Feil bruk av tallene

– Å fastslå at 60 prosent av dødsfallene ved Kongsvinger sykehus kunne ha vært forebygget, blir ikke korrekt, sier Anne-Grete Skjellanger, leder for Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ENGSTELSE: – Jeg er redd for at sykehus i fremtiden skal bli engstelige for å bruke denne metoden, sier Anne-Grete Skjellanger, leder for Pasientsikkerhetsprogrammet.

Hun er bekymret over hvordan mediene har fremstilt tallene.
– Jeg er redd for at sykehus i fremtiden skal bli engstelige for å bruke denne metoden. Det er ikke hensiktsmessig å bruke tallene på denne måten. Metoden er utviklet for å finne mønstre knyttet til risiko, sier Skjellanger.


Sier ikke noe om pasientsikkerheten
Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7» er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. En bredt sammensatt styringsgruppe, ledet av helsedirektøren, har ansvaret for alle sentrale beslutninger i programmet. Sekretariatet står for daglig drift og er fra 1. juli 2014 plassert i Helsedirektoratet.
– Noen grupper vil være strenge når de kategoriserer dødsfall som «mulig forebyggbare», andre inkluderende. Jeg vil si at antallet som faller inn i denne kategorien, ikke sier noe om pasientsikkerheten generelt ved det aktuelle sykehuset.
Hun sier metoden kun skal brukes for å finne forbedringsområder.
– Den skal ikke brukes for å dokumentere forebyggbare dødsfall, det har vi andre metoder til.
Skjønnsmessig
– Fylkeslegen har gått hardt ut i et brev til sykehuset, på bakgrunn av andelen av mulig forebyggbare dødsfall. Er det grunnlag for det?
– Jeg kjenner ikke til fylkeslegens behandling av denne saken og kan kun uttale meg om metoden. Man kan ikke si at disse tallene viser dokumenterte forebyggbare dødsfall. Dette er kun et skjønnsmessig tall, sier Skjellanger.
Hun sier at det i et forbedringsperspektiv er viktig å ha lav terskel for å kategorisere dødsfall som «mulig forebyggbare»: – Slik kan man se om det er noe mønster som gjentar seg i dødsfallene, for eksempel om pasienter systematisk blir lagt på feil avdeling eller om man behandler blodforgiftning tidlig nok.
Uheldig for sykehuset
Hun synes det er synd at Kongsvinger sykehus nå får dette negative fokuset for sitt viktige arbeid.
– Det er uheldig for sykehuset, de har gjort dette ut ifra en god hensikt. Den eneste måten å bli bedre på, er å kartlegge status og finne forbedringsområder. Jeg håper og tror at helsepersonell ved andre sykehus ikke blir skremt fra å gjøre lignende undersøkelser.
Hun synes tiltakene som nå er satt i gang ved Kongsvinger sykehus, er gode: – Det er arbeidet med å innføre disse tiltakene som vil være viktig, sier Skjellanger.

Powered by Labrador CMS