Fikk ekstra informasjon om årsak til krybbedød
De første dataene etter innføringen av dødsstedsundersøkelser i Norge viser at disse gir ekstra informasjon om risikofaktorer for krybbedød.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dødsundersøkelsesteamet utførte i fjor 19 dødsstedsundersøkelser i tilfeller der barn døde brått og uventet.
Ordningen med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen null til og med tre år trådte i kraft høsten 2010. Nå foreligger data fra dødsstedsundersøkelsene som ble utført det første året. Målet er å få sikrere informasjon om hvorfor barna døde.
Totalt døde 38 barn i denne aldersgruppen på en plutselig og uventet måte. 19 av dem døde i krybbedød.
Risikofaktorer
Seks av barna døde på sykehus, og i seks av sakene åpnet politiet etterforskning. Fire av disse sakene er nå henlagt. Politiet etterforsker fremdeles de to siste sakene.
- Vi finner informasjon om de typiske risikofaktorene. Vi forsøker å få et generelt inntrykk av familien og hjemmet, og vi ser etter forklaringer på dødsårsaken. Ved hjelp av en dukke foretar vi en rekonstruksjon i omgivelsene der barnet døde, og vi bygger videre på hva vi fant under obduksjonen av barnet. Slik sett beveger vi oss mellom politietterforskning og helsevesen, sier jurist og koordinator for ordningen, Lillian Bøylestad ved Folkehelseinstituttet.
Foreldrene alltid til stede
- Rekonstruksjonen gir et bilde på hvordan barnet ble lagt i sengen for eksempel. Vi sammenholder data i de ulike sakene, ser etter fellesnevnere og om noe går igjen. Foreldrene er alltid til stede under rekonstruksjonen. I starten synes de fleste foreldrene dette er noe vanskelig, men etter hvert går det greit, og foreldrene får alltid beskjed om at vi har med en dukke, sier hun.
- Anslagsvis kan vi si at vi har fått ekstra informasjon om risikofaktorer for krybbedød i 50 prosent av sakene, når det gjelder saker fra Sørøst-Norge. Dette er for eksempel informasjon om barnets liggestilling, om det har vært samsoving, hvorvidt barnet har vært syk, om det har vært utsatt for passiv røyking og andre risikofaktorer.
Rettsmedisinsk samarbeid
Politiet bestemmer som hovedregel etter obduksjonen hvorvidt det er grunnlag for mistanke om noe straffbart eller ikke. Da går dødsfallene inn i et såkalt helsespor - eller politispor. Gruppen samarbeider med de rettsmedisinske sentrene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Ingen kan takke nei til obduksjon av sitt barn. Legen melder fra til politiet om et unaturlig dødsfall og politiet begjærer obduksjon. Dersom politiet ikke finner grunnlag for etterforskning, får foreldrene tilbud om dødsstedsundersøkelse.
Det er sykehuset der barnet blir mottatt, som vil orientere foreldrene eller omsorgspersonene skriftlig og muntlig om tilbudet om frivillig dødsstedsundersøkelse. Dersom familien aksepterer tilbudet, varsler sykehuset dødsstedsundersøkelsesteamet.
Dagens Medisin 11/2013