Vi trenger en finansiering som får ut det fulle potensialet i rusbehandlingen

Regjeringen med helseministeren i spissen har et stort engasjement for å utvikle fremtidens helsetjenester. Målet er høy kvalitet og en sammenhengende behandling. Ambisjonen gjelder også mennesker med rus- og avhengighetslidelser. Gode faglige grep må følges opp av økonomiske virkemidler som stimulerer til samhandling. Innholdet i den innsatsstyrte finansieringen (ISF) bør understøtte ønsket utvikling innen Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). 

Potensialet i rusreformen må realiseres 

Regjeringen har i forebyggings- og behandlingsreformen varslet at de ønsker å modernisere innholdet i begrepet integrert ettervern. Pasienter med ruslidelser trenger ofte ulike typer behandlingstilbud som del av sin behandling som vist i figuren (fig 9.4). Det er avgjørende for pasientene at behandlingen henger sammen og ikke starter på nytt i ulike «søyler». Behandlingen bør starte og slutte i poliklinikk, og det er behandleren i poliklinikk som har best forutsetning for å være pasientens «los» gjennom behandlingen, følge opp pasientens behov og sørge for at behandlingen er tilpasset den enkeltes problematikk, situasjon og behov.

Integrert ettervern slik det er beskrevet i Stortingsmeldingen er et godt faglig grep som vil kunne bidra til å heve kvaliteten på pasientforløpene i TSB og sikre at pasienten opplever å motta sammenhengende og tilpassede tjenester for sin lidelse. Det bør gjøres endringer i Innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at modellen for integrert ettervern effektivt lar seg realisere.

Endring av innsatsstyrt finansiering 

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er et system hvor helsevesenet styres gjennom økonomisk incentiv for ulike aktiviteter. Dagens ISF system belønner ikke det å følge pasienten gjennom en kompleks behandlingssløyfe. Systemet belønner heller ikke at en behandler i poliklinikk som kjenner pasienten godt kan følge opp pasienter innlagt i døgnbehandling (både ved kortvarige akutte og lengre elektive innleggelser) enten det er per telefon med pasient og /eller personell, i form av ansvarsgruppemøte, veiledning/kompetanseoverføring til personell, eller fysisk konsultasjon med pasient. Dagens system understøtter heller ikke samarbeidet mellom helseforetakene og private TSB-aktører.

Vi mener ISF-regelverket bør endres slik at alle polikliniske kontakter, uavhengig om pasienten er innlagt i døgnbehandling eller ikke, utløser ISF-refusjon. Vi kommer ikke bort fra at i poliklinisk drift vil mangel på ISF-inntekt påvirke hvilke oppgaver som blir prioriterte. For å utløse potensialet i Stortingsmeldingen er det etter vår vurdering behov for en finansieringsordning som understøtter hele pasientforløpet, ikke bare kvaliteten i den enkelte deltjenesten.

Et modernisert ISF vil kunne bidra til kostnadseffektiv pasientbehandling gjennom hele pasientforløpet og i større grad understøtte samhandling og kompetanseoverføring mellom nivåene i helsetjenesten i tråd med de politiske intensjonene. Det vil også kunne ha positiv effekt på samhandling med kommuner/fastlege og også kunne bidra til å sikre overgang mellom fengsel og løslatelse.

Vi ber derfor Helse- og omsorgsdepartementet om å igangsette et arbeid som sikrer at ISF-finansieringen for poliklinikker i TSB understøtter utviklingen av sammenhengende pasientforløp og de gode ambisjonene med integrert ettervern. Vi bidrar gjerne.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Espen Ajo Arnevik,

Leder Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus 

Geir Hugo Bolle,

Leder Rusavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge 

Christian Ohldieck,

Direktør Avdeling for rusmedisin, Universitetssykehuset Bergen.

Kristin Smedsrud,

Klinikksjef, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital 

Geir Fiskå,

Avdelingsleder, Avdeling rus- og avhengighet, Stavanger Universitetssykehus

Marthe Preteni- Isefjær,

Avdelingsleder, Avdeling rus- og avhengighet, Akershus Universitetssykehus