Satser på bedre migrasjonshelse

Som svar på de mange utfordringene som er tilknyttet migrasjon og helse, kommer Helsedirektoratet med mange anbefalinger i sin nye rapport om utviklingen når det gjelder helsesituasjonen for migranter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Helsedirektoratet fastslår i rapporten at migrasjon og helse er et felt som til dels er lite utforsket - men som har fått økt interesse de senere årene.
Rapporten, som ble offentliggjort denne uken, tar for seg ni områder innenfor helse og migrasjon.
Helsetjenesten må følge opp
- Det er et langsiktig arbeid å sikre et den enkelte får gode helsetjenester der de bor, sier direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet, som fastslår at helsetjenesten har en stor oppfølgingsjobb å gjøre for å sikre at en god helsetjeneste også for innvandrere ikke bare synes på papiret.
- Her rettes også noen utfordringer til Helsedepartementet og til oss selv, minner Larsen om.
Eldre innvandrere må få mer hjelp
I rapporten erkjennes det blant annet at en står overfor store utfordringer når det gjelder omsorgstjenester til eldre med innvandrerbakgrunn. Tall fra den siste folke- og boligtellingen viser at bare én av fem eldre med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, bor i storfamilier. I framtiden vil det derfor bli mange eldre innvandrere uten omsorgspersoner i husholdningen.
 Gruppen av innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som er over 65 år, har økt med 109 prosent de siste ti årene, og behovet for omsorgstjenester for disse vil øke.
Kvalitetssvikt
 - Vi ser, blant annet gjennom arbeidet med rapporten, at det har vært en kvalitetssvikt i forhold til hvordan helsevesenet møter denne delen av befolkningen, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Frode Forland til Dagens Medisin.
- Vi registrerer at vi står overfor visse utfordringer med denne gruppen av eldre som vi ikke har tatt inn over oss på en god nok måte, og dette ønsker vi å gjøre noe med, legger Forland til.

Dette er de 15 største innvandrergruppene i Norge:

Polen, Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Vietnam, Danmark, Tyskland, Bosnia-H.govina, Iran, Tyrkia, Sri Lanka, Russland, Storbritannia, Kosovo

Anbefalinger i rapporten:

ASYLSØKERE: En bør kartlegge psykisk helse i ulike faser av asylsøkerprosessen.
PAPIRLØSE FLYKTNINGER: Skal gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten.
ARBEIDSINNVANDRERE: Legevakten benyttes som primærhelsekontakt for mange arbeidsinnvandrere. Alternative løsninger bør vurderes.
UTENLANDSK HELSEPERSONELL: Norge må forplikte seg til en etisk rekruttering som ikke tapper fattige land for eget helsepersonell.
NORDMENN I SPANIA: Norske kommuner og NAV-kontorer praktiserer regelverket ulikt når det gjelder helsetjenester til nordmenn i Spania. Her trengs en felles praksis, mener direktoratet.
Kilde: Migrasjon og helse. Utfordringer og utviklingstrekk

Sykdom som ofte forekommer i noen innvandrergrupper, men sjelden blant etniske nordmenn:

- Genetiske sykdommer: Laktose-intoleranse og alkoholintoleranse.
- Hemoglobinopiater: Sigdcelleanemi, thalassemi, glucose-6-fosfat, dehydrogenasemangel.
- Infeksjonssykdommer: Tuberkulose, hepatitt, malaria, aids, tarmparasitter. Resistente mikrober fra land med uforsiktig bruk av antibiotika.
 

Dagens Medisin 11/09

Powered by Labrador CMS