
Lungekreftscreening kan bli mange år forsinket uten politiske grep
Den nye kreftstrategien kan bli innført helt fram til 2035, men det haster å få på plass et screeningprogram for lungekreft nå. Tid koster menneskeliv.
Helseminister Jan Christian Vestre gir nytt håp i den nasjonale kreftstrategien med løftet om et nasjonalt screeningprogram for lungekreft. Initiativet er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets ekspertgruppe, som foreslår screening av personer mellom 50 og 79 år med høy risiko. Lungekreft tar årlig over 3000 liv i Norge, og tidlig oppdagelse gjennom systematisk screening kan bli nøkkelen til å redde mange av dem.
Den nye kreftstrategien kan bli innført helt fram til 2035, men det haster å få på plass et screeningprogram for lungekreft. Ti års venting er uakseptabelt når hundrevis av liv går tapt hvert år. Med en forventet økning i antall lungekrefttilfeller i tiden fremover, før røyketallene forhåpentligvis bidrar til en nedgang, er potensialet for å redde liv gjennom screening størst akkurat nå. Hvert øyeblikk teller.
Ti års venting er uakseptabelt når hundrevis av liv går tapt hvert år.
Etter alle solemerker får vi en anbefaling fra Helsedirektoratet om et nytt nasjonalt program for lungekreftscreening. Utfordringen er at direktoratets rapport og anbefaling leveres våren 2026, for sent til å inngå i vurderingene under regjeringens budsjettkonferanse i mars 2026, hvor rammene for statsbudsjettet 2027 settes. Da vil en beslutning om oppstart av et screeningprogram for lungekreft tidligst kunne skje i 2028. For å unngå forsinkelser, må regjeringen derfor ta ned flere av barrierene for en rask og vellykket oppstart av programmet allerede nå, ved å sørge for tilstrekkelig kapasitet og prioritet i helseforvaltningen, og ved å øke radiolog- og CT-kapasiteten.
Utredning og tidsbruk
Nasjonale screeningprogrammer krever et grundig forarbeid, og det tar tid. I 2019 varslet daværende helseminister Bent Høie at Helsedirektoratet skulle utrede lungekreftscreening. Det tok likevel fem år før arbeidet ble påbegynt, noe som skyldes en kombinasjon av manglende kapasitet i helseforvaltningen og lav politisk prioritet av en stigmatisert pasientgruppe. Vi forventer nå tydelige oppdrag og tilstrekkelige ressurser i helseforvaltningen, slik at utredningsarbeidet kan ferdigstilles så raskt som mulig. Tid koster menneskeliv.
Manglende kapasitet kan bli en flaskehals
Helsetjenestens pressede ressurssituasjon er en betydelig utfordring. Men Helsedirektoratets ekspertgruppe peker på at lungekreftscreening kun vil kreve en beskjeden økning i antall radiologer. Det er avgjørende å huske at tidlig diagnostisering reduserer behovet for langt mer ressurskrevende onkologisk behandling i senere stadier, noe som på sikt frigjør både tid og kapasitet. Pasienter diagnostisert tidligere vil dessuten kunne kureres for sin lungekreft-sykdom, noe som vil kunne ha en vesentlig samfunnsøkonomisk effekt.
Regjeringen kan ikke lenger utsette en betydelig styrking av radiolog- og CT-kapasiteten. Dette er viktig, for å sikre at lungekreftscreening ikke går på bekostning av andre pasientgruppers behov. Kapasitetsbehovet er et politisk ansvar, og en avgjørende forutsetning for en effektiv innføring av screening. Radiologi- og utredningskapasitet er ikke bare et premiss for å lykkes med screeningprogrammet. Det er også i tråd med prioriteringsmeldingen som nylig ble lagt frem, hvor tiltak som sparer helsepersonell skal prioriteres. I høringen av prioriteringsmeldingen peker Norsk Radiografforbund nettopp på behovet for tilpasset utdanning, økt CT-kapasitet og god oppgavedeling i helsetjenestene som utslagsgivende for å skape en mer bærekraftig tjeneste, og å kunne legge til rette for bruk av ny teknologi som kan spare helsepersonell.
Vi vet hva som må til
Om vi venter med å forberede helsevesenet på lungekreftscreening til all politisk behandling er fullført, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Vi vet at screening kommer, og vi kjenner allerede mange av barrierene som kan forsinke en vellykket implementering. Derfor oppfordrer vi politikerne til, allerede nå, å:
- Prioritere tilstrekkelige ressurser i helseforvaltningen, og sørge for rask fremdrift. Beslutningene må følges opp med konkret handling. Forsinkelser fremover fører til at liv går tapt. Det er unødvendig.
- Styrke CT- og radiologkapasiteten, for å sikre at helsevesenet er rustet til å gjennomføre lungekreftscreening på en bærekraftig måte.