– Innsatte får likeverdig helsetjeneste

Sosiolog og forsker Marte Rua ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo hevdet nylig gjennom Dagens Medisin at Helsedirektoratet gjennom sin nye veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte lager en annen standard for innsatte enn for oss andre i helsespørsmål.

Dette avviser avdelingsdirektør Bente E. Moe på vegne av direktoratet.

– Helsetjenesten til innsatte er likeverdig med den som den øvrige befolkningen får, understreker hun overfor Dagens Medisin.

Les også: – Ikke aktuelt å gi leger reservasjonsrett

Likeverdig betyr ikke lik
Bente E. Moe leder Helsedirektoratets avdeling for minoritetshelse og rehabilitering og har det daglige ansvaret for blant annet direktoratets arbeid med fengselshelsetjenesten, inkludert den nye veilederen.

– En likeverdig helsetjeneste betyr ikke at den skal være lik. Strafferettsgjennomføringsloven setter noen begrensinger i fengel, presiserer hun.

– Hvilke?

– Innsatte kan blant annet ikke velge den legen de vil, nettopp fordi de er innsatt, svarer hun.

Avgjørelse skal ikke ta lang tid
I intervjuet med Dagens Medisin hevdet forsker Marte Rua blant annet at den nye veilederen innebærer at det ved uenighet mellom fengselsledelse og lege vil ta for lang tid å få en avgjørelse om fangens helse ettersom saken da går til Fylkesmannen.

– Hva sier du til det?

– Fylkesmannen har beredskapsansvar og rutiner for tilgjengelighet, slik at det ikke skal ta for lang tid å få avklart situasjonen, svarer hun.

– Lege og fengselsledelse sjelden uenige
Moe understreker at veilederens omtale av konflikthåndtering er en anbefaling om hvordan slike situasjoner bør løses, ved at fylkesmannen og eventuelt regionalt nivå innen Kriminalomsorgen blir trukket inn.

– Så langt vi har erfart, oppstår det sjelden slik uenighet, og vi kjenner kun til én sak som er blitt formalisert som en uenighet. Avgjørelsen i denne saken ville blitt tatt på et bedre grunnlag om den nye veilederen hadde eksistert på det tidspunktet, fremholder hun.

– I tråd med europeiske regler
Avdelingsdirektøren understreker at anbefalingen til konflikthåndtering er i tråd med de europeiske fengselsreglene.

– Legger dere opp til brudd på menneskerettighetene gjennom denne veilederen?

– Nei, vi gjør ikke det.

– Medisinske avgjørelser tas ikke av andre
– Hvorfor legger veilederen opp til at personer uten medisinsk kompetanse kan ta avgjørelser i medisinske spørsmål, slik forskeren hevder?

– Den gjør ikke det. De medisinskfaglige vurderingene skal gjøres av helse- og omsorgstjenesten i fengselet, eventuelt i samråd med spesialisthelsetjenesten. Ved en overprøving av fengselslegens vurdering vil medisinskfaglig personell hos Fylkesmannen bli trukket inn.

Hun legger til at Kriminalomsorgen imidlertid har ansvar for sikkerheten under soning. Etter straffegjennomføringsloven § 4 skal kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester de har krav på etter lovgivningen, men kriminalomsorgen har avgjørelsesmyndighet i fengselet.

– Veilederen bryter ikke lov og regler
Marte Rua stilte seg tvilende til at den nye veilederen er i tråd med helselovgivningen og reglene for personsensitive opplysninger og taushetsplikt.

– Er den det?

– Ja, veilederen er i tråd med dette. Det er ikke mulig å ha helsepersonell til stede i alle fengsler hele døgnet. Legemidler som den innsatte ville ha ordnet med selv hvis han eller hun ikke var i fengsel, vil ofte ikke bli tillatt oppbevart på cellene. For å få delt ut legemidler når fengselshelsetjenesten ikke er til stede, er det behov for bistand fra ansatte i kriminalomsorgen.

Hun understreker at den innsatte må samtykke til at medisinene deles ut av ansatte i kriminalomsorgen. Veilederen anbefaler at det fortrinnsvis benyttes dosett eller multidose, klargjort av helsepersonell.

Hvorfor tok det så lang tid?
Det har vært reist kritikk til at det tok tre år å ferdigstille arbeidet med den nye veilederen.

– Hvorfor tok det så lang tid?

– Det skyldes flere ting, blant annet at vi ville inkludere den nye loven og forskriftene om kommunale helse- og omsorgstjenester som kom i 2012. Dette er en revisjon av tidligere veileder, så feltet var ikke uten veiledning.

Hvorfor så kort høringsfrist?
– Hvorfor ble saken sendt ut med bare fire ukers høringsfrist?

– Fordi vi hadde et håp om å få ferdigstilt veilederen før sommeren. Det gikk ikke, dessverre. Noen høringsinnspill kom etter fristen, og de er også vurdert.

Moe forteller at direktoratet mottok høringsinnspill blant annet fra departementer, Helsetilsynet, Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning, Helfo og fylkestannlegene, men også fra kommuner med fengsler, kriminalomsorgens regioner, fagorganisasjoner, Norsk senter for menneskerettigheter og organisasjoner for fanger og fangers pårørende.

– Vi har vurdert alle, understreker avdelingsdirektøren.

Høringen førte til omformuleringer
– Er det noe du vil trekke frem som fikk betydning for innholdet i forhold til utkastet som ble sendt på høring?

– Mange innspill har medført omformuleringer for å få en klarere veiledning.

– Hva er egentlig nytt i denne veilederen i forhold til den forrige?

– Den gir en oppdatering i forhold til ny helse- og omsorgslovgivning og de europeiske fengselsreglene. Den omtaler også nærmere en del spørsmål som helsetjenesten har tatt opp og har ønsket utdypende veiledning på, herunder legemiddelhåndtering og fremgangsmåten dersom fengselslegen mener den innsatte ikke får et forsvarlig tilbud.

Tar gjerne imot innspill
Bente E. Moe gjør et poeng av at veilederen er elektronisk og at den vil bli oppdatert ved behov.

– Vi vil fortsatt gjerne ha innspill til presiseringer og forbedringer fra fagmiljøet, og vi vil selvsagt følge med på om det kan oppstå saker som det vil være behov for å se nærmere på. I tillegg legger vi opp til en prosess der vi i noe omfang vil informere om den nye veilederen i relevante fora, sier hun.

– Et krevende område
Avdelingsdirektøren erkjenner at helsetjeneste i fengsel er et krevende område.

– I Norge har vi valgt å benytte kommunale helse- og omsorgstjenester i fengselet fremfor å ansette helsepersonell i kriminalomsorgen, den såkalte importmodellen. I Norge har vi vurdert at dette er til beste for de innsatte.

Et kommunalt ansvar
Bente E. Moe understreker at kommunene har ansvar for å yte forsvarlige helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen, også innsatte i fengsel. Det ytes et tilskudd over statsbudsjettet til kommuner med fengsel.

– Kommunene har plikt til å yte tjenester utover tilskuddet dersom de vurderer at det er nødvendig for at tjenestene skal være forsvarlige. Direktoratet har lagt føringer for at det skal være lege og sykepleier tilgjengelig i fengselet. De fleste fengsel oppfyller dette. Hvor store stillingsressurser blir opp til de enkelte kommuner, sier Bente E. Dahl, som legger til at også legevakt kan benyttes som til befolkningen for øvrig.