Allmennlegeforeningen om internasjonal studie: – Norske leger er også utbrente

Studien viste at i ti høyinntektsland, fra Sverige til Australia og USA, er allmennlegene mer slitne og utbrente enn før, og opplever større arbeidsbyrde enn før pandemien. 

Allmennleger som opplever at det er tungt psykisk, har også større sannsynlighet for å rapportere at det er dårligere kvalitet på jobben de gjør enn det var før pandemien, viser undersøkelsen som Dagens Medisin omtalte torsdag. 

Leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev mener at norske allmennleger har det på samme måte. Han tror en viktig del av årsaken er at arbeidspresset er økende, og øker fra et allerede høyt nivå.

– Mange har ikke ekstra kapasitet fordi de har strukket seg så langt det går, og burde kanskje tatt grep litt tidligere, sier Klev til Dagens Medisin.

Han mener at mange avslutter arbeidsdagen først når alle oppgavene er utført, selv om det betyr lengre dager. 

– Jeg vet at leger er veldig pliktoppfyllende og setter pasientene først, sier Klev.

Like mange pasienter – flere oppgaver

Ifølge Helsedirektoratet har antall fastleger per 10.000 innbyggere ligget ganske stabilt de siste årene. Antall konsultasjoner per person har imidlertid økt noe, ifølge SSB. 

Mens hver person hadde i snitt 2,6 konsultasjoner hos fastlegen i 2016, hadde det økt til 3,0 i 2021.

Samtidig har fastlegene fått flere oppgaver. Pasienter skrives tidligere ut av sykehus og skal følges opp, i tillegg til at en eldre befolkning som lever lenger med sykdommer, bidrar til økende arbeidspress.

– Man får stadig vekk utvidet ansvar og flere oppgaver uten at det blir flere leger. For allmennlegenes del er det vanskelig når arbeidsmengden oppleves uhåndterbar, sier Klev.

Legevakt og 100 timers arbeidsuke

I tillegg gir legevakt stor arbeidsbyrde for mange fastleger, særlig for fastlegene i små kommuner.

To av tre fastleger i små kommuner deltar i legevakt, mot en av tre i store kommuner. Fastlegene i små legevaktdistrikt jobber flere timer legevakt og oftere kveld og natt.

Klev viser til en tidsbruksundersøkelse utført av Helsedirektoratet. Den viste at leger i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, inkludert tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. 

Legevaktjobbingen kommer i tillegg til pliktene på fastlegekontoret.

25 prosent av legene i små kommuner hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 10 prosent av disse legene hadde hele 100 timer legevakt eller mer per uke. 

– Det betyr at du binder opp svært mye av uken til jobben og det å være i beredskap. Har du barn må du for eksempel alltid ha noen i beredskap om du må rykke ut, sier Klev. 

Vil ikke kaste ut pasienter fra listen

Dersom legen ønsker å redusere arbeidsmengden gjennom å ha færre pasienter, kan det skape utfordringer i små kommuner. Ifølge Klev er det mange som vet at dersom de begrenser listen sin, finnes det ikke noen annen fastlege for pasientene.

Mange som reduserer listene sine setter ned listetaket, men lar pasientene fortsatt stå på listene. De tar da ikke inn nye pasienter før lengden er redusert ved at pasienten har byttet, flyttet eller dødd.  

Klev opplever imidlertid en endring hos kommunene når fastleger spør om å få redusert antall pasienter på listen sin.

– Vi opplever større forståelse i kommunene for dette. Før var det flere som ikke fikk aksept for å redusere listene sine.

Klev er bekymret for frafall og frykter konkurranse fra private arbeidsgivere dersom det er mer attraktive arbeidsbetingelser der. 

– Når man konkurrerer om arbeidskraft, blir arbeidsbetingelsene viktige. Vi er opptatt av en sterk offentlig helsetjeneste og ønsker å jobbe der, men ikke for enhver pris, sier Klev.

Les også: Studie: Åtte av ti fastleger opplever negativt jobbstress regelmessig