Sæddonorer skremmes vekk
Anonyme sædgivere blir forbudt i Norge. Snart skal det opprettes sædbanker, men de lærde er i tvil om norske menn vil bruke dem. I Nederland er det blitt forbudt med anonyme givere, og sædbankene annonserer etter sperm.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Uten en sædbank med «åpne» givere blir det slutt på denne hjelpen i Norge. Assisterende avdelingsoverlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet sier at så langt har de ikke en eneste giver.
Før opphevingen av sæddonorers anonymitet i 1985 var gjennomsnittlig antall av graviditeter i Sverige på cirka 200. Etter innføringen har tallet sunket til rundt 65 pr. år. Tall fra Sosialstyrelsen viser at det i 1999 ble 65 svangerskap etter anonym sædgiving. Samtidig opplyser Cryos International Sperm Bank i Danmark at de hjalp 80 svenske par med anonym sæd.
Ingen svensk suksess
Direktør i Cryos, Ole Schou, er i ferd med å publisere en større artikkel om emnet. Han sier til Dagens Medisin at erfaringene fra Sverige ikke er så vellykket som mange vil ha det til, og peker på at antallet donorbarn i Sverige sank dramatisk da loven kom: Svenske par søker nå i større grad alternativ behandling utenlands, på det «grå markedet», med de helserisikoene og lovbrudd det kan medføre. - Vi anslår at mellom 500-800 svenske par blir behandlet i utlandet hvert år, og at tallet på svenske par som behandles i utlandet, er tre-syv ganger høyere enn pasienter som blir behandlet i Sverige, hevder Schou. Stortingets velsignelse
Det er sperm fra Cryos som den siste tiden har vært benyttet i Norge. Med Stortingets velsignelse blir det slutt på dagens praksis med å importere sæd fra anonyme donorer i Danmark. Det må skaffes sæd fra donorer som skal kunne spores opp av sine barn. Det norske fagmiljøet har ikke tro på at man får dette til. - Vekk med anonymiteten!
I løpet av høsten tar politikerne stilling til regjeringens forslag om ny bioteknologilov. Da vil et flertall, bestående av regjeringspartiene pluss Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vedta at anonymiteten for sædgivere skal oppheves. Begrunnelsen er at barn har rett til å få kjennskap til sitt opphav. Fordi det da blir mangel på sæd og sædgivere i Norge, har politikerne på Stortinget bedt om at det blir etablert sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner - og at det lages informasjonskampanjer for å rekruttere norske donorer til disse bankene. Nederlenderne etterlyser sperm
Også i Nederland er det forbudt med anonyme sædgivere. Etter at anonymitetsrettigheten forsvant for nederlandske sædgivere, har antallet sæddonasjoner i Nederland sunket fra 900 til 140 årlig. Dette er så få at de 13 spermbankene i Nederland har begynt å annonsere for å få nye givere. Annonsene er publisert i nasjonale aviser og i nettaviser tilknyttet universitetene. I Nederland kan hver donor bli far til inntil 25 barn. I fjor ble det født 750 barn med anonym sæddonor til far i Nederland. Ønsker ikke kontakt
- I dag har vi definitivt flere som etterspør sæden enn dem som tilbyr dem. Derfor har vi startet denne kampanjen, sier Jan de Vries, sjef for fertilitetsklinikken ved Amsterdams AMC universykehus, til International Harold Tribune. De Vries er ikke i tvil om at det er blitt færre donorer fordi de ikke vil bli kontaktet av de biologiske barna senere. Ikke opplysningsplikt
Fordi det blir mangel på sæd og sædgivere i Norge, har politikerne på Stortinget bedt om at det blir etablert sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner - og at det lages informasjonskampanjer for å rekruttere norske donorer til disse bankene. Tom Tandbo har ikke tro på at politikerne skal klare å skaffe sæddonorer til denne banken. Til tross for at Stortinget ikke tillater anonyme sædgivere, vil politikerne ikke kreve at foreldre må fortelle sitt barn at det er et donorbarn. Bare ti prosent ble informert
I Sverige har det fra 1985 vært krav om at sæddonor ikke er anonym. Myndighetene er forpliktet til, etter barnets anmodning, å fremskaffe opplysningene. Heller ikke i Sverige har foreldrene plikt til å fortelle barnet hvordan det er blitt til, eller til å la donor bli kjent med barnets identitet. Etter at anonymitetsretten ble opphevet i Sverige, har bare ti prosent av donorbarna blitt informert av sine foreldre hvordan de var kommet til, ifølge svenske undersøkelser. Det foreligger for øvrig lite statistisk materiale om hvilke endringer som fant sted etter at retten til anonymitet for donorer ble opphevet i Sverige. Svenske myndigheter har gjennomført en undersøkelse blant 200 barn som er født etter inseminasjon av sæd fra fremmed donor. Halvparten av disse barna var under fire år. Ett av formålene med undersøkelsen var å finne ut om lovens intensjon om åpenhet også ble fulgt opp fra foreldrenes side. Påbudt anonymitet i Danmark
I Storbritannia pågår det en diskusjon om sæddonors anonymitet. I Danmark er det besluttet at sæddonor skal være anonym for både paret og barnet. Donor skal heller ikke få kjenne parets - eller barnets - identitet. Det er heller ikke tillatt å koble sæddonorer med barn eller foreldre. Dette vil dermed bryte med dansk lov om at danske sædgivere lar seg oppspore for norske barn. I dag er det bare Sverige, staten Victoria i Australia, Østerrike og Sveits som ikke tillater anonyme sædgivere. Avventer arbeidsgruppe Helseminister Dagfinn Høybråten lot sin politiske rådgiver, Line Henriette Holten Hjemdal, svare da han ble forelagt tallene fra Sosialstyrelsen i Sverige. Det viser seg at antall fødte barn med svensk donorsæd sank dramatisk etter at anonymitet ikke var tillatt lenger. Hensyn til barnet
Dagens Medisin spurte om regjeringen tror det samme kan skje i Norge, at antall donorbarn reduseres? Holten Hjemdal svarte slik på epost: - Når regjeringen har foreslått denne endringen, er det fordi vi mener det er viktig at barn unnfanget ved bruk av denne metoden får mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav, dersom de ønsker det. Hvis opphevelse av sædgiveres anonymitet får konsekvenser for omfanget av slik virksomhet i Norge, bør hensynet til barnets mulighet til å kunne få opplyst sædgivers identitet, veie tyngst. Avventer rapport
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede det faglige grunnlaget for, og foreslå praktiske løsninger, når det gjelder blant annet organisering av sædbanker, rekruttering av sædgivere og eventuelle overgangsordninger. Arbeidsgruppen har frist til 1. desember. På spørsmål om regjeringen frykter et grått sædmarked, eller at mange norske par vil reise til utlandet, svarer Holten Hjemdal. - Etter at deres rapport er mottatt og vurdert, kan vi eventuelt komme tilbake til dine spørsmål. Opphav:
Direktør i Cryos, Ole Schou, er i ferd med å publisere en større artikkel om emnet. Han sier til Dagens Medisin at erfaringene fra Sverige ikke er så vellykket som mange vil ha det til, og peker på at antallet donorbarn i Sverige sank dramatisk da loven kom: Svenske par søker nå i større grad alternativ behandling utenlands, på det «grå markedet», med de helserisikoene og lovbrudd det kan medføre. - Vi anslår at mellom 500-800 svenske par blir behandlet i utlandet hvert år, og at tallet på svenske par som behandles i utlandet, er tre-syv ganger høyere enn pasienter som blir behandlet i Sverige, hevder Schou. Stortingets velsignelse
Det er sperm fra Cryos som den siste tiden har vært benyttet i Norge. Med Stortingets velsignelse blir det slutt på dagens praksis med å importere sæd fra anonyme donorer i Danmark. Det må skaffes sæd fra donorer som skal kunne spores opp av sine barn. Det norske fagmiljøet har ikke tro på at man får dette til. - Vekk med anonymiteten!
I løpet av høsten tar politikerne stilling til regjeringens forslag om ny bioteknologilov. Da vil et flertall, bestående av regjeringspartiene pluss Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vedta at anonymiteten for sædgivere skal oppheves. Begrunnelsen er at barn har rett til å få kjennskap til sitt opphav. Fordi det da blir mangel på sæd og sædgivere i Norge, har politikerne på Stortinget bedt om at det blir etablert sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner - og at det lages informasjonskampanjer for å rekruttere norske donorer til disse bankene. Nederlenderne etterlyser sperm
Også i Nederland er det forbudt med anonyme sædgivere. Etter at anonymitetsrettigheten forsvant for nederlandske sædgivere, har antallet sæddonasjoner i Nederland sunket fra 900 til 140 årlig. Dette er så få at de 13 spermbankene i Nederland har begynt å annonsere for å få nye givere. Annonsene er publisert i nasjonale aviser og i nettaviser tilknyttet universitetene. I Nederland kan hver donor bli far til inntil 25 barn. I fjor ble det født 750 barn med anonym sæddonor til far i Nederland. Ønsker ikke kontakt
- I dag har vi definitivt flere som etterspør sæden enn dem som tilbyr dem. Derfor har vi startet denne kampanjen, sier Jan de Vries, sjef for fertilitetsklinikken ved Amsterdams AMC universykehus, til International Harold Tribune. De Vries er ikke i tvil om at det er blitt færre donorer fordi de ikke vil bli kontaktet av de biologiske barna senere. Ikke opplysningsplikt
Fordi det blir mangel på sæd og sædgivere i Norge, har politikerne på Stortinget bedt om at det blir etablert sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner - og at det lages informasjonskampanjer for å rekruttere norske donorer til disse bankene. Tom Tandbo har ikke tro på at politikerne skal klare å skaffe sæddonorer til denne banken. Til tross for at Stortinget ikke tillater anonyme sædgivere, vil politikerne ikke kreve at foreldre må fortelle sitt barn at det er et donorbarn. Bare ti prosent ble informert
I Sverige har det fra 1985 vært krav om at sæddonor ikke er anonym. Myndighetene er forpliktet til, etter barnets anmodning, å fremskaffe opplysningene. Heller ikke i Sverige har foreldrene plikt til å fortelle barnet hvordan det er blitt til, eller til å la donor bli kjent med barnets identitet. Etter at anonymitetsretten ble opphevet i Sverige, har bare ti prosent av donorbarna blitt informert av sine foreldre hvordan de var kommet til, ifølge svenske undersøkelser. Det foreligger for øvrig lite statistisk materiale om hvilke endringer som fant sted etter at retten til anonymitet for donorer ble opphevet i Sverige. Svenske myndigheter har gjennomført en undersøkelse blant 200 barn som er født etter inseminasjon av sæd fra fremmed donor. Halvparten av disse barna var under fire år. Ett av formålene med undersøkelsen var å finne ut om lovens intensjon om åpenhet også ble fulgt opp fra foreldrenes side. Påbudt anonymitet i Danmark
I Storbritannia pågår det en diskusjon om sæddonors anonymitet. I Danmark er det besluttet at sæddonor skal være anonym for både paret og barnet. Donor skal heller ikke få kjenne parets - eller barnets - identitet. Det er heller ikke tillatt å koble sæddonorer med barn eller foreldre. Dette vil dermed bryte med dansk lov om at danske sædgivere lar seg oppspore for norske barn. I dag er det bare Sverige, staten Victoria i Australia, Østerrike og Sveits som ikke tillater anonyme sædgivere. Avventer arbeidsgruppe Helseminister Dagfinn Høybråten lot sin politiske rådgiver, Line Henriette Holten Hjemdal, svare da han ble forelagt tallene fra Sosialstyrelsen i Sverige. Det viser seg at antall fødte barn med svensk donorsæd sank dramatisk etter at anonymitet ikke var tillatt lenger. Hensyn til barnet
Dagens Medisin spurte om regjeringen tror det samme kan skje i Norge, at antall donorbarn reduseres? Holten Hjemdal svarte slik på epost: - Når regjeringen har foreslått denne endringen, er det fordi vi mener det er viktig at barn unnfanget ved bruk av denne metoden får mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav, dersom de ønsker det. Hvis opphevelse av sædgiveres anonymitet får konsekvenser for omfanget av slik virksomhet i Norge, bør hensynet til barnets mulighet til å kunne få opplyst sædgivers identitet, veie tyngst. Avventer rapport
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede det faglige grunnlaget for, og foreslå praktiske løsninger, når det gjelder blant annet organisering av sædbanker, rekruttering av sædgivere og eventuelle overgangsordninger. Arbeidsgruppen har frist til 1. desember. På spørsmål om regjeringen frykter et grått sædmarked, eller at mange norske par vil reise til utlandet, svarer Holten Hjemdal. - Etter at deres rapport er mottatt og vurdert, kan vi eventuelt komme tilbake til dine spørsmål. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Verdens største sædleverandør Norske par har frem til i dag fått sæd fra det danske firmaet Cryos, som er verdens største leverandør av spermier. - Cryos leverer til 35 land, og leveransene resulterer i cirka 1000 graviditeter årlig. Firmaet oppbevarer ikke navn på donor slik at vedkommende kan kobles til barn. - I Sverige ble det i 1999 født 65 barn med svenske sædgivere. Samtidig ble det født 80 svenske barn som var unnfanget med anonym dansk sæd i Danmark. - Allerede i dag reiser mange norske par til danske privatklinikker og blir gravide med anonym dansk sæd. - Sædgiverne er friske, både fysisk og psykisk, menn fra alle raser og nasjonaliteter, og 18-50 år. - Hver ejakulasjon som ender med en brukbar samling sæd, betales med 250 danske kroner. - Foreldre som ønsker å «bestille» sæd fra samme donor - slik at eventuelle søsken får samme biologiske opphav - kan ringe direkte til Cryos dersom de får opplyst «sædnummeret» ved sykehuset som sørget for implanteringen. - Det koster 800 danske kroner å spare på denne måten i ett år, 5500 for å spare sæd i fem år. - Alle givere er testet hos doktor for blant annet hiv, gonore, hepatitt, clamydia og syfilis. Det tas også kromosomprøver av giverne. - I Danmark er grensen for en sædgiver satt til 25 graviditeter. I andre land er begrensningen 1:200.000 innbyggere - dersom ikke annet er bestemt. - Det eksisterer et annet spermietilbud, nemlig det grå markedet. Dette er ikke-autoriserte sædbanker, eller private personer, som tilbyr sine tjenester. |
Dagens Medisin 17/03
Tine Dommerud
