- SLV truer rettssikkerheten

Legemiddelindustrien har klaget Statens legemiddelverk (SLV) inn for Sivilombudsmannen. Industrien mener SLV handler i strid med regelverket - og at dette er et grovt inngrep i rettssikkerheten for legemiddelbedriftene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Sivilombudsmannen har bestemt seg for å behandle saken, noe Legemiddelindustriforeningen (LMI) er glad for.

- Det viser jo at saken er tilstrekkelig interessant til at de vil gå videre med den, sier administrerende direktør Pål Christian Roland i LMI.

En huskelapp
Bakgrunnen for saken er at Schering Norge i fjor høst meldte at p-pillen Trionetta ville bli tatt av markedet 1. januar 2007. I den forbindelse lagde firmaet en huskelapp om at p-pillen ville bli erstattet av nyere og mer moderne legemidler - uten firmalogo eller opplysninger om firmaets nye p-pille. Denne skulle deles ut til brukere med en anmodning om å oppsøke lege/helsesøster for resept på nytt legemiddel.

Legemiddelverket likte dette dårlig og ba firmaet stanse bruken av huskelappen, fordi dette ble ansett som reklame for reseptpliktig legemiddel rettet mot allmennheten. Schering fikk ikke mulighet til å komme med sitt syn i saken eller påklage vedtaket.

Lukket prosess
- En prosess som hindrer firmaene fra å redegjøre for sitt syn, er ikke tilstrekkelig åpen, sier Roland. Han har ingen problemer med at Legemiddelverket er aktive på reklameområdet, men mener det må gjøres på en ryddigere måte.

Stridens kjerne er måten Legemiddelverket håndterer sakene på når de uttaler seg om hvorvidt et reklamefremstøt er lovlig eller ikke. Legemiddelverket mener at disse uttalelsene er fortolkninger av reklamevedtektene, og derfor ikke er enkeltvedtak.

- Vi anser vurderingene som tolkninger av reklamereglene, sier jurist Hilde Holme i Legemiddelverket. Det vil si at det ikke er et enkeltvedtak i forhold til forvaltningsloven og kan ikke påklages til overordnet forvaltningsorgan.

Krever forhåndsvarsel
- Den argumentasjonen Legemiddelverket anfører for sitt syn, utgjør et grovt inngrep i rettssikkerheten, skriver Roland i sin klage til Sivilombudsmannen. Dersom LMI har rett i at sakene er enkeltvedtak, betyr det at disse skal forhåndsvarsles, noe som gir det aktuelle legemiddelfirma mulighet til å fremme sine synspunkter. Det vil også innebære ankemuligheter.

Et annet eksempel der LMI mener Legemiddelverket tolker regelverket feil, er når legemidler settes på byttelisten. I dag fatter Legemiddelverket et vedtak når legemidler tas med i ordningen uten at firmaet blir hørt i forkant.

- Beslutningen om å sette legemidler på byttelisten, bør etter vår mening være et enkeltvedtak. På den måten vil prosessen bli åpen og det vil være muligheter å følge saksgangen, sier Roland.

Dagens Medisin 04/07

Powered by Labrador CMS