Sier opp samarbeidsavtale i protest
Noe av det siste Dagfinn Høybråten gjorde som trygdedirektør, var å styrke kontrollene av trygdejuks. Utspillet provoserte mange leger. I protest mot måten trygdekontrollene utføres på, sier lungespesialist Torbjørn Haugen opp sin avtale som samarbeidende spesialist med trygdeetaten.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Tillitsbruddet mellom leger og trygden er slett ikke bare legenes skyld, sier Torbjørn Haugen. Han karakteriserer saksbehandlingen han har blitt utsatt for, som arrogant og inkompetent.
- Før var det hyggelig. Vi hadde møter med trygdekontoret, også her på kontoret, der vi snakket sammen om blant annet takstbruk. - Sånn tenker vi å gjøre det, sa vi, er det greit? Slik oppklarte vi misforståelser. De var hyggelige - og interessert i hva vi gjorde.
Når Torbjørn Haugen nå sier opp samarbeidsavtale med trygdeetaten, er det ikke fordi han er imot økt kontroll av legers oppgjør. Oppsigelsen er en konsekvens av at de tallrike feilene som blir gjort underveis, undergraver tilliten og fører til unødig ressursbruk.
Møtt med rå latter
Lungespesialist Torbjørn Haugen har drevet privat praksis i Oslo siden 1991, siden 1997 ved Klinikk for allergi og lungesykdommer. I 1996 begynte forandringene. Da ble ansvaret for å kontrollere legenes takstbruk flyttet bort fra de lokale trygdekontorene. Fra 1998 overtok et sentralt oppgjørskontor ansvaret. I løpet av disse årene kom problemene. - Plutselig, etter å ha hatt en åpen dialog i årevis, kommer det brev om feilbruk av takster. Takstene det dreide seg om var 501, forstøverapparat, og 507d, reversibilitetstest. Jeg innvendte at regelen om at disse to takstene ikke kunne kombineres, kom inn etter at jeg hadde krevd dem refundert. Jeg kan jo ikke være synsk! Det bare blåste de av, likeså at jeg fikk støtte på høyeste hold i lungelegeforeningen. - Fremmedgjøring, innskyter Thor Arne Grønnerød, spesialist i pediatri og medeier, kom i stedet for den åpne diskusjonen vi tidligere hadde. Da jeg i en aktuell sak påpekte at vi hadde felles mål, nemlig god pasientbehandling, fikk jeg høre at dette var saken uvedkommende, fulgt av rå latter. Senere fikk jeg dette bekreftet skriftlig. Det medisinske grunnlaget for takstbruken anså de for å ligge utenfor deres kompetanseområde. Hvordan kan vi da stole på at vi snakker med en kompetent motpart? Ikke synsk
Etter at oppgjørskontorene overtok, har Grønnerød og Haugen invitert kontrollfolkene til å komme og se på hvordan de driver praksis: - Slik at de kan få et bedre grunnlag for å vurdere saker. - Jeg syntes synd på dem, fortsetter Haugen. De hadde jo ikke fått noen opplæring. Fortsatt trodde jeg vi kunne løse opp i dette. Saken gikk til Praksisutvalget og endte med nederlag for Haugen. Like etter kom det støtte fra Legeforeningen, som gikk inn for å ta saken opp på ny. Det gikk ikke, ettersom Praksisutvalget i mellomtiden var blitt lagt ned. Haugen anket da til Fylkestrygdekontoret. Før ankesaken kom opp, trakk de hele det omstridte beløpet fra oppgjøret. Samarbeidslysten forsvant
- Jeg hadde et hyggelig møte med Fylkestrygdekontoret og fikk forståelse av at de ønsket et annet utfall av saken. Sammen ble vi enige om å sende saken til Rikstrygdeverket (RTV) for ny behandling. Mens jeg ventet på den nye behandlingen, presterte de å innkalle meg til skifteretten for å betale tilbake beløpet enda en gang, forteller han. Lysten til å være samarbeidende spesialist, trygdeetatens faste konsulent ved vurdering av uføresøknader, var sunket til et lavmål. Likevel lot han seg overtale til å fortsette. - Det føltes dramatisk og ubehagelig da jeg i januar i år fikk innkalling til skifteretten. Jeg skrev til den ansvarlige for saken i RTV, daværende assisterende direktør Arild Sundberg, og ba om et svar innen to uker fra ham. Ellers ville jeg trekke meg som samarbeidende spesialist. Noe svar kom aldri. Innrømmet feil
14 dager senere fikk Haugen brev fra trygdedirektøren, der han vedgikk at det hadde skjedd en feil. De var ikke klar over at beløpet allerede var trukket. - Da sa jeg opp avtalen - i ren frustrasjon. Senere har Oslo Fylkestrygdekontor tryglet og bedt meg om å fortsette. Jeg har svart at jeg gjerne stiller opp - etter et møte med toppledelsen i RTV. Ønsket har ikke blitt etterkommet. - Elendig saksbehandling, oppsummerer kollega Grønnerød. - Det er noe Kafkask over det hele, ikke minst når tidligere praksis, som ble til i full forståelse med det lokale trygdekontoret, avvises som «ikke relevant». - Den uttalte satsningen på bedre spesialisterklæringer i trygdesaker, er ikke troverdig, når de ikke gidder å ta et møte med meg engang, sier Haugen. Trygdekontoret har nå store problemer med å få andre med doktorgrad på feltet, slik jeg har, til å gjøre jobben. Hvis de ønsker at folk skal ta i et tak for pasientene, og inviterer til dugnad, så kan de ikke behandle oss så arrogant som jeg opplevde. Når Høybråten går ut og vil kontrollere oss mer, fordi tilliten mellom trygdeetaten og legene er svekket, så blir jeg forbannet. Det er trygdeetaten som ødelegger den tilliten, mener han. - Ikke imot kontroll
Ifølge Haugen har lite endret seg i årene etter at sentrale oppgjørskontorer kom på banen. - Ved årets kontroll, i mai i år, fikk jeg en anmerkning til takstbruken: Sammenlignet med hva som er vanlig blant indremedisinere, hadde jeg brukt to lungetakster noe hyppigere. Jeg ringte dem og fortalte som sant er, at jeg er lungelege, noe de ennå ikke visste! Svaret var «at de var pålagt av RTV å kontrollere». De hadde ikke blitt kurset i hvordan de skulle kontrollere spesialister. - Så måtte jeg bruke tid og ressurser på å forklare hvorfor jeg som lungelege oftere enn andre indremedisinere, bruker lungetakster, legger han til. Den lange tvisten endte med at Haugen, som følge av nok en feil i trygdeetaten, fikk igjen halve beløpet. Ti tusen kroner.
Direktøren beklager Direktøren ved Fylkestrygdekontoret i Oslo bekrefter Haugens fremstilling og beklager det inntrufne. Oppgjørskontoret avviser at opplæringen av saksbehandlere er for dårlig. - Vi kan bekrefte at fremstillingen som er gitt, i hovedsak er riktig. Vi beklager at dr. Haugen har opplevd å bli arrogant behandlet, sier fylkestrygdedirektør Liv Ånerud Tangen ved Fylkestrygdekontoret i Oslo, på vegne også av Oppgjørskontoret for behandlere i Oslo. Tangen presiserer at Fylkestrygdekontoret og Oppgjørskontoret er en serviceinstitusjon. - Vi skal behandle alle våre brukere på en profesjonell og høflig måte - og ønsker dialog og samarbeid. Krevende brukere
Kontorsjef og leder for Oppgjørskontoret, Karin Goldenheim, presiserer at kontoret ikke ser på leger som en gjeng kjeltringer. Hennes inntrykk er at leger jevnt over er fornøyd med kontoret. - Vi har stadig leger på besøk her, og hvis noen ringer og ønsker en diskusjon om hva som er riktig takstbruk så er de hjertelig velkommen. Selv om vi har med en krevende brukergruppe å gjøre, syns jeg ikke vi får mye kritikk, sier hun. Kompetansen
Goldenheim er ikke enig i at opplæringen av saksbehandlere er for dårlig. - Her arbeider det folk med videregående skole og praksis fra arbeidslivet, ofte med trygdefaglig bakgrunn. I snitt er ikke det akademiske utdanningsnivået så høyt, men det er heller ikke nødvendig. Når det er nødvendig, trekker vi inn medisinsk kompetanse, understreker Karin Goldenheim. Feil? - selvsagt!
Ansatte ved Oppgjørskontoret går kurs i regi av Rikstrygdeverket, i tillegg til såkalt skulder til skulder-opplæring. Fra 1. september har de ansatte begynt å jobbe i grupper, slik at folk skal ha mulighet til å forbedre og fordype seg på et felt. - Selvsagt forekommer det feil, men ikke ofte. I oppstartsfasen kunne nok saksbehandlingen fremstå som rotete, men det var en overgang. Nå fungerer det greit, sier Goldenheim. Opphav:
Lungespesialist Torbjørn Haugen har drevet privat praksis i Oslo siden 1991, siden 1997 ved Klinikk for allergi og lungesykdommer. I 1996 begynte forandringene. Da ble ansvaret for å kontrollere legenes takstbruk flyttet bort fra de lokale trygdekontorene. Fra 1998 overtok et sentralt oppgjørskontor ansvaret. I løpet av disse årene kom problemene. - Plutselig, etter å ha hatt en åpen dialog i årevis, kommer det brev om feilbruk av takster. Takstene det dreide seg om var 501, forstøverapparat, og 507d, reversibilitetstest. Jeg innvendte at regelen om at disse to takstene ikke kunne kombineres, kom inn etter at jeg hadde krevd dem refundert. Jeg kan jo ikke være synsk! Det bare blåste de av, likeså at jeg fikk støtte på høyeste hold i lungelegeforeningen. - Fremmedgjøring, innskyter Thor Arne Grønnerød, spesialist i pediatri og medeier, kom i stedet for den åpne diskusjonen vi tidligere hadde. Da jeg i en aktuell sak påpekte at vi hadde felles mål, nemlig god pasientbehandling, fikk jeg høre at dette var saken uvedkommende, fulgt av rå latter. Senere fikk jeg dette bekreftet skriftlig. Det medisinske grunnlaget for takstbruken anså de for å ligge utenfor deres kompetanseområde. Hvordan kan vi da stole på at vi snakker med en kompetent motpart? Ikke synsk
Etter at oppgjørskontorene overtok, har Grønnerød og Haugen invitert kontrollfolkene til å komme og se på hvordan de driver praksis: - Slik at de kan få et bedre grunnlag for å vurdere saker. - Jeg syntes synd på dem, fortsetter Haugen. De hadde jo ikke fått noen opplæring. Fortsatt trodde jeg vi kunne løse opp i dette. Saken gikk til Praksisutvalget og endte med nederlag for Haugen. Like etter kom det støtte fra Legeforeningen, som gikk inn for å ta saken opp på ny. Det gikk ikke, ettersom Praksisutvalget i mellomtiden var blitt lagt ned. Haugen anket da til Fylkestrygdekontoret. Før ankesaken kom opp, trakk de hele det omstridte beløpet fra oppgjøret. Samarbeidslysten forsvant
- Jeg hadde et hyggelig møte med Fylkestrygdekontoret og fikk forståelse av at de ønsket et annet utfall av saken. Sammen ble vi enige om å sende saken til Rikstrygdeverket (RTV) for ny behandling. Mens jeg ventet på den nye behandlingen, presterte de å innkalle meg til skifteretten for å betale tilbake beløpet enda en gang, forteller han. Lysten til å være samarbeidende spesialist, trygdeetatens faste konsulent ved vurdering av uføresøknader, var sunket til et lavmål. Likevel lot han seg overtale til å fortsette. - Det føltes dramatisk og ubehagelig da jeg i januar i år fikk innkalling til skifteretten. Jeg skrev til den ansvarlige for saken i RTV, daværende assisterende direktør Arild Sundberg, og ba om et svar innen to uker fra ham. Ellers ville jeg trekke meg som samarbeidende spesialist. Noe svar kom aldri. Innrømmet feil
14 dager senere fikk Haugen brev fra trygdedirektøren, der han vedgikk at det hadde skjedd en feil. De var ikke klar over at beløpet allerede var trukket. - Da sa jeg opp avtalen - i ren frustrasjon. Senere har Oslo Fylkestrygdekontor tryglet og bedt meg om å fortsette. Jeg har svart at jeg gjerne stiller opp - etter et møte med toppledelsen i RTV. Ønsket har ikke blitt etterkommet. - Elendig saksbehandling, oppsummerer kollega Grønnerød. - Det er noe Kafkask over det hele, ikke minst når tidligere praksis, som ble til i full forståelse med det lokale trygdekontoret, avvises som «ikke relevant». - Den uttalte satsningen på bedre spesialisterklæringer i trygdesaker, er ikke troverdig, når de ikke gidder å ta et møte med meg engang, sier Haugen. Trygdekontoret har nå store problemer med å få andre med doktorgrad på feltet, slik jeg har, til å gjøre jobben. Hvis de ønsker at folk skal ta i et tak for pasientene, og inviterer til dugnad, så kan de ikke behandle oss så arrogant som jeg opplevde. Når Høybråten går ut og vil kontrollere oss mer, fordi tilliten mellom trygdeetaten og legene er svekket, så blir jeg forbannet. Det er trygdeetaten som ødelegger den tilliten, mener han. - Ikke imot kontroll
Ifølge Haugen har lite endret seg i årene etter at sentrale oppgjørskontorer kom på banen. - Ved årets kontroll, i mai i år, fikk jeg en anmerkning til takstbruken: Sammenlignet med hva som er vanlig blant indremedisinere, hadde jeg brukt to lungetakster noe hyppigere. Jeg ringte dem og fortalte som sant er, at jeg er lungelege, noe de ennå ikke visste! Svaret var «at de var pålagt av RTV å kontrollere». De hadde ikke blitt kurset i hvordan de skulle kontrollere spesialister. - Så måtte jeg bruke tid og ressurser på å forklare hvorfor jeg som lungelege oftere enn andre indremedisinere, bruker lungetakster, legger han til. Den lange tvisten endte med at Haugen, som følge av nok en feil i trygdeetaten, fikk igjen halve beløpet. Ti tusen kroner.
Direktøren beklager Direktøren ved Fylkestrygdekontoret i Oslo bekrefter Haugens fremstilling og beklager det inntrufne. Oppgjørskontoret avviser at opplæringen av saksbehandlere er for dårlig. - Vi kan bekrefte at fremstillingen som er gitt, i hovedsak er riktig. Vi beklager at dr. Haugen har opplevd å bli arrogant behandlet, sier fylkestrygdedirektør Liv Ånerud Tangen ved Fylkestrygdekontoret i Oslo, på vegne også av Oppgjørskontoret for behandlere i Oslo. Tangen presiserer at Fylkestrygdekontoret og Oppgjørskontoret er en serviceinstitusjon. - Vi skal behandle alle våre brukere på en profesjonell og høflig måte - og ønsker dialog og samarbeid. Krevende brukere
Kontorsjef og leder for Oppgjørskontoret, Karin Goldenheim, presiserer at kontoret ikke ser på leger som en gjeng kjeltringer. Hennes inntrykk er at leger jevnt over er fornøyd med kontoret. - Vi har stadig leger på besøk her, og hvis noen ringer og ønsker en diskusjon om hva som er riktig takstbruk så er de hjertelig velkommen. Selv om vi har med en krevende brukergruppe å gjøre, syns jeg ikke vi får mye kritikk, sier hun. Kompetansen
Goldenheim er ikke enig i at opplæringen av saksbehandlere er for dårlig. - Her arbeider det folk med videregående skole og praksis fra arbeidslivet, ofte med trygdefaglig bakgrunn. I snitt er ikke det akademiske utdanningsnivået så høyt, men det er heller ikke nødvendig. Når det er nødvendig, trekker vi inn medisinsk kompetanse, understreker Karin Goldenheim. Feil? - selvsagt!
Ansatte ved Oppgjørskontoret går kurs i regi av Rikstrygdeverket, i tillegg til såkalt skulder til skulder-opplæring. Fra 1. september har de ansatte begynt å jobbe i grupper, slik at folk skal ha mulighet til å forbedre og fordype seg på et felt. - Selvsagt forekommer det feil, men ikke ofte. I oppstartsfasen kunne nok saksbehandlingen fremstå som rotete, men det var en overgang. Nå fungerer det greit, sier Goldenheim. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Flere anmeldes for trygdemisbruk |
| - Trapper opp kampen mot legejuks |
Dagens Medisin 19/01
Øystein Eiring
