Psykoseteam halverer tvangsbehandling
Sør-Trøndelag har i åtte år hatt et eget psykoseteam for personer med nydiagnostisert schizofreni. Erfaringene viser at dette nesten halverer tvangsbehandlingstiden i og utenfor sykehus. Sjefpsykolog Rolf W. Gråwe tar til orde for å etablere psykoseteam over hele landet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Allerede i 1992 fikk Sør-Trøndelag et eget psykoseteam for nysyke med schizofrene lidelser. I første omgang skulle dette være et treårig forskningsprosjekt. Men tidlige evalueringer viste så gode erfaringer at det i 1995 ble ryddet fast plass for tilbudet på det fylkeskommunale budsjettet.
Psykoseteamet for nysyke i Sør-Trøndelag har base på Sør-Trøndelag Psykiatriske Sykehus (STPS), avdeling Østmarka i Trondheim. I det tverrfaglige spesialteamet arbeider en psykiater, to psykologer, psykiatrisk sykepleier og sosionom. De følger opp pasientene etter den første sykehusinnleggelsen.
Nå foreligger de endelige tallene fra forskningsprosjektet. Resultatene viser at to års behandling i regi av psykoseteamet førte til 15 prosent færre sykehusinnleggelser. Pasien-tene i »psykoseteam-gruppen» var gjennomsnittlig innlagt i sykehus i 32 døgn mot 78 i en sammenligningsgruppe.
Tvangsbehandlingstiden i og utenfor sykehus var gjennomsnittlig 66 døgn mot hele 119 døgn i den andre gruppen, med andre ord nesten en halvering.
Studien er en randomisert, kontrollert studie. 50 personer med førstegangs schizofren psykose ble tilfeldig fordelt på to grupper: Den ene fikk i to år antatt optimal og helhetlig behandling i regi av psykoseteamet. Det vil si at pasientene fikk oppsøkende behandling på hjemstedet, individualterapi, medisiner, samt såkalt psykoedukativ behandling. Sammenligningsgruppen fikk ordinær, ikke-standardisert behandling av det tradisjonelle helsevesenet. Begge grupper fikk antipsykotiske medikamenter.
Psykoedukativ behandling innebærer at pasientene og deres familier får omfattende informasjon og opplæring om sykdommen og hvordan den kan mestres. Denne terapiformen handler om å hjelpe hele familien videre. Slik vil familien fortsette å være pasientenes viktigste ressurs og støtte.
Studien ble ledet av sjefpsykolog Rolf W. Gråwe som forskningsmessig er tilknyttet Psykiatrisk Institutt ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU). Studien skal være det første av sitt slag i Norden.
Moderat symptomeffekt
- Studien viser at etablering av et psykoseteam har god effekt på personer med nydiagnostisert schizofren lidelse, konstaterer Gråwe. - I tillegg blir familienes bekymringer og problemer redusert, de slipper å være «behandlere» og kan få lov til å være pårørende, legger han til. - Hva slags effekt hadde psykoseteamets oppfølging på pasientenes symptomer? - Denne effekten var moderat. Effekten på sosial fungering, rusproblemer, jobb og skolegang var også liten. Dette ble det ikke trent på. Det er trolig årsaken til at det i begge gruppene var omtrent like store andeler pasienter på attføring og trygd. For at disse personene skal fungere bedre sosialt og få en ordinær jobb, må det utvikles og settes inn spesielle tiltak. Sannsynligvis må det trenes på spesifikke ferdigheter, sier Gråwe som legger til at byrden på familiene opplagt blir mindre med et psykoseteam. På hjemstedet
Etter at den nysyke er utskrevet fra psykiatrisk institusjon hjelper psykoseteamet pasientene og deres pårørende med å mestre dagliglivets utfordringer på hjemstedet. Om nødvendig drar behandlerne på hjemmebesøk for å hjelpe den enkelte og deres pårørende gjennom akutte kriser. Gråwe sier at personer med schizofrene lidelser trenger oftere og tettere oppfølging på hjemstedet, større trygghet og mer hjelp til samfunnsmessig integrering enn det som kan tilbys av tradisjonelle, kontorbaserte, allmennpsykiatriske poliklinikker. Mange personer i denne pasientgruppen har tapt på nedbyggingen av sengepsykiatrien. - Disse personene krever langvarig og tverrfaglig oppfølging på tvers av etatene, men de blir ofte kasteballer mellom de ulike helsetjenestene. Dette var da også begrunnelsen for at vi opprettet psykoseteamet for nysyke som et tilbud til hele fylket. De positive erfaringene har ført til at det senere er blitt opprettet tre andre psykoseteam i fylket. Disse vil i fremtiden tilknyttes de nye distriktspsykiatriske sentrene. I motsetning til teamet for nysyke behandler de andre tverrfaglige teamene pasienter som har hatt schizofreni i lengre tid, sier Gråwe. Han mener egne psykoseteam er et nødvendig tilskudd innen det psykiske helsevernet. Med utgangspunkt i sine resultater og den nasjonale psykiatriplanen mener han at psykoseteam bør etableres over hele landet. Tilfeldig tilbud før
Gunnar Morken er overlege og psykiater på akutt- og dagposten ved Østmarka. Her tar man blant annet imot sykehusets øyeblikkelig hjelp-innleggelser. - Det er blitt adskillig mer systematikk i den polikliniske behandlingen av førstegangssyke med schizofreni som følge av psykoseteamet. All fremgangen kan imidlertid ikke tilskrives dette teamet alene. Det har også kommet nye og bedre medikamenter for denne typen lidelser, sier Morken. - Før psykoseteamet ble opprettet varierte det mye hvordan disse pasientene ble fulgt opp etter utskrivning fra sykehuset. Det beste tilbudet fikk de pasientene som bodde i nærheten av sykehuset, og som hadde en fast behandlingskontakt. Mange med schizofrene lidelser gikk dessuten udiagnostiserte eller ble feildiagnostisert. Alltid to
Roger Hagen er psykolog og medlem av psykoseteamet for nysyke. Han forteller at de alltid er to fra teamet som følger opp hver enkelt pasient. Dette bedrer behandlingskontinuiteten, øker mulighetene til å foreta hjemmebesøk og gjør at flere behandlere kan settes inn ved kriser og forverringer. - Vi bidrar til at de opplever større livskvalitet og forebygger tilbakefall og kronifisering, sier han. Opphav:
- Studien viser at etablering av et psykoseteam har god effekt på personer med nydiagnostisert schizofren lidelse, konstaterer Gråwe. - I tillegg blir familienes bekymringer og problemer redusert, de slipper å være «behandlere» og kan få lov til å være pårørende, legger han til. - Hva slags effekt hadde psykoseteamets oppfølging på pasientenes symptomer? - Denne effekten var moderat. Effekten på sosial fungering, rusproblemer, jobb og skolegang var også liten. Dette ble det ikke trent på. Det er trolig årsaken til at det i begge gruppene var omtrent like store andeler pasienter på attføring og trygd. For at disse personene skal fungere bedre sosialt og få en ordinær jobb, må det utvikles og settes inn spesielle tiltak. Sannsynligvis må det trenes på spesifikke ferdigheter, sier Gråwe som legger til at byrden på familiene opplagt blir mindre med et psykoseteam. På hjemstedet
Etter at den nysyke er utskrevet fra psykiatrisk institusjon hjelper psykoseteamet pasientene og deres pårørende med å mestre dagliglivets utfordringer på hjemstedet. Om nødvendig drar behandlerne på hjemmebesøk for å hjelpe den enkelte og deres pårørende gjennom akutte kriser. Gråwe sier at personer med schizofrene lidelser trenger oftere og tettere oppfølging på hjemstedet, større trygghet og mer hjelp til samfunnsmessig integrering enn det som kan tilbys av tradisjonelle, kontorbaserte, allmennpsykiatriske poliklinikker. Mange personer i denne pasientgruppen har tapt på nedbyggingen av sengepsykiatrien. - Disse personene krever langvarig og tverrfaglig oppfølging på tvers av etatene, men de blir ofte kasteballer mellom de ulike helsetjenestene. Dette var da også begrunnelsen for at vi opprettet psykoseteamet for nysyke som et tilbud til hele fylket. De positive erfaringene har ført til at det senere er blitt opprettet tre andre psykoseteam i fylket. Disse vil i fremtiden tilknyttes de nye distriktspsykiatriske sentrene. I motsetning til teamet for nysyke behandler de andre tverrfaglige teamene pasienter som har hatt schizofreni i lengre tid, sier Gråwe. Han mener egne psykoseteam er et nødvendig tilskudd innen det psykiske helsevernet. Med utgangspunkt i sine resultater og den nasjonale psykiatriplanen mener han at psykoseteam bør etableres over hele landet. Tilfeldig tilbud før
Gunnar Morken er overlege og psykiater på akutt- og dagposten ved Østmarka. Her tar man blant annet imot sykehusets øyeblikkelig hjelp-innleggelser. - Det er blitt adskillig mer systematikk i den polikliniske behandlingen av førstegangssyke med schizofreni som følge av psykoseteamet. All fremgangen kan imidlertid ikke tilskrives dette teamet alene. Det har også kommet nye og bedre medikamenter for denne typen lidelser, sier Morken. - Før psykoseteamet ble opprettet varierte det mye hvordan disse pasientene ble fulgt opp etter utskrivning fra sykehuset. Det beste tilbudet fikk de pasientene som bodde i nærheten av sykehuset, og som hadde en fast behandlingskontakt. Mange med schizofrene lidelser gikk dessuten udiagnostiserte eller ble feildiagnostisert. Alltid to
Roger Hagen er psykolog og medlem av psykoseteamet for nysyke. Han forteller at de alltid er to fra teamet som følger opp hver enkelt pasient. Dette bedrer behandlingskontinuiteten, øker mulighetene til å foreta hjemmebesøk og gjør at flere behandlere kan settes inn ved kriser og forverringer. - Vi bidrar til at de opplever større livskvalitet og forebygger tilbakefall og kronifisering, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Schizofrene lidelser Schizofrene lidelser er en samling alvorlige sinnslidelser som har en langvarig og dyptgripende påvirkning på personens tanker, sansing og følelser. Lidelsene gir seg blant annet utslag i perioder med vrangforestillinger, hallusinasjoner, realitetsbrist med liten sykdomsinnsikt, samt motorikk- og affektendringer. Klinisk bruker man betegnelsen psykose. Sykdomsgruppen har flere undergrupper. Personer med slike lidelser kan i tillegg til psykosen blant annet kjennetegnes av paranoide trekk, tale- og følelsesmessige forstyrrelser (hebefreni) eller katatoni - tilstivnet og ubevegelig muskulatur. Psykose rammer hyppigst i tidlig voksen alder, sjeldnere etter fylte 35 år, og har typisk et langvarig forløp. Personer med disse lidelsene har ofte gjentatte tilbakefallsepisoder med psykotiske symptomer som kan være utløst av blant annet stressfaktorer og rusmidler. En mindre del av dem som får schizofreni, har liten effekt av medisiner og tradisjonelle psykososiale tiltak, og har behov for langvarige sykehusopphold (kronisk tilstand). Schizofrene lidelser gir til dels betydelig funksjonssvikt, og fører ofte til uførhet og trygd. Funksjonssvikten forhindrer mange i å fullføre en utdanning. Den forstyrrer også deres muligheter til å skaffe seg ordinær jobb, få seg bolig, stifte familie og å få barn. Få av disse pasientene oppnår slike milepæler i livet. Dette blir en ekstra tung bør, da lidelsen typisk rammer folk i en fase i livet når slike ting er viktig. Kilde: Sjefpsykolog Rolf W. Gråwe, Sør-Trøndelag Psykiatriske Sykehus, avdeling Østmarka/Psykiatrisk Institutt, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU). |
| Beslektede artikler: | - Venter revolusjon innen schizofreni-behandling |
Psykiatribilag, Dagens Medisin08/00
Kjell Arne Bakke
