Redder flere nyfødte med hjertesykdom
Sjansene for å overleve med hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS) har økt betraktelig de siste årene. Rikshospitalet opererer årlig om lag ti nyfødte med slik hjertefeil. For 16 år siden var de kjent som Lasseliten-barna og ble sendt til USA under stor medieoppmerksomhet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Etter 1999 opereres ikke lenger HVHS-pasientene i utlandet, og Rikshospitalet er tildelt landsfunksjon for denne type operasjoner.
- I dag tas HVHS-barna inn på operasjonsbordet få dager etter fødselen og opereres ytterligere to ganger i løpet av sitt første leveår. Åtte av ti overlever den første operasjonen, mot bare seks av ti på 1990-tallet, opplyser seksjonsoverlege dr. med. Harald Lindberg og overlege Egil Seem ved thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
Ved de to neste operasjonene som HVHS-barna gjennomgår, er mortaliteten nede i ti prosent.
Bedre teknikk
- Teknikken er forbedret ved at vi nå legger om blodforsyningen til lungene med en kunstig blodåre, det vi kaller en shunt. Forbedringen skyldes at shunten nå legges mellom hjertekammeret og lungepulsåren i motsetning til tidligere hvor shunten kommer fra en pulsåre. Dermed klarer hjertet seg bedre, sier Seem til Dagens Medisin. HVHS er medfødt hjertefeil der venstre hjertehalvdel ikke fungerer. Som oftest skyldes dette at aorta er helt eller nesten helt tett. HVHS-barn vil vanligvis dø innen en uke etter fødselen dersom de ikke tas under behandling. Beholder fostersirkulasjon
Hjertefeilen kan oppdages ved svangerskapskontroll, men oppdages som regel rett etter fødselen ved at barnet er cyanotisk eller har bilyd. HVHS-barna transporteres til Rikshospitalet vanligvis dagen etter fødselen. Inntil de blir operert, får de tilførsel av prostaglandiner som opprettholder fostersirkulasjonen. - Disse barna har de samme muligheter til å overleve enten de fødes i Finnmark eller Oslo. Vi har i dag ikke problemer med å holde nyfødte i live inntil en uke etter fødselen når de får tilførsel av prostaglandiner, sier Seem. Bygde opp kompetanse
Beslutningen om å sende HVHS-barna til operasjon i utlandet, var en omstridt politisk avgjørelse som sto ved lag fra 1987 til slutten av 1990-tallet. I løpet av den tiden ble om lag 40 norske HVHS-barn operert i USA og Sveits. Før Rikshospitalet overtok behandlingen av denne pasientgruppen, var et team med kardiologer, anestesiolog, kirurger og intensivsykepleiere i USA, der de bygde opp sin kompetanse. - I dag er slike operasjoner en del av vår daglige virksomhet, sier Harald Lindberg, som var med på de første HVHS-operasjonene ved Rikshospitalet. Selv om pasientgruppen ikke utgjør et stort antall, er det stor interesse for behandlingen av dem. Imidlertid er den innsatsstyrte finansieringen ikke gunstig for HVHS-operasjonene. - Rikshospitalet «taper» 150.000 kroner på hver slik operasjon. Hvis pengene skulle styre, ville vi ikke ha hatt råd. Dette møter vi liten forståelse for hos politikerne, sier Lindberg, og legger til at finansieringssystemet er like ugunstig for andre operasjoner på nyfødte. Trenger oppfølging
HVHS-pasientene kommer alltid til å være sårbare. Selv om behandlingen det første leveåret er vellykket, vil ikke hjertet deres være like robust som et normalt hjerte. - Troen på at hjertefeil hos spebarn kunne repareres en gang for alle, viser seg ikke å holde stikk. Vi regner med at det snart avdekkes et behov for oppfølging hos dem som ble operert for flere tiår siden. Foreløpig har vi ikke noe apparat for dette, men vi holder på å bygge det opp, sier Egil Seem. Han og Lindberg ser det som en stor fordel at samme sykehus har hjertekirurgisk avdeling for både barn og voksne. De som ble operert på Rikshospitalet som barn, kan dermed komme tilbake senere i livet og få ny behandling i det samme fagmiljøet. Andre steder er egne sykehus for barn bygd opp, men dette har Rikshospitalet alltid strittet imot.
98 prosent overlever Rikshospitalet foretar 85 prosent av operasjonene på norske barn med hjertefeil, i antall utgjør de 270-300 i året. Nærmere 98 prosent av disse barna overlever operasjonen. 0,8 prosent fødes med hjertefeil i Norge. Halvparten av dem trenger ikke operasjon. Britisk samarbeid
Den vanligste medfødte hjertefeilen er hull i hjertekammeret, såkalt ventrikkel septum defekt (VSD). Ofte opptrer VSD i kombinasjon med andre hjertefeil. Barnethorax-kirurgisk seksjon ved Rikshospitalet har etablert et samarbeid med et sykehus i Birmingham som de kan drøfte spesielle problemer med. Stadig oftere krever foreldre å få en vurdering også fra eksperter fra et annet sykehus. Høyt nordisk nivå
Ifølge de to ekspertene er det et høyt nivå ved skandinaviske sykehus når det gjelder behandling av barn med medfødte hjertefeil. - Det er vanskelig å sammenligne overlevelsesprosent, for noen lar være å behandle der risikoen er høy, sier seksjonsoverlege Harald Lindberg ved thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. - Her på sykehuset vil vi operere selv i tilfeller med stor risiko og dødelighet. I forhold til USA og resten av verden har vi ingenting å skjemmes over med hensyn til den faglige kvaliteten på dette området, sier Lindberg. Opphav:
- Teknikken er forbedret ved at vi nå legger om blodforsyningen til lungene med en kunstig blodåre, det vi kaller en shunt. Forbedringen skyldes at shunten nå legges mellom hjertekammeret og lungepulsåren i motsetning til tidligere hvor shunten kommer fra en pulsåre. Dermed klarer hjertet seg bedre, sier Seem til Dagens Medisin. HVHS er medfødt hjertefeil der venstre hjertehalvdel ikke fungerer. Som oftest skyldes dette at aorta er helt eller nesten helt tett. HVHS-barn vil vanligvis dø innen en uke etter fødselen dersom de ikke tas under behandling. Beholder fostersirkulasjon
Hjertefeilen kan oppdages ved svangerskapskontroll, men oppdages som regel rett etter fødselen ved at barnet er cyanotisk eller har bilyd. HVHS-barna transporteres til Rikshospitalet vanligvis dagen etter fødselen. Inntil de blir operert, får de tilførsel av prostaglandiner som opprettholder fostersirkulasjonen. - Disse barna har de samme muligheter til å overleve enten de fødes i Finnmark eller Oslo. Vi har i dag ikke problemer med å holde nyfødte i live inntil en uke etter fødselen når de får tilførsel av prostaglandiner, sier Seem. Bygde opp kompetanse
Beslutningen om å sende HVHS-barna til operasjon i utlandet, var en omstridt politisk avgjørelse som sto ved lag fra 1987 til slutten av 1990-tallet. I løpet av den tiden ble om lag 40 norske HVHS-barn operert i USA og Sveits. Før Rikshospitalet overtok behandlingen av denne pasientgruppen, var et team med kardiologer, anestesiolog, kirurger og intensivsykepleiere i USA, der de bygde opp sin kompetanse. - I dag er slike operasjoner en del av vår daglige virksomhet, sier Harald Lindberg, som var med på de første HVHS-operasjonene ved Rikshospitalet. Selv om pasientgruppen ikke utgjør et stort antall, er det stor interesse for behandlingen av dem. Imidlertid er den innsatsstyrte finansieringen ikke gunstig for HVHS-operasjonene. - Rikshospitalet «taper» 150.000 kroner på hver slik operasjon. Hvis pengene skulle styre, ville vi ikke ha hatt råd. Dette møter vi liten forståelse for hos politikerne, sier Lindberg, og legger til at finansieringssystemet er like ugunstig for andre operasjoner på nyfødte. Trenger oppfølging
HVHS-pasientene kommer alltid til å være sårbare. Selv om behandlingen det første leveåret er vellykket, vil ikke hjertet deres være like robust som et normalt hjerte. - Troen på at hjertefeil hos spebarn kunne repareres en gang for alle, viser seg ikke å holde stikk. Vi regner med at det snart avdekkes et behov for oppfølging hos dem som ble operert for flere tiår siden. Foreløpig har vi ikke noe apparat for dette, men vi holder på å bygge det opp, sier Egil Seem. Han og Lindberg ser det som en stor fordel at samme sykehus har hjertekirurgisk avdeling for både barn og voksne. De som ble operert på Rikshospitalet som barn, kan dermed komme tilbake senere i livet og få ny behandling i det samme fagmiljøet. Andre steder er egne sykehus for barn bygd opp, men dette har Rikshospitalet alltid strittet imot.
98 prosent overlever Rikshospitalet foretar 85 prosent av operasjonene på norske barn med hjertefeil, i antall utgjør de 270-300 i året. Nærmere 98 prosent av disse barna overlever operasjonen. 0,8 prosent fødes med hjertefeil i Norge. Halvparten av dem trenger ikke operasjon. Britisk samarbeid
Den vanligste medfødte hjertefeilen er hull i hjertekammeret, såkalt ventrikkel septum defekt (VSD). Ofte opptrer VSD i kombinasjon med andre hjertefeil. Barnethorax-kirurgisk seksjon ved Rikshospitalet har etablert et samarbeid med et sykehus i Birmingham som de kan drøfte spesielle problemer med. Stadig oftere krever foreldre å få en vurdering også fra eksperter fra et annet sykehus. Høyt nordisk nivå
Ifølge de to ekspertene er det et høyt nivå ved skandinaviske sykehus når det gjelder behandling av barn med medfødte hjertefeil. - Det er vanskelig å sammenligne overlevelsesprosent, for noen lar være å behandle der risikoen er høy, sier seksjonsoverlege Harald Lindberg ved thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. - Her på sykehuset vil vi operere selv i tilfeller med stor risiko og dødelighet. I forhold til USA og resten av verden har vi ingenting å skjemmes over med hensyn til den faglige kvaliteten på dette området, sier Lindberg. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 15/03
Sigurd Aarvig
