Nye undervisningsmetoder i psykisk helse kan gi trygghet for sykepleiere

Utdanningene er urovekkende ulike. Undervisning i psykisk helse har lenge vært dominert av forelesninger. Teoretisk kunnskap er viktig, men gir ikke nødvendigvis den tryggheten og relasjonskompetansen som kreves i møte med mennesker med psykiske helseutfordringer. Sykepleierstudenter trenger mer enn kunnskap – de trenger virkelighetsnære møter gjennom simulering som gir erfaring og refleksjon for å bli trygge i rollen.

Å møte mennesker med empati, forståelse og faglig trygghet forutsetter øvelse i kommunikasjon, selvrefleksjon og evne til å stå i det uforutsigbare. Slike ferdigheter utvikles ikke gjennom forelesninger alene – de må bygges gjennom praksisnære og erfaringsbaserte læringsformer som speiler virkeligheten studenter skal inn i.

Nye metoder gir nye muligheter

Ved sykepleierutdanningen på NTNU Gjøvik har vi nå utviklet og tatt i bruk nye undervisningsformer for å styrke studenters kompetanse innen psykisk helsearbeid. Et viktig grep har vært å ta i bruk simulering og VR-teknologi som pedagogiske verktøy. Erfaringene viser at dette gir studenter innsikt i egne reaksjoner. Dette styrker også deres ferdigheter i samhandling med mennesker med psykiske helseutfordringer.

Nytt av året er innføring av en læringsmodell, der studenter forbereder seg individuelt, noe som gir dem mulighet til å tilegne seg teoretisk kunnskap i eget tempo.

Opplegget foregår slik:

· Studentene gjennomgår en digital læringssti i forkant av simulering.

· Studentene samles i grupper for å fordype seg i fagstoffet gjennom diskusjon og refleksjon. Her forbereder de seg også på praktiske øvelser, hvor de knytter teori til kliniske situasjoner.

· Etter den teoretiske forberedelsen deltar studenter i realistiske simuleringer, der både VR-teknologi og rollespill brukes for å skape autentiske læringssituasjoner.

· I VR-øvelser får studenter oppleve pasientnære scenarioer fra ulike perspektiver.

Studentene møter faglærere som trer inn i rollen som levende markører – de spiller pasienter med ulike psykiske helseutfordringer og skaper komplekse og utfordrende situasjoner. Dette gir både forståelse og innlevelse.

Trener trygge lærere

Å være levende markør krever mer enn å «spille en rolle». Det forutsetter ansatte som er faglig trygge, har god kjennskap til psykisk helsearbeid og evner å formidle pasientens perspektiv på en troverdig og pedagogisk måte. Læreren må balansere mellom å være i karakter og samtidig observere studenters kommunikasjon, holdninger og handlinger.

Etter simuleringen gjennomføres felles refleksjon, der læreren gir tilbakemelding både som pasient og som fagperson. Dette krever evne til refleksjon og formidling av komplekse situasjoner på en måte som fremmer læring, trygghet og faglig vekst. Et trygt læringsmiljø er avgjørende for at studenter skal tørre å utfordre seg selv, stille spørsmål og lære av egne feil.

Denne formen for undervisning gir studenter en verdifull mulighet til å trene på kommunikasjon, empati og klinisk resonnering i trygge og støttende omgivelser. Samtidig bidrar den til faglig og pedagogisk utvikling hos underviserne, og til å bygge bro mellom teori og praksis.

Et felles ansvar

Dersom vi ønsker å utdanne sykepleiere som er trygge og kompetente i møte med psykiske helseutfordringer, må vi tørre å utfordre tradisjonelle undervisningsformer. Det handler om å skape praksisnære læringsopplevelser som fremmer refleksjon, relasjonell kompetanse og tverrfaglig forståelse. Ved å ta i bruk metoder som VR og levende markører i simulering, kan vi skape undervisning som speiler virkeligheten – og som forbereder studenter på den kompleksiteten de faktisk vil møte.

Dette er ikke et ansvar utdanningsinstitusjonene kan bære alene. Det er et felles ansvar – for utdanningssektoren, praksisfeltet og helsemyndighetene.

 Ingen oppgitte interessekonflikter