Plukker ut pasienter med bronkoskop
Ved hjelp av et nytt ultralydbronkoskop kan Rikshospitalet plukke ut de lungekreftpasientene som bør opereres. Bronkoskopet føres ned i bronkiene, og en kan ta prøver av lymfeknuter som tidligere var utilgjengelige.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hanna Hånes
- Vi kan nå ta ut prøver fra lymfekjertler som vi tidligere ikke nådde fram til uten å operere, eller hvor risikoen for å punktere lungen var for stor, sier overlege Arve Sundset ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet-Radiumhospitalet.
Forstørrede lymfeknuter
Når Sundset og hans kolleger tar imot pasienten ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, er pasienten undersøkt med røntgen-CT på forhånd. En vet hvilke lymfeknuter som er lungenes «vaktposter», og som ikke bør inneholde kreftceller. Dersom disse lymfeknutene er forstørret, over en centimeter eller mer, bør de undersøkes.
Dette gjøres med det nye ultralydbronkoskopet, som føres ned i luftrøret og videre ut i bronkiene mens pasienten er i narkose. I bronkoskopet finnes det et lite ultralydhode og en arbeidskanal for prøvetakingsnål.
- Hva er de største fordelene med den nye metoden?
- Vi kan ta prøver av lymfeknuter i de sentrale deler av brysthulen, bak brystbenet og bakover til ryggsøylen. Dessuten ser vi ved hjelp av ultralyd hvor de store blodkarene er, og kan unngå dem. Det blir mindre risiko for komplikasjoner, sier Sundset.
En cytolog er alltid til stede. Gjennom et raskt utstryk og titt i mikroskopet kan en slå fast om legen har fått med seg celler fra lymfeknuten. Det endelige svaret på om det er kreftceller eller ikke i prøven, foreligger neste dag.
20 pasienter
Hittil har Sundset og hans kolleger undersøkt om lag 20 lungekreftpasienter med denne metoden.
Skop kan også plasseres i spiserøret, da benyttes ultralydgastroskop og lokalbedøvelse.
- Overlege Lars Aabakken ved Gastroenterologisk avdeling har gjort slike undersøkelser for oss i tre-fire år allerede, og hittil ha han undersøkt 100-200 pasienter. De to undersøkelsene utfyller hverandre, sier Sundset.
Avgjørende for operasjon
Med grundige forundersøkelser kan nå flere lungekreftpasienter klareres for operasjon. Tidligere var det ikke uvanlig at pasienter ble avvist fordi en på bilder fra røntgen-CT kunne se forstørrede lymfeknuter. En trodde at pasientene hadde lokal spredning. Men lungekreftpasienter har ofte hatt lungebetennelse, og dette kan være årsaken til de forstørrede lymfeknutene.
- En forstørret lymfeknute betyr ikke nødvendigvis at pasienten har lokal spredning av kreftsykdommen. Derfor er det helt nødvendig med celleprøve for å få stilt en nøyaktig diagnose. Å unnlate å operere, er like feil som å operere «feil» pasient, sier Sundset.
Med hånden på hjertet
Halvparten av pasientene som opereres for lungekreft, er under 65 år, og mange er i 50-årene. Å unnlate å operere, betyr at en pasient mister mange friske leveår. En unødvendig operasjon innebærer på sin side at pasienten trenger et to uker langt sykehusopphold og langvarig rekonvalesens etterpå. I tillegg kan sykdommen utvikle seg raskere enn den ellers ville ha gjort.
- Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen operasjon avslås i dag fordi vi tror at pasienten har lokal spredning. De som ikke opereres, er pasienter som har fått påvist uttalt lokal spredning, pasienter med fjernmetastaser og pasienter med dårlig hjerte- eller lungefunksjon, kommenterer overlege Anne Naalsund.
Erstatter andre metoder
Den nye ultralydveiledede undersøkelsen erstatter langt på vei mediastinoskopi. Her måtte en legge et snitt nederst i halsgropen for å undersøke mediastinum - området mellom lungene, bak brystbenet. Å bevege instrumentene mellom store kar er risikabelt og vanskelig, og undersøkelsen kan som regel bare gjøres én gang. Dessuten nådde en ikke ned til lymfekjertler rundt de mest sentrale delene av lungene.
En annen mulighet er å bruke veiledning med røntgen-CT, gå gjennom brystkassen og ta prøve med fra mediastinum med en lang nål. Heller ikke denne metoden gir tilgang til lymfekjertler rundt de sentrale deler av lungene, og en risikerer å punktere lungen. En siste mulighet er operasjon, såkalt eksplorativ torakotomi.
Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07
Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):
- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS