Karita Bekkemellems blogg

Skomakerens barn

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Denne måneden bruker statsminister Jens Stoltenberg både nyttårstalen og toppmøtet med Bill Gates til å snakke om vaksiner til barn. Her hjemme må vi imidlertid se langt etter nye barnevaksiner som ekspertene anbefaler.

Ordtaket som forteller at skomakerens barn ikke har sko ser dessverre ut til å passe godt på regjeringens prioritering av nye vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet.

I sin nyttårstale 1. januar skrøt statsministeren av at Norge gjennom mange år har vært en pådriver for livsviktige medisiner, og understrekte at bruk av vaksiner har gitt «svimlende gode» resultater.

I dag møter Stoltenberg Microsoft-gründer Bill Gates, som leder verdens største private stiftelse. I deres offentlige samtale om internasjonal helse er fokuset på vaksiner og reduksjon av mødre- og barnedødelighet.

Samtidig har det de siste ukene vært fokus på norske barn som ikke får en vaksine mot rotavirus som de fleste eksperter mener de bør få. Hvert år forårsaker viruset den mest alvorlige formen for omgangssyke, noe som medfører 7.000 legebesøk og 900 små barn innlagt på sykehus. Mange av disse innleggelsene skjer på samme tid som influensainnleggelsene på norske sykehus topper seg.

Viruset er svært smittsomt, rammer alle barn én eller flere ganger før de fyller fem, og kan være livstruende dersom man ikke får behandling. I fjor sommer døde en ettåring som følge av rotavirusinfeksjon, og det til og med på AHUS, ett av Europas mest moderne sykehus.

Rotavirusvaksinen er godt utprøvd og regnes som trygg. I dag brukes den i blant annet USA, Belgia, Østerrike og Luxemburg, mens Storbritannia er rett rundt hjørnet. Eksperter ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har etter fem års vurdering kommet frem til at vaksinen også bør inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Ett hovedargument er at det reduserer antall sykehusinnleggelser med 80 prosent. I tillegg reduserer man køer ved legekontorene og sparer store ressurser ved at mange arbeidende foreldre slipper å være hjemme med syke barn.

Og da har vi ennå ikke begynt å snakke om lidelsene barna må gjennom.

Beregninger viser at det er svært god samfunnsøkonomi i en slik vaksine, og at det vil gi store besparelser allerede det tredje året etter innføring i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er på ingen måte en ny kostnad - vi bruker allerede store summer på å behandle til dels alvorlig syke barn på sykehus. Spørsmålet er om vi skal spare penger ved å satse på forebygging i stedet?

Saken ligger på regjeringens bord etter at Prioriteringsrådet i fjor sommer mente at sykdommen ikke var alvorlig nok til å komme med i barnevaksinasjonsprogrammet. De begrunnet det med at en godt utbygd helsetjeneste sikrer at sykdommen sjeldent er dødelig i Norge.

Jeg har vanskelig for å se at 30.000 smittede barn, 7.000 legebesøk, 900 sykehusinnleggelser og ett dødsfall i 2012 ikke skal være alvorlig nok for å ta i bruk en enkel vaksine som gis ved et par dråper i munnen.

Prioriteringsrådet mener foreldrene selv kan betale for vaksinen. Det tror jeg vil medføre at de som har kunnskap og penger vil sikre seg beskyttelse, mens de ressurssvake ikke gjør det.

Det vil i så fall være enda et eksempel på at overordnede prioriteringer gir store utslag i sosial ulikhet i den norske helsetjenesten. Spesialist i barnesykdommer Per Helge Måseide og epidemiolog Preben Aavitsland har i en kronikk i Aftenposten omtalt en innføring av blant annet rotavirusvaksinen som en eventuell utvidet del av barnevaksinasjonsprogrammet betalt av de foresatte, og skriver: "Dermed kan den rødgrønne regjeringen innføre et nytt klasseskille i helsetjenesten fra fødselen av".

Det klinger neppe godt i ørene til en sosialdemokratisk statsminister som gikk til valg på parolen «Alle skal med». Når han nå søker gjenvalg under «Vi tar Norge videre» må det være lov å spørre i hvilken retning.

Ingen skal beskylde Jens Stoltenberg for ikke å gjøre en formidabel innsats for at barn i utviklingsland skal slippe å lide og dø av sykdommer som lett kan unngås ved vaksinasjon, og det må være en fjær i hatten at verdens største private stiftelse vil diskutere vaksineutfordringer med Norge.

I et slikt perspektiv er det imidlertid lett å la seg blende av helseeffektene man oppnår. Da må det være legitimt å minne skomakeren om at også hans egne barn bør være best mulig skodd.

Powered by Labrador CMS