Ber Høie sikre ytringsfrihet for helse-ansatte

Første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp) er svært bekymret for ytringsfriheten for de ansatte i helseforetakene og på sykehusene.
–    Det er flere tilfeller der folk har tatt kontakt med meg og deretter fått skriftlige advarsler for å henvende seg til meg - fordi det blir oppfattet som illojalt. Foretakene får gjøre for mye slik de vil, dette med å kalle inn og gi skriftlige advarsler er en uting, sier Toppe til Dagens Medisin.
– Ikke et nytt problem
Hun presiserer at hun ikke er ute etter den nye regjeringens politikk:
– Dette er ikke et nytt problem. Men det er viktig at helseminister Bent Høie gir ut klare signaler og viser at han er opptatt av temaet. Og så er jeg jo også interessert i hva han mener om disse sakene.
Toppe har fremmet en interpellasjon i Stortinget, som etter planen skal behandles mandag. Her ber hun statsråden gjøre rede for hvordan han vil skape åpenhetskultur i helsevesenet, og sikre at alle ansatte har reell ytringsfrihet. 
Ledelsesansvar
Hun mener at undersøkelser og enkeltepisoder peker i retning av at ansatte i norsk helsevesen ikke er sikret en åpenhetskultur.
– Dette er et ledelsesansvar. Helseforetakene har utviklet et stort fokus på omdømme og omdømmebygging, og regulerer kommunikasjonen gjennom egne kommunikasjonsstrategier. Dette gir mindre rom for at fagfolk uttaler seg som fagpersoner, heter det i interpellasjonen.
– Det er stadige episoder, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten der ansattes mulighet til å ytre seg blir begrenset.  Det er ikke sikkert at det er verre enn i all annen offentlig forvaltning  men nå er det helse jeg avgrenser meg til, sier Toppe.
–  Det som har overrasket meg mest i årene på Stortinget er hvordan praksisen faktisk er der ute. Vi må gjerne ha fine retningslinjer og ingen er mot ytringsfrihet. Men det er dette med lojalitetsplikt og hvordan det utøves i praksis. Jeg er kjempebekymret for de tilbakemeldingene jeg har fått.
Det koster å stå frem
–  Kan det være at mange lett tyr til å påberope seg «varslerstatus»?
–  Det tror jeg ikke. Det er mange som har sagt at det koster mye å stå frem. Varsleren er den store taperen her og det er heller motsatt – det koster mye å stå frem på sikt og de som sier i fra får ikke den beskyttelsen de skal ha.
Dette handler ikke bare om varsling, sier hun.
 – Jeg er like mye opptatt av at om du er sykehjemslege så skal du ha lov å mene noe om budsjettkutt på sykehjemmet ditt, sier hun.
I dag kan foretak og kommuner definere lojalitetsplikt som de vil, viser hun til.  Men det skal særlig tungtveiende grunner til for å innskrenke ytringsfriheten. 
Vil ha felles definisjon
Toppe sier staten har et eget ansvar for å tilrettelegge for offentlig debatt. Hun ønsker seg en felles definisjon eller retningslinjer som kan definere hva som begrenser ytringsfriheten.
–  Det burde stå et sted – i en stortingsmelding eller i en retningslinje, og vi burde ha en gjennomgang på hva som kan anses som noe som eventuelt hindrer ytringsfriheten. Det er en veldig uferdig debatt på dette.