Slår alarm om tilbudet til smertepasienter i Nord-Norge

I et brev til Helse Nord skriver utvalget også at nedleggelsen har ført til en sterk økning i antallet henvisninger til smerteklinikken ved Universitetetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– I praksis innebærer det en dobling av pasientgrunnlaget for smerteklinikken ved UNN uten at det er tilført ressurser for å kunne håndtere dette, skriver AU Smerte – arbeidsutvalget for videreutvikling av behandlingstilbudet til pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

Utvalget, som ble etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2020, mener dessuten at konsekvensene av stengingen ikke er godt nok undersøkt.

– Vi erfarer at denne nedleggelsen av tilbudet ved NLSH (Nordlandssykehuset, red.anm.) er gjennomført uten at risiko er tilstrekkelig vurdert, både i fagmiljø og i Helse Nord, skriver de.

Avisa Nordland omtalte brevet først.

Bryter tidsfrister

I brevet hevdes det at svært syke pasienter ikke får den hjelpen de har behov for.

– Det er svært alvorlig når pasientforeningen (FFKS) rapporterer om at de blir kontaktet av fortvilte pasienter i ferd med å gjøre slutt på eget liv grunnet opplevd håpløshet og mangel på hjelp, skriver utvalget.

Utvalget påpeker også at situasjonen fører til fristbrudd ved UNN.

– Med økt pasienttilfang kan ikke lovpålagte tidsfrister for vurdering av rett til helsehjelp og frister for start helsehjelp overholdes, skriver de.

Psykologer takket nei

I en e-post til Dagens Medisin, skriver klinikksjef ved Kirurgisk klinikk hos Nordlandssykehuset Gunn-Hege Valøy at grunnen til at smerteklinikken ble nedlagt i 2021, blant annet var at sykehuset ikke lyktes med å ansette en psykolog.

– Fra mars 2021 var smerteklinikken uten psykolog. Psykologstillingen ble utlyst to ganger og tre psykologer fikk tilbud, men alle takket nei. Bemanningsmessig opplevde smerteklinikken flere endringer ved at også andre sentrale ansatte av ulike årsaker har sluttet, skriver hun.

Dagens Medisin har spurt fagdirektør i Helse Nord Geir Tollåli om han vil kommentere utvalgets påstand om at nedleggelsen av tilbudet er gjennomført uten at risiko er tilstrekkelig vurdert.

Tollåli svarer følgende skriftlig:

– Vi er i dialog med både UNN og Nordlandssykehuset. Det grunnleggende problemet er tilgang på kvalifisert personell til disse spesielle stillingene.

Vurderer nytt tilbud

Valøy skriver at sykehuset nå vurderer hvordan smertepasienter kan gis et bedre tilbud.

– Nordlandssykehuset vil i løpet av første halvdel av året sette i gang et arbeid med å se på muligheten for å etablere et omforent pasientforløp i foretaket, på tvers av de ulike tilbudene som gis i dag for pasienter med ulike smertetilstander, skriver hun.

Valøy poengterer at sykehuset gir smertepasientene et tilbud, men at dette ikke oppfyller kravene som stilles til smerteklinikker.

– Nordlandssykehuset har tilbud til pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander ved enhetene Helse i arbeid og Fysikalsk medisinsk rehabilitering. Fysikalsk medisinsk rehabilitering (FMR) har fokus på smertetilstander knyttet til muskel- og skjelettapparatet der man også ser funksjonstap. Helse i arbeid er et tilbud om rask avklaring av vanlige helseplager knyttet til muskel/skjelett og vanlige psykiske plager, skriver hun.

Smerteteamet som ble etablert ved kirurgisk poliklinikk består av en sykepleier og en anestesilege.

UNN kan øke kapasiteten

Avdelingsleder ved Smerteavdelingen i Tromsø Tone Elise Westgaard, representerer Helse Nord i utvalget som har sendt brevet.

Hun sier til Dagens Medisin at dersom det er umulig å rekruttere riktig personell til Nordlandssykehuset, mener hun at klinikken ved UNN kunne blitt styrket.

– Vi har aldri hatt problemer med å rekruttere fagfolk til vårt miljø. Hadde vi fått en forespørsel om å øke kapasiteten og fått tilført stillinger, kunne vi gjort det, sier hun.

Westgaard sier også at hvis fagmiljøet hadde blitt sentralisert til Tromsø, ville det gitt klare ulemper for pasientene. Samtidig ser hun fordeler med større fagmiljøer.

– Pasientene får en lang reisevei om de skal komme til oss, men det spørs jo om man klarer å bygge opp et godt fagmiljø i Bodø igjen. Der var de bare en fra hver profesjon, og det er sårbart. Vi har tre fra hver profesjon, poengterer hun.

Hun sier videre at etter at Helsedirektoratets veileder kom, er alle helseforetakene forpliktet til å gi smertepasienter et tilstrekkelig tilbud. Hvis det ikke er gjennomførbart, ansees det som bedre å samle ressursene i færre og større smerteenheter.

Ifølge veilederen skal alle smerteklinikker ha helsepersonell fra minst tre profesjoner, og det skal være psykolog eller psykiatrisk spesialist representert.

Fagdirektør i Helse Nord Geir Tollåli er gjort kjent med innspillene til Westgaard, men han har ikke hatt anledning til å kommentere dem torsdag.