Private bedriftshelsetjenester vil ikke bedre arbeidsmiljøet på sykehusene

Pål Lillebø har fått tilbud om å svare på kritikken som reises i dette innlegget. Svaret finner du her. 

Styreleder i Bedriftshelsetjenestenes bransjeforening Pål Lillebø skrev i Dagens Medisin i februar 2023 en kronikk der han ytret bekymring for legers arbeidsforhold. Han har senere publisert likelydende kronikker i andre kanaler. Dessverre forsvinner et ellers viktig budskap når Lillebø bommer grovt med både diagnose og medisin i disse kronikkene.

Lillebø viser til flere nyhetssaker om legers arbeidsforhold, inkludert dypt tragiske saker som har endt fatalt for legen. Vi er helt enig i at disse nyhetssakene er alvorlige og viser at flere arbeidsplasser, både i sykehusene og i helse og omsorgssektoren for øvrig, har en vei å gå for å sikre fullt forsvarlige og helsefremmende arbeidsmiljø.

Vi er imidlertid overrasket over Lillebøs beskrivelse av bedriftshelsetjenestene i sykehusene som lite utviklet og med manglende profesjonalitet. Han insinuerer at dette er en sentral del av årsaken til at leger og annet helsepersonell i sykehus ikke opplever å ha fullt forsvarlige arbeidsmiljø. Vi undrer oss også over at styreleder i bransjeforeningen mener løsningen på problemene vil være at sykehusene bør pålegges å kjøpe bedriftshelsetjeneste eksternt fra private leverandører. Det må i denne sammenheng påpekes at Lillebø er leder og har eierinteresser i landets tredje største private leverandør av bedriftshelsetjeneste.

Arbeidsmiljø handler først og fremst om arbeidet, og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. For de fleste legene som har stått frem i media er nettopp dette hovedutfordringen – arbeidsmengde og arbeidspress. Endring av tilknytningsform til bedriftshelsetjenesten vil selvfølgelig ikke gjøre noe med de underliggende årsakene. Ikke bare bidrar Lillebøs forklaring og løsning til en bagatellisering av belastningene legene står i, men han bidrar også til å flytte ansvaret for arbeidsmiljøet på feil plass. Arbeidstilsynet er helt tydelig i sin tale når de påpeker at arbeidsmiljøet er arbeidsgiverens ansvar, selv om bedriften har knyttet seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste.

For å underbygge sin konklusjon viser Lillebø til en spørreundersøkelse gjennomført av bransjeforeningen som viser at sykehusansatte har begrenset kjennskap til om de er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Han oppgir ingen referanse til undersøkelsen, noe man bør forvente når man drar så bastante konklusjoner basert på undersøkelsen. Det er derfor vanskelig å kontrollere tallene som oppgis. Den eneste undersøkelsen foreningen har delt med sine medlemsbedrifter sendte Lillebø ut 23. mai i år. I denne undersøkelsen ble det blant annet spurt om man hadde tilgang til bedriftshelsetjeneste eller legetjenester fra arbeidsgiver. Undersøkelsen hadde 1264 respondenter, hvorav 5 prosent oppga å jobbe i offentlig sykehus. Det utgjør 63 personer.

Det er bekymringsverdig hvis det er disse tallene Lillebø bruker som utgangspunkt for sin forklaring og løsning på et sammensatt arbeidsmiljøproblem. Det er åpenbart at et utvalg på 63 personer ikke kan si noe om hvor dårlig eller bra bedriftshelsetjenesten fungerer i en bransje som sysselsetter rundt 115 000 personer. Det er heller ikke skilt mellom sykehusene med intern bedriftshelsetjeneste, og de som kjøper tjenesten fra kommersielle eksterne leverandører. Sykehusene er pålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste, men de står fritt til å velge om de skal bruke en ekstern eller intern leverandør. Selv om de fleste offentlige sykehusene i Norge har intern bedriftshelsetjeneste, er det flere som er tilknyttet ekstern leverandør.

Lillebø etterlyser også et tydelig mandat for bedriftshelsetjenestene i sykehusene. Dette mandatet foreligger allerede. Bedriftshelsetjenestene er regulert både i lov og forskrift, hvor de mest sentrale føringene fremgår av arbeidsmiljølovens §3-3, i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13, samt i forskrift om administrative ordninger kapittel 2. Bedriftshelsetjenestens ansvar og oppgaver er akkurat det samme uavhengig av hvilken tilknytningsform man velger. Alle bedriftshelsetjenester må også søke om godkjenning hos arbeidstilsynet, noe som selvfølgelig også gjelder interne bedriftshelsetjenester. I tillegg fører arbeidstilsynet tilsyn med bedriftshelsetjenestene der både kvalitet, kompetanse og hvilke tjenester bedriftshelsetjenesten leverer blir satt under arbeidstilsynets lupe.

Som ledere for bedriftshelsetjenester i sykehus kjenner vi oss ikke igjen i bildet Lillebø tegner av våre tjenester og mener dette konstruerer et falskt skille mellom intern og ekstern leverandør. Vi kan bekrefte at vi som internordning også er opptatt av å tilby kontinuitet, fokus og oppfølging. Her opplever vi fordeler av å være en intern tjeneste, nettopp når det kommer til kontinuitet, fokus, bransjekunnskap, samt kjennskap til virksomheten vi skal bistå. Uansett er det ikke tilknytningsformen som avgjør kvaliteten på tjenesten.

Lillebø skriver avslutningsvis at «vi som arbeider i bedriftshelsetjenesten er eksperter på forebyggende arbeid, kontroll og oppfølging, og følger opp selskaper, varsler og adresserer utfordring til toppledelsen». Vi kan betrygge Lillebø med at dette i aller høyeste grad også gjelder de interne bedriftshelsetjenestene i sykehusene.

Vi jobber hver dag med å forbedre HMS-arbeidet og arbeidsmiljøet for alle medarbeiderne i sykehusene og har fokus på å sikre at vi som interne bedriftshelsetjenester bruker våre tilmålte rammer til å levere gode og målrettede tjenester.

Karl Johan Seim-Wikse, leder BHT Akershus universitetssykehus 

Oddny Bøe, leder BHT St. Olavs hospital

Leif Johnsen, leder BHT Helse-Bergen 

Kjersti Heie, leder BHT Helse-Stavanger

Paul Martin Hansen, leder BHT Universitetssykehuset Nord Norge 

Pål Brenno, Konst. leder BHT Oslo universitetssykehus