Sigaretter gir luftveisplager hos kvinner
Blant tidligere og nåværende røykere er langt flere kvinner plaget av pipende pust og tungpusthet, astma og hoste, sammenlignet med menn som røykte like mange sigaretter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette viser en undersøkelse som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) har gjennomført. I alt 65.000 spørreskjema ble besvart av folk i aldersgruppen 20-100 år i perioden 1995-97.
- Symptomene på luftveisplager varierer med kjønn, røykevaner og alder. Vi fant en sterk sammenheng mellom sigarettrøyking og luftveisplager. Omkring 30 prosent av de spurte røykte, og undersøkelsen viser at røykere har en doblet risiko for å få luftveisproblemer sammenlignet med ikke-røykerne, opplyser stipendiat Arnulf Langhammer ved Folkehelsa i Verdal. Han har hatt ansvaret for undersøkelsen.
Verst for kvinner
En kvinne som røyker 20 sigaretter hver dag i ti år, har 38 prosent større sjanse til å få pipende og tung pust enn en som ikke røyker. Mannlige røykere med samme røykebelastning har 25 prosent større sjanse for å få slike plager - sammenliknet med ikke-røykende menn. - Det samme gjelder når man ser på risikoen for å ha aktiv astma. En kvinne som røyker 20 sigaretter daglig i ett år, øker risikoen for å ha aktiv astma med tre prosent årlig. For en mann øker risikoen med 1,5 prosent årlig. Dette er enda en grunn for kvinner til å slutte å røyke, mener Langhammer. Studier fra blant annet København viser at røyking hos kvinner påvirker lungefunksjonene og gir økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom (Kols), sammenlignet med menn. Norske kvinner ligger langt oppe på røykestatistikken; bare danske kvinner røyker mer enn oss i verden. Norske menn derimot ligger på en 62.-plass. Ved økning av røykemengden rapporterte langt flere kvinner om symptomer på pipende pust, tungpust, kronisk hoste og astma. - Vi fant flere tilfeller av selvrapportert astma og bruk av astmamedisin enn i tidligere studier i Norge. Blant dem som rapporterte at de hadde hatt astmasymptomer eller fått påvist astma, var kvinnene i flertall. Tidligere røykende kvinner rapporterte om astma oftere enn menn som hadde røykt. Jo høyere sigarettforbruk, desto flere kvinner rapporterte om påvist astma. For menn var det ingen økning i påvist astma når sigarettforbruket økte. Lav terskel for rapportering
Kronisk hoste ble rapportert dobbelt så ofte hos røykere sammenlignet med dem som aldri hadde røykt. Dette gjelder alle aldersgruppene. Ved økt røykmengde og daglig sigarettforbruk økte utbredelsen av hoste. Risikoen for å rapportere et symptom ved økt røykmengde er 50-100 prosent høyere hos kvinner. - Generelt kan det se ut som om kvinner har en lavere terskel for å rapportere slike symptomer sammenlignet med menn, sier Langhammer. Det kan være flere årsaker til at dette skjer. Én kan være at kvinner har mindre diameter på luftveiene enn mennene. Samme reduksjon i diameter for kvinner og menn innebærer dermed en større økning i luftstrøms-motstand hos kvinnen, og dermed flere symptomer. Forutsetter vi at det ikke er forskjell i inhalasjonsmønsteret under røyking hos kvinner og menn, er det i tillegg rimelig å anta at kvinner får i seg en høyere konsentrasjon av gasser og partikler fordi de har mindre lungeflate enn menn. Økt skadeeffekt av nikotin hos kvinner kan også ha sammenheng med anti-østrogeneffekt av nikotin, men det er usikkert hvordan dette påvirker luftveiene. - Det har også vært hevdet at luftveisplager hos kvinner mer er et symptom på den generelle helsesituasjonen - ikke nødvendigvis et spesifikt symptom på lungesykdom som det ofte er hos menn. Dette støttes av at rapporterte lungesymptomer hos kvinner ser ut til å predikere generell nedsatt helse og død i like stor grad som hos menn. Hadde det vært en overrapportering av symptomer, ville vi ha forventet at kvinnene kom bedre ut. Det gjør de altså ikke, sier Langhammer. Flere alvorlig syke
Resultatene fra undersøkelsen indikerer at kvinner er mest utsatt for skadevirkninger av sigarettrøyking. - Dette er spesielt bekymringsfullt når vi tenker på langtidsvirkningene. En høy utbredelse av røyking blant unge kvinner, kombinert med økt følsomhet til tobakksrøyking, vil sannsynligvis bidra til en kraftig økning i alvorlige lungesykdommer hos norske kvinner i årene som kommer. Flere kvinner får kols og lungekreft, fastslår Langhammer. Han har ikke noen løsning på problemet, men antyder at kvinner og menn kanskje trenger ulike strategier når de skal slutte å røyke. - Menn klarer oftere å slutte for godt enn kvinnene makter. Selv om kvinner som regel har et sterkere press fra familie og samfunnet til å slutte å røyke, og gjør det like ofte som menn, begynner de oftere på igjen. Mange kvinner oppgir vektkontroll som viktigste årsak til at de begynner å røyke igjen, sier Langhammer. Studien ble publisert i desemberutgaven av Journal of Epidemiology & Community Health. Opphav:
En kvinne som røyker 20 sigaretter hver dag i ti år, har 38 prosent større sjanse til å få pipende og tung pust enn en som ikke røyker. Mannlige røykere med samme røykebelastning har 25 prosent større sjanse for å få slike plager - sammenliknet med ikke-røykende menn. - Det samme gjelder når man ser på risikoen for å ha aktiv astma. En kvinne som røyker 20 sigaretter daglig i ett år, øker risikoen for å ha aktiv astma med tre prosent årlig. For en mann øker risikoen med 1,5 prosent årlig. Dette er enda en grunn for kvinner til å slutte å røyke, mener Langhammer. Studier fra blant annet København viser at røyking hos kvinner påvirker lungefunksjonene og gir økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom (Kols), sammenlignet med menn. Norske kvinner ligger langt oppe på røykestatistikken; bare danske kvinner røyker mer enn oss i verden. Norske menn derimot ligger på en 62.-plass. Ved økning av røykemengden rapporterte langt flere kvinner om symptomer på pipende pust, tungpust, kronisk hoste og astma. - Vi fant flere tilfeller av selvrapportert astma og bruk av astmamedisin enn i tidligere studier i Norge. Blant dem som rapporterte at de hadde hatt astmasymptomer eller fått påvist astma, var kvinnene i flertall. Tidligere røykende kvinner rapporterte om astma oftere enn menn som hadde røykt. Jo høyere sigarettforbruk, desto flere kvinner rapporterte om påvist astma. For menn var det ingen økning i påvist astma når sigarettforbruket økte. Lav terskel for rapportering
Kronisk hoste ble rapportert dobbelt så ofte hos røykere sammenlignet med dem som aldri hadde røykt. Dette gjelder alle aldersgruppene. Ved økt røykmengde og daglig sigarettforbruk økte utbredelsen av hoste. Risikoen for å rapportere et symptom ved økt røykmengde er 50-100 prosent høyere hos kvinner. - Generelt kan det se ut som om kvinner har en lavere terskel for å rapportere slike symptomer sammenlignet med menn, sier Langhammer. Det kan være flere årsaker til at dette skjer. Én kan være at kvinner har mindre diameter på luftveiene enn mennene. Samme reduksjon i diameter for kvinner og menn innebærer dermed en større økning i luftstrøms-motstand hos kvinnen, og dermed flere symptomer. Forutsetter vi at det ikke er forskjell i inhalasjonsmønsteret under røyking hos kvinner og menn, er det i tillegg rimelig å anta at kvinner får i seg en høyere konsentrasjon av gasser og partikler fordi de har mindre lungeflate enn menn. Økt skadeeffekt av nikotin hos kvinner kan også ha sammenheng med anti-østrogeneffekt av nikotin, men det er usikkert hvordan dette påvirker luftveiene. - Det har også vært hevdet at luftveisplager hos kvinner mer er et symptom på den generelle helsesituasjonen - ikke nødvendigvis et spesifikt symptom på lungesykdom som det ofte er hos menn. Dette støttes av at rapporterte lungesymptomer hos kvinner ser ut til å predikere generell nedsatt helse og død i like stor grad som hos menn. Hadde det vært en overrapportering av symptomer, ville vi ha forventet at kvinnene kom bedre ut. Det gjør de altså ikke, sier Langhammer. Flere alvorlig syke
Resultatene fra undersøkelsen indikerer at kvinner er mest utsatt for skadevirkninger av sigarettrøyking. - Dette er spesielt bekymringsfullt når vi tenker på langtidsvirkningene. En høy utbredelse av røyking blant unge kvinner, kombinert med økt følsomhet til tobakksrøyking, vil sannsynligvis bidra til en kraftig økning i alvorlige lungesykdommer hos norske kvinner i årene som kommer. Flere kvinner får kols og lungekreft, fastslår Langhammer. Han har ikke noen løsning på problemet, men antyder at kvinner og menn kanskje trenger ulike strategier når de skal slutte å røyke. - Menn klarer oftere å slutte for godt enn kvinnene makter. Selv om kvinner som regel har et sterkere press fra familie og samfunnet til å slutte å røyke, og gjør det like ofte som menn, begynner de oftere på igjen. Mange kvinner oppgir vektkontroll som viktigste årsak til at de begynner å røyke igjen, sier Langhammer. Studien ble publisert i desemberutgaven av Journal of Epidemiology & Community Health. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01
Anne-Lise Aakervik
