Prat ryggpasienten friskere!
Å bli tatt alvorlig, står øverst på ryggpasienters ønskeliste for en konsultasjon. - En god samtale er i seg selv et medikament, mener professor Even Lærum.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Pasientenes ønsker er kartlagt i en liten, kvalitativ studie. Lærum har observert konsultasjoner hos 13 ulike spesialister og intervjuet pasientene etterpå. Totalt inngår 33 pasienter i materialet.
Tre av spesialistene har dokumentert effekt av sin praksis. Derfor ville Lærum forsøke å finne frem til kjerneelementer i kommunikasjonen.
- Om pasienten blir fornøyd, har det stor sammenheng med hvordan han eller hun opplever samtalen med legen. Placebo-effekten fyker opp dersom de er fornøyde med konsultasjonen, påpeker Lærum, som er leder i Nasjonalt Ryggnettverk.
Fem på topp
Pasientenes viktigste krav til en god ryggsamtale kan oppsummeres i fem punkter: - Å bli tatt på alvor; bli sett, hørt og trodd.
- Kommunikasjon rettet mot meg.
- Forklaring på smertene.
- Gjør meg trygg på at det ikke er farlig.
- Fortell meg hva jeg kan gjøre selv, og hva jeg kan få hjelp til. Nøkkelen
For legen er det viktig å få pasienten til å forstå informasjonen - og teste at det skjer. - Jeg tror nøkkelen til god kommunikasjon ligger her. Å fortelle noe, er ikke synonymt med at pasienten forstår og tror deg, understreker Lærum. Resultatene fra studien ble presentert på en internasjonal konferanse om forskning på korsryggsmerter før sommeren; Montreal International Forum V for Primary Care Research on Low-Back Pain. Varedeklarasjon er viktig
Gode forklaringer på årsakene til smerter og informasjon om prognose bidrar til å gjøre pasientene tryggere. Alminnelige ord og forståelige metaforer styrker forståelse. - Å bruke modeller og plansjer og vise pasienten røntgenbilder, er absolutt plussider i formidling. Åpne spørsmål er viktige for å kartlegge pasientenes ønsker og deres tanker om hva som kan gjøres. Det gjelder også når man snakker om problemer og psykiske aspekter ved ryggplager, sier Lærum. Varedeklarasjon av konsultasjonen er en annen pedagogisk utfordring. - Å si hva som kommer, gjør at pasientene husker bedre, forstår lettere og blir tryggere. Dropper livssituasjon
Pasientene følte at spesialisten kunne faget og undersøkte dem grundig. Spesialistene var imidlertid ikke like flinke til å ta opp pasientenes livssituasjon og finne ut hvordan de fungerer med ryggproblemene i hverdagen. - Det er viktig at legen anerkjenner og forstår sammenhengen mellom rygg, psyke og livssituasjon. Lærum understreker at studien er kvalitativ og må verifiseres i kvantitative studier i ulike sammenhenger: - Resultatene stemmer godt overenes med det vi vet om klinisk kommunikasjon. Det er lite som er særegent for ryggpasienter. Større pasientinnflytelse
Pasientenes ønsker for en god ryggsamtale overrasker ikke kommunelege John Nessa i Hjelmeland. - En forutsetning for god kommunikasjon er å være likeverdige samtalepartnere. Pasienten må få prøve ut sine tanker om hva vi kan gjøre med ryggen. Faglig er det viktig at pasienten får større innflytelse. Vond rygg er en kronisk tilstand, og kroniske lidelser behandler folk selv. - Jobben vår er å sette pasienten i stand til å gjøre det. Pasienten må ha hovedansvaret for egen rygg, men legen må ha faglig vetorett, sier Nessa Undervurdert
Nessa mener det ikke nødvendigvis er spesialistenes oppgave å ta opp pasientenes livssituasjon: - Jeg vil forsvare spesialistene litt - det er andre arenaer for å gjøre det. Men at leger kan bli bedre til å kommunisere, er Nessa ikke i tvil om. - Jeg tror gode samtaler er undervurdert av leger. Vi har for dårlig utviklet bevissthet om hva en god samtale er. For eksempel innebærer det ikke at man skal være enige. Det er viktig å leve med uenigheter og snakke om dem på en konstruktiv måte, sier Nessa.
Verktøy for kommunikasjon Mange pasienter som leger møter i allmennpraksis, har sammensatte, kompliserte helseproblemer. Dette var utgangspunktet for et spørreskjema Even Lærum har utviklet for å oppnå bedre kommunikasjon med pasienter. Pasient-perspektivskjemaet er et samtaleredskap med 38 spørsmål pasienten skal besvare hjemme før neste konsultasjon. Det peker på betydningen av å fokusere pasientenes tanker, følelser og opplevde problemer - men også ressurser og muligheter. Den endelige versjonen er publisert i Family Practice. - Hva skal allmennleger gjøre? Pasientene har ryggvondt, hodepine og livsstilssmerter. Mange allmennleger føler de trenger flere hjelpemidler for å håndtere disse pasientene godt og løse kompliserte problemer på kort tid, sier Lærum. Legen må regne med en halv time for å gå gjennom pasientens svar. Skjemaet er testet ut hos cirka 100 forskjellige leger i Norge og Australia, ved 700 konsultasjoner. De mente at skjemaet bidro til bedre konsultasjoner i fire av fem tilfeller. Lærum formidler gjerne skjemaet til interesserte leger. Opphav:
Pasientenes viktigste krav til en god ryggsamtale kan oppsummeres i fem punkter: - Å bli tatt på alvor; bli sett, hørt og trodd.
- Kommunikasjon rettet mot meg.
- Forklaring på smertene.
- Gjør meg trygg på at det ikke er farlig.
- Fortell meg hva jeg kan gjøre selv, og hva jeg kan få hjelp til. Nøkkelen
For legen er det viktig å få pasienten til å forstå informasjonen - og teste at det skjer. - Jeg tror nøkkelen til god kommunikasjon ligger her. Å fortelle noe, er ikke synonymt med at pasienten forstår og tror deg, understreker Lærum. Resultatene fra studien ble presentert på en internasjonal konferanse om forskning på korsryggsmerter før sommeren; Montreal International Forum V for Primary Care Research on Low-Back Pain. Varedeklarasjon er viktig
Gode forklaringer på årsakene til smerter og informasjon om prognose bidrar til å gjøre pasientene tryggere. Alminnelige ord og forståelige metaforer styrker forståelse. - Å bruke modeller og plansjer og vise pasienten røntgenbilder, er absolutt plussider i formidling. Åpne spørsmål er viktige for å kartlegge pasientenes ønsker og deres tanker om hva som kan gjøres. Det gjelder også når man snakker om problemer og psykiske aspekter ved ryggplager, sier Lærum. Varedeklarasjon av konsultasjonen er en annen pedagogisk utfordring. - Å si hva som kommer, gjør at pasientene husker bedre, forstår lettere og blir tryggere. Dropper livssituasjon
Pasientene følte at spesialisten kunne faget og undersøkte dem grundig. Spesialistene var imidlertid ikke like flinke til å ta opp pasientenes livssituasjon og finne ut hvordan de fungerer med ryggproblemene i hverdagen. - Det er viktig at legen anerkjenner og forstår sammenhengen mellom rygg, psyke og livssituasjon. Lærum understreker at studien er kvalitativ og må verifiseres i kvantitative studier i ulike sammenhenger: - Resultatene stemmer godt overenes med det vi vet om klinisk kommunikasjon. Det er lite som er særegent for ryggpasienter. Større pasientinnflytelse
Pasientenes ønsker for en god ryggsamtale overrasker ikke kommunelege John Nessa i Hjelmeland. - En forutsetning for god kommunikasjon er å være likeverdige samtalepartnere. Pasienten må få prøve ut sine tanker om hva vi kan gjøre med ryggen. Faglig er det viktig at pasienten får større innflytelse. Vond rygg er en kronisk tilstand, og kroniske lidelser behandler folk selv. - Jobben vår er å sette pasienten i stand til å gjøre det. Pasienten må ha hovedansvaret for egen rygg, men legen må ha faglig vetorett, sier Nessa Undervurdert
Nessa mener det ikke nødvendigvis er spesialistenes oppgave å ta opp pasientenes livssituasjon: - Jeg vil forsvare spesialistene litt - det er andre arenaer for å gjøre det. Men at leger kan bli bedre til å kommunisere, er Nessa ikke i tvil om. - Jeg tror gode samtaler er undervurdert av leger. Vi har for dårlig utviklet bevissthet om hva en god samtale er. For eksempel innebærer det ikke at man skal være enige. Det er viktig å leve med uenigheter og snakke om dem på en konstruktiv måte, sier Nessa.
Verktøy for kommunikasjon Mange pasienter som leger møter i allmennpraksis, har sammensatte, kompliserte helseproblemer. Dette var utgangspunktet for et spørreskjema Even Lærum har utviklet for å oppnå bedre kommunikasjon med pasienter. Pasient-perspektivskjemaet er et samtaleredskap med 38 spørsmål pasienten skal besvare hjemme før neste konsultasjon. Det peker på betydningen av å fokusere pasientenes tanker, følelser og opplevde problemer - men også ressurser og muligheter. Den endelige versjonen er publisert i Family Practice. - Hva skal allmennleger gjøre? Pasientene har ryggvondt, hodepine og livsstilssmerter. Mange allmennleger føler de trenger flere hjelpemidler for å håndtere disse pasientene godt og løse kompliserte problemer på kort tid, sier Lærum. Legen må regne med en halv time for å gå gjennom pasientens svar. Skjemaet er testet ut hos cirka 100 forskjellige leger i Norge og Australia, ved 700 konsultasjoner. De mente at skjemaet bidro til bedre konsultasjoner i fire av fem tilfeller. Lærum formidler gjerne skjemaet til interesserte leger. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Muskler og skjelett, Dagens Medisin 15/02
Hilde Kari Nylund
