Lovet investeringsplan – tar ikke stilling til investeringer

Torsdag 10. mars behandles Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortingets helse- og omsorgskomité, og påfølgende uke skal Stortinget ta endelig stilling til planen. I valgkampen 2013 uttalte Erna Solberg (H) at sykehussektoren skulle få sin nasjonale sykehusplan, på samme måte som samferdselssektoren har sin nasjonale transportplan. I Solberg-regjeringens politiske plattform heter det dessuten at planen blant annet skulle inneholde «behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner».

Men der Nasjonal transportplan inneholder detaljerte beskrivelser av hvor mye som skal investeres i enkelte vei- og banestrekninger i planperioden – og der Stortinget både stemmer over de økonomiske rammene og hvilke strekninger som skal prioriteres – finnes det ingen lignende investeringsplan i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Sykehusplanen henviser derimot kun til de regionale helseforetakenes egne økonomiplaner og beskrivelser av planlagt utstyrsinnkjøp, og det er ikke lagt opp til at Stortinget skal gjøre beslutninger om sykehusinvesteringer når planen skal behandles. «Verken departementet eller regjeringen har tatt stilling til investeringsnivået eller investeringsbehovet samlet eller fordelt på helseregionene», heter det i sykehusplanen.

– Verdiløs plan
Ifølge helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet er helseminister Bent Høies (H) sykehusplan blitt et helt annet dokument enn Høyre lovet i valgkampen og regjeringserklæringen:

– Regjeringserklæringen kan ikke forstås på noen annen måte enn at planen skulle synliggjøre utstyrsbehovet og behovet for investeringer i årene fremover, og at den skulle danne et grunnlag for å bevilge penger. Vi burde blant annet ha fått fakta om hva som må til for å unngå en økning i vedlikeholdsetterslepet i sykehusene. Dette står det ingenting om i planen. Vi vet mer om dette når det gjelder veier og broer enn når det gjelder sykehus, sier hun.

Ifølge Toppe ville den naturlige konsekvensen av valgløftene og regjeringserklæringen ha vært at Stortinget tok forpliktende avgjørelser om investeringsrammene til de regionale helseforetakene i årene fremover. Hun mener sykehusplanen langt på vei er blitt en orienteringssak der stortingspolitikerne blir orientert om innholdet i sykehusene og helseforetakenes egne investeringsplaner, men der det fortsatt er de regionale helseforetakene som tar beslutningene.

– Grunnen til at vi skulle få en sykehusplan, var jo nettopp å korrigere foretakene, og å få Stortinget på banen i styringen av sykehussektoren – det var det Høie gikk til valg på. Den sykehusplanen vi har fått, er verdiløs til det formålet. Da kan man spørre seg hva som var vitsen med å lage planen i det hele tatt, sier Toppe.

– Må dekke gapet
I et innspill om nasjonal sykehusplan, anslo Legeforeningen i 2014 at sykehusene hadde et investeringsbehov på mellom 62 og 84 milliarder kroner i den følgende tiårsperioden, men at helseforetakenes samlede planlagte investeringer bare lå mellom 48 og 54 milliarder kroner.

«Nasjonal helse- og sykehusplan må derfor inneholde en investeringspakke til sykehusbygg og medisinskteknisk utstyr som dekker gapet mellom det dokumenterte investeringsbehovet og helseforetakenes planlagte investeringer», heter det i innspillet. Leder Jon Helle i Overlegeforeningen er skuffet over at planen verken tar stilling til investeringsbehovet eller finansieringsordningen.

– Planen omhandler ikke finansiering. Dette er en såpass sentral og utilfredsstillende del av den nåværende situasjonen på sykehusene, at vi må få på plass en investeringsplan og en annen finansieringsordning for sykehusene. Dagens finansieringsordning tar for lang tid. Den får for store konsekvenser for driften, siden man må effektivisere og legge penger til side for å kunne investere. Likevel bygger man for smått, sier Helle.

«Har aldri vært aktuelt»
Ifølge statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet svarer den endelige sykehusplanen til det om ble lovet i regjeringserklæringen. På spørsmål om hvorfor Nasjonal helse- og sykehusplan ikke inneholder en investeringsplan, svarer Erlandsen som følger:

– Det har aldri vært aktuelt at Nasjonal helse- og sykehusplan skal inneholde en investeringsplan. Sykehus styres og drives på en helt annen måte enn samferdselssektoren, og investeringer inngår som en del av helseforetakenes ansvar. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å prioritere mellom ulike investeringsprosjekter i regionen, planlegge disse og beslutte igangsetting. Vi har vært tydelige på at planen skal være prinsipiell og gi overordnede føringer for den videre utviklingen av sykehusene og en beskrivelse av de store utfordringene framover, ikke en detaljert investeringsplan. Samtidig inneholder planen en beskrivelse av status når det gjelder investeringer.

Mangler klare prosjekter
Også ifølge Kristin Ørmen Johnsen (H), saksordfører for sykehusplanen på Stortinget, har det ikke vært meningen at det skulle ligge forslag til konkrete investeringer i planen. Snarere skal dette være en del av de årlige budsjettbehandlingene, mener hun.

– Samlet sett ligger investeringer til over 40 milliarder kroner i helseregionenes egne planer i perioden 2016 til 2019. Jeg tror ikke det finnes noen helseminister noensinne som har hatt så mye penger til rådighet. Personlig hadde ikke jeg noen forventning om at det skulle ligge midler til hvert av prosjektene i planen, men noen har kanskje hatt den forventningen. Noe av utfordringen er at det ikke finnes gryteklare prosjekter å investere i, sier hun.

– I Nasjonal transportplan stemmer Stortinget over både økonomiske rammer og hvilke prosjekter som skal prioriteres. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme med sykehusene?

– I transportplanen er prosjektene helt klare – man vet nøyaktig hvilke strekninger man kan satse på – og mye av investeringene går til konseptvalgutredninger. I sykehussektoren er det mange prosjekter som bare har stipulerte kostnader, og konseptvalgutredningene ligger innbakt i rammene til helseforetakene. Man kan ikke sette likhetstegn mellom transportplanen og sykehusplanen.

Finansiering ligger fast
Etter dagens finansieringsordning må sykehusene følge regnskapsloven, og de må drive med overskudd for å kunne investere i bygg og utstyr. Det er denne ordningen Legeforeningen har vært sterkt kritisk til. Sykehusplanen legger imidlertid ikke opp til at Stortinget skal ta stilling til hvordan sykehusene finansieres.

Statssekretær Erlandsen viser til Kvinnslands-utvalgets pågående arbeid med å utrede alternativer til dagens modell med regionale helseforetak. Utvalget leverer etter planen sin utredning 1. desember i år.

– Derfor har det ikke har vært aktuelt å vurdere finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten i Nasjonal helse- og sykehusplan, sier Erlandsen.

– Stort og komplisert
Saksordfører Johnsen forteller at Høyres stortingsgruppe ikke er interessert i å gjøre vesentlige endringer i finansieringsordningen:

– Jeg vet godt hva Legeforeningen mener, men vi vil ikke foreslå noen endringer nå. Når det gjelder finansiering og fordeling av pengene mellom helseregionene, er det noe departementet vil jobbe med. Min oppfatning er at dette ville blitt for stort og komplisert til å tas inn i denne planen. Jeg har heller ikke registrert at det finnes noe flertall på Stortinget for å endre finansieringsordningen, sier hun.

Johnsen holder fast ved at sykehusplanen inneholder viktige nyvinninger, først og fremst at den definerer ulike sykehustyper og stiller krav om hva de må inneholde.