Angst viktig for sykefraværet

Resultatene fra studien omkring sammenhengen mellom vanlige psykiske lidelser (angst og depresjon) og sykefravær, viser nemlig at en angstlidelse alene var en signifikant risikofaktor for sykefravær.

Det samme kunne man ikke se hos personer med depresjonslidelser uten angstkomponenten.

Mest ved kombinasjon
Samtidig var tilstedeværelse av både angst og depresjon hos samme person en klar risikofaktor for å være borte fra jobben.

Ann Kristin Knudsen ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og hennes kolleger har foretatt studien med utgangspunkt i data fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Informasjonen fra undersøkelsen ble koblet med data på langtids fraværsepisoder i sykefaværsregistrene, for å finne ut om de vanlige psykiske lidelsene ga synlige utslag på sykefraværet over tid.

- Vi fant at de med angst, depresjon, og både angst og depresjon hadde henholdsbis 52,3 %, 46,0 % og 58,9 % sykefravær i løpet av den 6,2 år lange oppfølgingsperioden etter deltakelsen i HUSK, mot 43,8 % sykefravær blant de som ikke skåret positivt for angst eller depresjon ved undersøkelsen, sier Knudsen.

Lengre og hyppigere
Resultatene peker på at angst og depresjon var sterkere prediktorer for langvarige episoder av fravær, sammenlignet med sykefravær med kortere varighet. Lidelsene ga også hyppigere fravær.

Studien viser også at det var en generell trend mot at effekten av angst og depresjon på sykefraværet ble svakere over tid, men effekten av angst forble stabil ut hele oppfølgingsperioden.

Forskerne konkluderer med at angst og depresjon er langvarige prediktorer for debut, varighet og gjentakelse av fravær fra arbeidet.

Styrker tidligere kunnskap
Tidligere kunnskap om sammenhengen mellom vanlige psykiske lidelser og sykefravær har i stor grad vært basert på studier som har gjort bruk av pasientdata, organisasjonsdata eller diagnoser på sykefraværsblanketten. Andre studier har sett på sykefraværet hvor forekomst av vanlige psykiske ledelser er målt samtidig som sykefraværet er kartlagt.

- Det siste er problematisk fordi vi da ikke vet hva som kommer først, sykefraværet eller de psykiske plagene. Vår studie er en av få som har sett på vanlige psykiske lidelser som risikofaktorer for sykefravær i den generelle arbeidende befolkning, med større deltakelse og lengre oppfølging enn liknende studier på feltet.