Somatisk syk etter vold

Mens kvinner som ikke har blitt utsatt for vold, i gjennomsnitt rapporterer 1,8 somatiske symptomer, er tilsvarende tall på 4,8 for kvinner som har opplevd tre eller flere episoder av fysisk vold det siste året. Ofre for både fysisk og seksualisert vold rapporterer seks symptomer.
Somatisk sykdom forekommer også opptil fire ganger så hyppig hos kvinner som har vært utsatt for fysisk vold enn i en normalbefolkning av kvinner. Eksempler på sykdom er høyt blodtrykk, astma, migrene, diabetes, kreft, hyper-/hypothyreoidisme samt organspesifikke sykdommer som hjerte- og karsykdommer samt sykdommer i nyrer eller urinveier.
Uavhengig av psykisk helse
Effekten av vold på kvinners helse var uavhengig av depresjon og sosiodemografiske faktorer. - Vi ble overrasket over at effekten var så sterk også når vi korrigerte for mental helse, sier førsteforfatter, forsker og dr.med. Malin Eberhard-Gran ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.
Funnene er hentet fra en norsk undersøkelse, der 2700 kvinner i alderen 18-40 år har svart på spørreskjema. 18 prosent av dem oppga at de hadde vært utsatt for fysisk vold som voksne - og fire prosent i løpet av siste året.
Dose-responskurve
Det var en klar sammenheng mellom antallet voldsepisoder og sykelighet.
- Det interessante var at jo flere episoder kvinnene hadde opplevd, desto flere ulike, kroppslige symptomer og sykdommer rapporterte de. Våre resultater tyder på at dårlig psykisk helse ikke forklarer hele effekten av vold på fysisk helse. Det kan se ut til at det skjer noe i kroppen vi ikke helt skjønner når kvinner lever med kontinuerlig stress og redsel for å bli utsatt for vold, sier Malin Eberhard-Gran.
Studien er nylig publisert i Journal of General Internal Medicine. Medforfattere er Berit Schei og Anne Eskild.
Ikke overrasket
Anna Luise Kirkengen er spesialist i allmennmedisin, har mer enn 30 års erfaring som allmennlege og har forsket på helsekonsekvenser av overgrepserfaring. Hun er absolutt ikke overrasket over resultatene.
- Vår oppfatning om at voldserfaringer - ut over de konkrete fysiske skadene - bare berører et menneske psykisk, er helt feil, og det er ikke underlig at slike opplevelser kommer til uttrykk som sykdom, mener Kirkengen. Hun er professor II ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU og seniorforsker ved Senter for helsefremmende arbeid ved Akershus universitetssykehus.
- Erfaringer som er knyttet til overgrep og seksualisert vold, handler om krenkelser av alle aspekter av den menneskelige integritet. De skaker hele mennesket. Den grunnleggende tryggheten i tilværelsen ødelegges. Dette kan føre til en konstant alarmberedskap eller en opplevelse av avmakt, ofte blandet med fortiet eller undertrykket raseri. Slik beredskap, avmakt eller raseri påvirker kroppens funksjoner helt ned på cellenivå i både sentralnervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet, sier Kirkengen.
Uholdbart skille
- Overser legene de fysiske symptomene hos ofre for vold?
- Vi behøver ikke å lete etter symptomene, de presenteres som regel, men misbrukte og mishandlede kvinners erfaringer blir som regel ikke i satt i sammenheng med tegn på somatisk sykdom. Vold resulterer i så komplekse sykdomsbilder at det ikke er holdbart å tolke eller diagnostisere dem ut fra medisinens todelte diagnosesystem, som skiller mellom somatisk og psykiatrisk sykdom, fremholder Kirkengen.
Når det gjelder dose-respons-effekten, viser hun til at også annen forskning har funnet det samme. - Heller ikke denne sammenhengen er uventet. Forskning har sett det samme ved traumer i barndommen og forekomst av alvorlig sykdom i mange årtier etterpå, sier Anna Luise Kirkengen.
Dagens Medisin 25/07