Døgnbehandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Det har nærmest blitt en ryggmargsrefleks blant klinikere: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skal ikke legges inn. Det er en etablert sannhet med lite forskningsmessig belegg. For det er ikke nødvendigvis innleggelsen i seg selv som skader, men et fravær av virksomt innhold.

Virksom behandling

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EuPF) ble første gang omtalt i 1938. Siden gikk det flere tiår med forskning og behandlingsforsøk, som lenge syntes å ha liten eller ingen effekt. Følgelig var fagfeltet preget av dyp pessimisme, inntil noe begynte å skje tidlig på 1990-tallet.

I 1991 publiserte Marsha Linehan en behandlingsstudie av pasienter med emosjonell ustabilitet og alvorlig selvskading. Der viste hun at Dialektisk atferdsterapi (DBT) var mer effektiv enn det pasientene ellers fikk av behandling. Siden gikk det ikke lang tid før også andre fagmiljøer meldte seg på. I 1999 kom de første studiene som viste effekt av både overføringsbasert og mentaliseringsbasert terapi (MBT), og i 2006 kom den første studien som viste effekt av skjematerapi.

Dette var oppsiktsvekkende resultater som ledet til nye studier og en videreutvikling av metodene, fra ulike og uavhengige miljøer. På dette grunnlaget konkluderte en Cochrane studie i 2020 med at de nevnte psykoterapiene både er virksomme og like effektive i behandlingen av mennesker med EuPF.

I løpet av noen tiår beveget fagfeltet seg fra behandlingspessimisme til en vel begrunnet optimisme i møte med mennesker med personlighetsforstyrrelser. Først og fremst gjelder dette poliklinisk behandling. For døgnbehandling stiller det seg ofte helt annerledes.

Døgnbasert behandling

Den rådende holdningen hos de fleste klinikere er at pasienter med EuPF ikke bør legges inn til døgnbasert behandling. Og dersom de legges inn, bør det være så kort som mulig. Helst ikke mer enn 48 timer. Begrunnelsen har vært faren for regresjon og forverring, altså en frykt for at døgnbehandlingen skal bidra til å gjøre pasientene dårligere.

De som jobber på døgnavdelinger, vil antakeligvis nikke gjenkjennende til dette. Innleggelse av pasienter med EuPF er ofte komplisert, da den enkeltes følelser og atferd kan forplante seg hos både medpasienter og personale.

I noen tilfeller kan dette bidra til polarisering, gjentatte drøftinger og noen ganger kraftige diskusjoner på vaktrommet. Spesielt når pasienter stadig re-innlegges, uten at det har noen behandlingsmessig effekt. Enkelte hevder sågar at en innleggelse kan virke forsterkende på atferden man forsøker å behandle.

Allerede innlagt

Det er imidlertid svakt forskningsmessig belegg for at pasienter med EuPF blir sykere under innleggelse. Feltet preges snarere av mangel på gode studier. Det maner for det første til varsomhet når det gjelder våre holdninger i møte med pasientgruppen. For det andre vet vi at disse pasientene allerede tilbys døgnbehandling, blant annet ved komorbide og alvorlige ruslidelser, ROP-lidelser og spiseforstyrrelser.

Kan disse pasientene, tross de nevnte motforestillingene til innleggelse, få hjelp for sine personlighetsvansker under en innleggelse? Eller er personlighetsvanskene hovedsakelig en kompliserende faktor i behandlingen, både for dem selv, for medpasientene og kanskje behandlerne?

En studie fra Menningerklinikken i USA undersøkte dette spørsmålet ved å sammenligne 245 innlagte pasienter med EuPF med 220 innlagte pasienter uten EuPF. Behandlingen baserte seg på prinsipper fra MBT og gjennomsnittslengden for innleggelsen var 41 dager. Resultatet viste at de ved utskrivelse ikke fant tegn til forverring av den kliniske tilstand ved EuPF. Tvert imot hadde denne gruppen en bedring på linje med pasientene uten EuPF.

Lignende resultater er vist i en studie der pasienter med EuPF var innlagt til en 5-ukers DBT behandling. Også her fant de ved utskrivelse en betydelig reduksjon av både symptomer og selv-rapportert affektiv dysregulering. Innleggelsen ledet med andre ord ikke til en forverring av pasientenes kliniske tilstand.

Korte innleggelser

Det kan også være grunnlag for kortere innleggelser. Særlig ved akutte kriser, eskalerende bruk av rusmidler eller nærfatale selvmordsforsøk. Fremfor å kategorisk avvise døgnbehandling for pasienter med EuPF, reiser det et spørsmål om hvorvidt en også her bør tilby personlighetsfokusert behandling.

Akuttpsykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus har utviklet en «Krisepakke» med dette for øyet. Der benyttes kunnskap fra personlighetsfeltet, ikke til å behandle selve personlighetsforstyrrelsen, men til å behandle krisen. Samtidig er det viktig at innleggelse ikke blir pasientens strategi for å håndtere fremtidige kriser. Derfor bør døgnavdelingen hjelpe pasienten i kontakt med personlighetsfokusert poliklinisk behandling, om dette ikke allerede er etablert. Noe som bidrar til et redusert behov for fremtidige innleggelser på døgnavdeling.

Det finnes ingen «one size fits all»-behandling for mennesker med EuPF, spesielt ikke når de også har alvorlige komorbide lidelser.

Kanskje er det slik at dagens pessimisme knyttet til korte og i noen tilfeller lengre innleggelser, ligner det som rådet i feltet for 35 år siden? Det vi har lært siden den gang er at det ikke var behandling i seg selv som gjorde pasientene verre, men hvordan vi møtte dem og hva behandlingen bestod av.

Litteratur:

-          Bateman, A. W. (2011). Borderline personality disorder. I: J. C. Norcross, G. R. VandenBos, & D. K. Freedheim (Eds.), History of psychotherapy: Continuity and change, 588–600.

-          Dieset, I., Olafsdottir, B., & Subra, A. (2026). Krisepakke – Ullevålmodellen for pasienter i krise. https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/akutt-psykosebehandling/krisepakke-ullevalmodellen-for-pasienter-i-krise/

-          Fowler, J. C., Clapp, J. D., Madan, A., Allen, J. G., Frueh, B. C., Fonagy, P., & Oldham, J. M. (2018). A naturalistic longitudinal study of extended inpatient treatment for adults with borderline personality disorder: An examination of treatment response, remission and deterioration. Journal of Affective Disorders, 235, 323-331.

-          Helsedirektoratet. (2026, 4. mai). Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/personlighetsforstyrrelser-oppdagelse-utredning-og-behandling

-          Ekeberg, Ø., Kvarstein, E. H., Urnes, Ø., Eikenæs, I. U. M., & Hem, E. (2019). Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling. Tidsskrift for Den norske legeforening.

-          Lewis, K. L., Fanaian, M., Kotze, B., & Grenyer, B. F. (2019). Mental health presentations to acute psychiatric services: 3-year study of prevalence and readmission risk for personality disorders compared with psychotic, affective, substance or other disorders. BJPsych Open, 5(1), e1.

-          Maconick, L., Ikhtabi, S., Broeckelmann, E. et al. (2023). Crisis and acute mental health care for people who have been given a diagnosis of a ‘personality disorder’: a systematic review. BMC Psychiatry 23, 720. https://doi.org/10.1186/s12888-023-05119-7

-          Paris, J. (2019). Suicidality in borderline personality disorder. Medicina, 55(6), 223. https://doi.org/10.3390/medicina55060223

-          Probst, T., O’Rourke, T., Decker, V., Kießling, E., Meyer, S., Bofinger, C., ... & Pieh, C. (2019). Effectiveness of a 5-week inpatient dialectical behavior therapy for borderline personality disorder. Journal of Psychiatric Practice, 25(3), 192-198.

-          Storebø OJ, Stoffers-Winterling JM, Völlm BA, Kongerslev MT, Mattivi JT, Jørgensen MS, Faltinsen E, Todorovac A, Sales CP, Callesen HE, Lieb K, Simonsen E. (2020). Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 5. Art. No.: CD012955. DOI: 10.1002/14651858.CD012955.pub2.

HMR må omstille for ytterligere 600 millioner – utreder store endringer i pasienttilbudet

Anklaget HOD for trenering – nå svarer departementet