, understreker Øystein Flesland.
–  Ved å få inn flere meldinger, øker sannsynligheten for å få inn meldinger om hendelsestyper som er nye og uventede, og som vi kan lære noe av. Meldingene kommer også inn mye raskere etter hendelsen enn tidligere. Det er positivt. Med raskere saksbehandling i sykehusene blir hendelser vurdert mens de involverte fortsatt har hendelsen friskt i minne, sier han.
- Vil ta tid
Flesland sier det nok vil ta lengre tid å øke antallet meldinger internt i helseforetakene, og at foretakene i stor grad må ta ansvaret for denne jobben selv – men vi kan hjelpe, sier Flesland.
- Vi gleder oss imidlertid over tallene fra Helse Vest, og av deres vurdering om at den nye meldeordningen kan være noe av forklaringen til denne gledelige utviklingen.
– Hvis Baalsrud er bekymret for at vi skal gi meldingene feil alvorlighetsgrad fordi meldingene kommer til oss direkte fra helsepersonellet, og ikke via en kvalitetsavdeling, kan jeg berolige ham med at vi gjerne tar imot nye opplysninger som kommer frem under sykehusets saksbehandling.
– Og også at vi har gjort det mulig å la meldere se resultatene av vår klassifikasjon, slik at de eventuelt kan korrigere oss før meldingene brukes i analyser.

– Kunnskapssenteret mottar meldinger om alvorlig pasientskade og om hendelser som kunne ha ført til alvorlig skade. Ut fra det vi kan lese ut av rapportene fra Meldesentralen i Helsetilsynet om meldinger mottatt før omleggingen, ser det ut til at vi får flere meldinger om hendelser som kunne ha ført til mer betydelig skade enn det Meldesentralen i Helsetilsynet fikk.
–  Dette er positivt. Det er lettere å lære av hendelser der ingen ble skadet fordi det er lettere å snakke om og analysere slike hendelser. Et annet viktig poeng er at i slike saker kan man noen ganger også lære hvorfor det ikke gikk galt, og det er veldig viktig læring.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Ikke feilsitert
Kunnskapssenteret hevder også de ser «en klar tendens til endring i meldingsmønsteret ved at omfanget av meldinger som ikke har medført betydelig pasientskade har økt».
Baalsrud sier han tar høyde for at Flesland er blitt feilsitert på Kunnskapssenterets side, og legger til:

– Kunnskapssenteret mottar jo først og fremst meldinger om alvorlige skader - og ville neppe uttale seg om skader som ikke har medført betydelig pasientskade. I så fall er oppslaget på nettsiden enda mer kritikkverdig. De ikke-alvorlige meldingene er det bare sykehusene selv som ser.
Flesland sier han ikke er feilsitert:
–  Kunnskapssenteret mottar meldinger om alvorlig pasientskade og om hendelser som kunne ha ført til alvorlig skade. Ut fra det vi kan lese ut av rapportene fra Meldesentralen i Helsetilsynet om meldinger mottatt før omleggingen, ser det ut til at vi får flere meldinger om hendelser som kunne ha ført til betydelig skade enn det Meldesentralen i Helsetilsynet fikk. Dette er positivt. Det er lettere å lære av hendelser der ingen ble skadet fordi det er lettere å snakke om og analysere slike hendelser. Et annet viktig poeng er at i slike saker kan man noen ganger også lære hvorfor det ikke gikk galt, og det er veldig viktig læring, sier Flesland.

Powered by Labrador CMS