Forskere mener legenes tidsbruk må med når retningslinjer lages

Kliniske retningslinjer og anbefalinger skal bidra til pasientbehandling av høy kvalitet.  

Men det anerkjennes sjelden hvor mye av legenes tid implementering av retningslinjer krever, mener forskere som står bak en artikkel som nylig ble publisert i BMJ.

Her tar Minna Johansson, Gordon Guyatt og Victor Montori til orde for å inkludere en vurdering av tidsbruken som kreves for å implementere retningslinjene – time needed to treat – når nye retningslinjer skrives.

De tre forskerne fra henholdsvis Sverige, Canada og USA mener dette kan endre anbefalingene fra komiteene som utarbeider nye retningslinjer – og hjelpe allmennlegene med å prioritere.

27 timer lang arbeidsdag

Det finnes en rekke studier som belyser at det er en umulig oppgave å følge alle anbefalinger i de relevante retningslinjene for allmennleger, skriver forskerne i BMJ.

Her trekker de blant annet frem beregninger fra USA, som viser at dersom legene i primærhelsetjenesten skulle implementere alle de relevante retningslinjene for forebyggende behandling, behandling av kronisk sykdom og akuttbehandling, ville det kreve en 27 timer lang arbeidsdag.

Beregninger publisert for to år siden viser at om legene i USA bare nøyde seg med å følge retningslinjene for forebyggende behandling i primærhelsetjenesten, vil det kreve 8,6 timer av arbeidsdagen. 

– Jeg tror ingen har gjort dette for å være ondskapsfulle, men det er helt absurd – ingen kan jobbe 27 timer om dagen, sier Minna Johansson, som er allmennlege og forsker, til Läkartidningen.

– Helt uhåndterlig i Norge

Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) Marte Kvittum Tangen forteller at leger i primærhelsetjenesten i Norge også har veldig mange retningslinjer å forholde seg til.

Et overslag viser at det er 74 nasjonale faglige retningslinjer, 40 pakkeforløp og 68 veiledere som er relevante for allmennlegene, ifølge NAF-lederen.

– Situasjonen i Norge er sånn at hvis vi skal følge alle retningslinjer for alle pasienter til enhver tid, vil det være helt uhåndterlig, sier hun til Dagens Medisin.

– Så her gjør fastleger prioriteringer hver dag. Det vil være bra å kunne synliggjøre det, slik at man får en felles forståelse for ressursbruken som kreves når man legger noe inn i en retningslinje, legger Kvittum Tangen til. 

– En varsellampe

Global Center for Sustainable Healthcare, der Minna Johansson er direktør, har laget en nettside som forklarer metoden.

Her beskrives «Time Needed to Treat» (TNT) som en ny metode som kan legge til rette for at for eksempel de som utarbeider retningslinjer, skal vurdere klinikernes tid som en begrenset ressurs, når de kommer med sine anbefalinger.

Her kommer det frem at TNT kan uttrykkes som:

• Tid som behøves for å forbedre utfallet for én pasient
• Tid som trengs for å gi intervensjonen til alle kvalifiserte i en populasjon
• Andelen av den totale tiden som er tilgjengelig til pasientbehandling, som trengs for å implementere intervensjonen for alle kvalifiserte pasienter

– Tanken er at det skal fungere som en varsellampe for dem som skriver retningslinjene, sier Johansson til Läkartidningen.

– Interessant og spennende 

Kvittum Tangen liker tanken på at det sammen med retningslinjene skal stå oppført hvor mye tid som kreves for å gjennomføre dem. Hun tror at dette kan være et nyttig verktøy når man skal vurdere nye retningslinjer. 

– Det som de har beskrevet som «time needed to treat», er veldig interessant og spennende å diskutere.

– Jeg er helt enig i at man må synliggjøre dette med tidsbruk.

Ønsker prioriteringsdebatt

Hun tror dette vil være et godt utgangspunkt for en prioriteringsdebatt.

– Når det er synliggjort, blir man nødt til å ta stilling til om dette er riktig bruk av fastlegetid. Og så må man sammenligne de ulike anbefalingene og se hva som er viktigst, hva som gir best helse for befolkningen.

Det vil det gi legene et bedre grunnlag for å gjøre det viktigste først og gi mest til dem som trenger det mest, som er et grunnleggende prinsipp i allmennmedisin, mener NFA-lederen. 

– Jeg tror legene gjør det i dag, men da er det mer skjønnsbasert. Dette er et innspill i en prioriteringsdebatt som har vært etterlyst lenge for allmennmedisin, sier Kvittum Tangen.

Les også: KS: – Vi har ikke nok fastleger, vi trenger en ALIS-ordning som fungerer