Penger og chi styrer Kinas helsevesen
Sykdom eller skade kan innebære økonomisk katastrofe for den vanlige kineser. I det kommunistiske Kina råder nemlig markedsøkonomien i helsevesenet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
For den som er arbeidsløs i Kina og ikke har noen forsikring gjennom jobb, medfører behandling på sykehus uoverkommelige kostnader. En røntgenundersøkelse med MR-kamera ved Beijing University Hospital koster rundt 8 000 yuan, som tilsvarer omtrent det samme i norske kroner. Behandling på en avdeling for nyfødte koster omtrent 1 000 yuan per dag. Til sammenligning er en månedslønn for kineserne i gjennomsnitt 600 yuan.
Få på landsbygda har tilgang til et helsevesen
Offisielt ligger arbeidsløsheten i Beijing, med 14 millioner innbyggere, på åtte prosent. Uoffisielle tall viser imidlertid at arbeidsløsheten er så stor som 40 prosent. På landsbygda er det ingen som vet hvor høy ledigheten er. Det er i det hele tatt vanskelig å få statistikk for Kina. De tallene som oppgis, varierer hele tiden. Ved den svenske ambassaden i Beijing hevdes det at «alt som sies om Kina er sant, et eller annet sted.» På landsbygda antar man at bare ti prosent av befolkningen er inkludert i det kooperative medisinske systemet. I byene har 40 prosent av befolkning sykeforskning gjennom arbeidsgiveren sin. Gratis medisinsk behandling har bare de som arbeider i regjeringen eller nære slektninger av regjeringsmedlemmene. Disse behandles primært på Beijing University Hospital etter vestens medisinske prinsipper. De drøyt 60 deltagerne som var med svenske Dagens Medicin til Kina i midten av mars, kunne også konstatere at de som trenger rask behandling på sykehus møter store vanskeligheter. Ingen ambulanser kan forsere de enorme bilkøene som sakte flytter seg fremover i sentrale Beijing. Det går adskillig raskere å sykle eller gå, men det er ikke risikofritt. Kineserne er til og med mer impulsive bilkjørere enn franskmennene. De tunge, sterke avgassene som hviler over byen er kanskje en like stor trussel for helsen som biltrafikken er. Nærmere 70 prosent av den mannlige befolkningen røyker. Den vanligste kreftformen hos kineserne er da også lungekreft. En slags primærhelsetjeneste
For den fattige kinesiske befolkningen er den tradisjonelle kinesiske medisinen et rimelig alternativ og tilsvarer omtrent den svenske primærhelsetjenesten. Fem akupunkturbehandlinger koster 8 yuan. Den tradisjonelle kinesiske medisinen står for rundt 30 prosent av all helsetjenestene i Kina. Det finnes 29 medisinske skoler som utdanner leger innen tradisjonell kinesisk medisin. De har også egne sykehus og driver egen forskning. I legeutdanningen for vestlig medisin inngår 200 timers utdanning i tradisjonell kinesisk medisin. Lokkemat for barnebegrensning
Vet et besøk på et tradisjonelt kinesisk sykehus, fikk vi se hvordan en ryggpasient ble behandlet med tuinamassasje, en form for behandling som kombinerer kiropraktikk og akupressur (som betyr at legen trykker på akupunkturpunktene i stedet for å sette nåler). Pasienten, som var en eldre mann, var innlagt for behandling en til to ganger hver dag, og ble ellers ordinert hvile. En slik behandling kostet i følge legen 8 000 yuan for én måned, men mannen behøvde bare å betale 25 prosent av kostnadene fordi han var forsikret gjennom arbeidsgiveren sin. I 1979 ble begrepet «en familie, ett barn» innført i Kina. Da hadde befolkningen økt kraftig siden 1950-årene, fra 540 millioner mennesker til 850 millioner i 1970. Det var ikke uvanlig med fem, seks barn i en familie. I 1985 var antall fødte barn nede i gjennomsnitlig 2,2 per kvinne. I byene har man gjennom de ulike kommunekontorene kontroll over barnefødslene, men ute på landsbygda er det vanskeligere å få oversikt over situasjonen. Gutter vurderes høyere enn piker, spesielt utenfor byene. Får familien en jente som første barn, får de ofte lov til å prøve en gang til. Prevensjonsmiddel er tilgjengelig for alle, og det er lov å ta abort. De familiene som lover å bare føde ett barn, belønnes av samfunnet; Familien får en sum penger hver måned frem til barnet er 14 år, og moren får ekstra graviditetspermisjon. Nesten alle sykehus som praktiserer vestens medisin har en avdeling for tradisjonell kinesisk medisin. Slik er det også Beijing University Hospital, der Dagens Medisin var på besøk. Det finnes en til to millioner leger
Ved sykehuset finnes alle typer av vestlig medisin, foruten brannskadeavdeling og barneavdeling. Det kommer anslagsvis 3000 pasienter til sykehuset hver dag. Virksomheten startet i 1905 og er underlagt regjeringens helsedepartement. 2300 ansatte jobber på sykehuset, hvorav 400 er leger og 700 er sykepleiere. Pasientgrunnlaget er 300 000. De som får behandling her har en forsikring via arbeidsgiver. Selv ansatte i utenlandske bedrifter som har avtale med sykehuset og utenriksdepartementet, får behandling her. Antall sengeplasser ved sykehuset er drøyt 800, men skal økes til 1000. I følge sykehusledelsen hender det stadig oftere at pasienter blir avvist på grunn av at de ikke kan betale. Sykehuset har en separat avdeling for utlendinger, noe som i følge sykehusledelsen kun skyldes språkproblemer. Martin Smedeböl, narkoselege ved Karlundsborg sykehus i Danmark, og en av Dagens Medisins medisinske guider under reisen, forteller at mer enn 25 prosent av helsevesenets 10 millioner pasienter i løpet av ett år velger tradisjonell kinesisk medisin. Av landets 1-2 millioner leger er rundt 300 000 utdannet innen den tradisjonelle kinesiske medisinen. Martin Smedeböl har besøkt Kina seks ganger. Han synes av samfunnet er blitt åpnere og mer vestlig de siste årene. - Men det er vanskelig å sette seg helt inn i hvordan helsevesenet fungerer. I blant har det bakgrunn i språkproblemer og i blant er årsakene kulturelt betinget, sier han. Den tidligere satsningen på forebyggende medisin har i det markedsøkonomisk rettede Kina nå veket plass for akuttmedisin. - Det vi kan lære av helsevesenet her er først og fremst at vi har et godt helsevesen hjemme, sier Martin Smedeböl. Tørkede skorpioner gir bedre sirkulasjon
Det er et klart skille for hvordan kineserne velger mellom vestlig og tradisjonell medisin. Vestens medisin brukes først og fremst ved akutte tilstander og ved alvorlige, kjente sykdommer. Den tradisjonelle kinesiske medisin er mer rettet mot kroniske sykdomstilstander. De fremste behandlingsmetodene innen tradisjonell kinesisk medisin er akupunktur, massasje, meditasjon, pusteøvelser og urtemedisiner. På det tradisjonelle kinesiske sykehuset som vi besøkte, kunne vi se eksempler på ulike typer av preparater som ble brukt. Foruten en mengde forskjellige urter, fantes også tørkede skorpioner, skilpadderygg, sten, ormer, snegleskall og sopp. Hver av legene arbeidet med rundt 1000 ulike preparater. Guiden vår fortalte at skorpionen ble kokt og at vannet etterpå ble drukket som et middel for å bedre blodsirkulasjonen. Hjertekirurg ble risbonde
Da kommunistene tok makten i Kina for 50 år siden, lå spedbarnsdødeligheten på 250 for hver 1000 fødsel, og levetiden var i gjennomsnitt 35 år. I 1995 var den forventede levealderen 68 år, og spedbarnsdødeligheten var 35 per 1000 fødsel Kommunistene satset fremfor alt på forebyggende helsearbeid og integrering mellom tradisjonell kinesisk medisin og vestlig orientert medisin. Det ble gjennomført massevaksinasjoner, og bordellene ble stengt. Landsomfattende kampanjer skulle få folk til å slutte med opium. «De fire pestenes kampanje» innebar også at man forsøkte å bekjempe fluer, mygg, rotter og spurver for at disse ikke skulle spise kornet og spre smitte. Kulturrevolusjonen i 1966-1976 innebar et stort tilbakeslag for helsevesenet i Kina. All utdanning av leger og annen medisinutdanning ble stengt. Spesialistklinikkene på sykehusene ble stengt, og intellektuelle, deriblant legene, ble forfulgt, torturert og tvangsflyttet ut på landsbygda. En av Kinas dyktigste og mest erfarne barnehjertekirurger måtte i hele syv år livnære seg på å dyrke ris. I 1972 åpnet medisinutdanningen igjen, men studiene var underlagt politiet og baserte seg på Mao Ze Dongs ideologier og erfaring med praktisk arbeid. Etter Maos død i 1976, innførte statsminister Deng Xiao Ping markedsøkonomien i Kina, dog under totalitære former, og de kollektive reformene som tidligere omfattet blant annet helsevesenet, ble tatt bort. I dag er den sosiale tryggheten i Kina når det gjelder bosted og medisinbehandling, knyttet til arbeidsplassen. Den som mister jobben sin, mister i realiteten all trygghet. Dårlig hygiene og usikre tester øker spredning av hiv De mindre sykehusene på landsbygda er det svake leddet i myndighetenes forsøk på å begrense spredningen av hiv og aids. Hvis ingenting blir gjort, kan antall hiv-smittede øke til over 10 millioner i år 2010. Det kinesiske helsevesenet er ikke trygt når det gjelder aids- og hiv-smitte. I følge opplysninger som lege Martin Smedeböl, medisinsk guide for Dagens Medicin, har fått, er de store sykehusenes blodbanker sikre, mens de mindre sykehusene på landsbygda har problemer med sterilisering og hygiene. De hiv-testene som finnes i Kina er av lav standard og gir ofte feilaktige resultater. Betalte blodgivere innebærer også en risiko for hiv-smitte, siden disse giverne ofte rekrutteres blant de fattige. Vi ble fortalt at en hiv-smittet person hadde solgt blodplasma 27 ganger i løpet av en måned før han ble stoppet. I slutten av 1996 var 8277 hiv-positive registrert i 30 provinser i Kina. 200 000 hiv-smittede
Det kinesiske akademiet for forebyggende medisin mener at disse tallene tyder på at mellom 150 000 og 200 000 personer i Kina er smittet av hiv. Tallene kan øke til 1,2 millioner i år 2000, og over 20 millioner i år 2010, dersom ikke noe blir gjort. Av de mellom tre og fire millionene prostituerte i Kina, er 0,1-1,0 prosent hiv-positive. Man regner med at færre enn én prosent av de prostituerte bruker kondom. Arbeidere som stadig flytter på seg og «kvakksalverklinikker» gjør kampen mot spredning av hiv og aids vanskelig. Kinesisk medisin er placebo og magi med urtekrydder Det er viktig å være både ydmyk og skeptisk i møtet med kinsisk tradisjonell medisin, sier legen Carl-Magnus Stolt, ansvarlig for det nye emnet human medisin ved Karolinska Institutet i Solna. - Det jeg er mest imponert over innen kinesisk medisin er det holistiske synet på mennesket, sier Carl-Magnus Stolt, som var en av medisinsguidene under Dagens Medicins Kina-reise. - Historisk sett har kineserne aldri overlatt ansvaret for sin helse til legene. Kineseren har betalt sin lege bare så lenge han er frisk. Å bli syk, betyr at legen ikke har gjort jobben sin. Stolt forteller at i den tradisjonelle medisinen advarer man for overdrivelser som kan gjøre at livsåndene, «chi», kommer i ubalanse og dermed gjør kroppen tilgjengelig for sykdom. De seks «overdrivelsene» som man skal unngå å få for mye av er: vind, kulde, hete, fuktighet, tørke og ild. Får man for mye av noe av dette, kan balansen gjenopprettes med hjelp av for eksempel ulike urteblandinger eller med konsentrasjonsøvelser i form av Tai Chi. - Den kinesiske medisinen kommer inn på områder som berører placebo og magi, og som kan påvirke helbredelsesprosessen uten at vi kan forklare hvorfor. Naturvitenskapen har sin begrensning i at den bare aksepterer det vi vet finnes, sier Carl-Magnus Stolt. Opphav:
Offisielt ligger arbeidsløsheten i Beijing, med 14 millioner innbyggere, på åtte prosent. Uoffisielle tall viser imidlertid at arbeidsløsheten er så stor som 40 prosent. På landsbygda er det ingen som vet hvor høy ledigheten er. Det er i det hele tatt vanskelig å få statistikk for Kina. De tallene som oppgis, varierer hele tiden. Ved den svenske ambassaden i Beijing hevdes det at «alt som sies om Kina er sant, et eller annet sted.» På landsbygda antar man at bare ti prosent av befolkningen er inkludert i det kooperative medisinske systemet. I byene har 40 prosent av befolkning sykeforskning gjennom arbeidsgiveren sin. Gratis medisinsk behandling har bare de som arbeider i regjeringen eller nære slektninger av regjeringsmedlemmene. Disse behandles primært på Beijing University Hospital etter vestens medisinske prinsipper. De drøyt 60 deltagerne som var med svenske Dagens Medicin til Kina i midten av mars, kunne også konstatere at de som trenger rask behandling på sykehus møter store vanskeligheter. Ingen ambulanser kan forsere de enorme bilkøene som sakte flytter seg fremover i sentrale Beijing. Det går adskillig raskere å sykle eller gå, men det er ikke risikofritt. Kineserne er til og med mer impulsive bilkjørere enn franskmennene. De tunge, sterke avgassene som hviler over byen er kanskje en like stor trussel for helsen som biltrafikken er. Nærmere 70 prosent av den mannlige befolkningen røyker. Den vanligste kreftformen hos kineserne er da også lungekreft. En slags primærhelsetjeneste
For den fattige kinesiske befolkningen er den tradisjonelle kinesiske medisinen et rimelig alternativ og tilsvarer omtrent den svenske primærhelsetjenesten. Fem akupunkturbehandlinger koster 8 yuan. Den tradisjonelle kinesiske medisinen står for rundt 30 prosent av all helsetjenestene i Kina. Det finnes 29 medisinske skoler som utdanner leger innen tradisjonell kinesisk medisin. De har også egne sykehus og driver egen forskning. I legeutdanningen for vestlig medisin inngår 200 timers utdanning i tradisjonell kinesisk medisin. Lokkemat for barnebegrensning
Vet et besøk på et tradisjonelt kinesisk sykehus, fikk vi se hvordan en ryggpasient ble behandlet med tuinamassasje, en form for behandling som kombinerer kiropraktikk og akupressur (som betyr at legen trykker på akupunkturpunktene i stedet for å sette nåler). Pasienten, som var en eldre mann, var innlagt for behandling en til to ganger hver dag, og ble ellers ordinert hvile. En slik behandling kostet i følge legen 8 000 yuan for én måned, men mannen behøvde bare å betale 25 prosent av kostnadene fordi han var forsikret gjennom arbeidsgiveren sin. I 1979 ble begrepet «en familie, ett barn» innført i Kina. Da hadde befolkningen økt kraftig siden 1950-årene, fra 540 millioner mennesker til 850 millioner i 1970. Det var ikke uvanlig med fem, seks barn i en familie. I 1985 var antall fødte barn nede i gjennomsnitlig 2,2 per kvinne. I byene har man gjennom de ulike kommunekontorene kontroll over barnefødslene, men ute på landsbygda er det vanskeligere å få oversikt over situasjonen. Gutter vurderes høyere enn piker, spesielt utenfor byene. Får familien en jente som første barn, får de ofte lov til å prøve en gang til. Prevensjonsmiddel er tilgjengelig for alle, og det er lov å ta abort. De familiene som lover å bare føde ett barn, belønnes av samfunnet; Familien får en sum penger hver måned frem til barnet er 14 år, og moren får ekstra graviditetspermisjon. Nesten alle sykehus som praktiserer vestens medisin har en avdeling for tradisjonell kinesisk medisin. Slik er det også Beijing University Hospital, der Dagens Medisin var på besøk. Det finnes en til to millioner leger
Ved sykehuset finnes alle typer av vestlig medisin, foruten brannskadeavdeling og barneavdeling. Det kommer anslagsvis 3000 pasienter til sykehuset hver dag. Virksomheten startet i 1905 og er underlagt regjeringens helsedepartement. 2300 ansatte jobber på sykehuset, hvorav 400 er leger og 700 er sykepleiere. Pasientgrunnlaget er 300 000. De som får behandling her har en forsikring via arbeidsgiver. Selv ansatte i utenlandske bedrifter som har avtale med sykehuset og utenriksdepartementet, får behandling her. Antall sengeplasser ved sykehuset er drøyt 800, men skal økes til 1000. I følge sykehusledelsen hender det stadig oftere at pasienter blir avvist på grunn av at de ikke kan betale. Sykehuset har en separat avdeling for utlendinger, noe som i følge sykehusledelsen kun skyldes språkproblemer. Martin Smedeböl, narkoselege ved Karlundsborg sykehus i Danmark, og en av Dagens Medisins medisinske guider under reisen, forteller at mer enn 25 prosent av helsevesenets 10 millioner pasienter i løpet av ett år velger tradisjonell kinesisk medisin. Av landets 1-2 millioner leger er rundt 300 000 utdannet innen den tradisjonelle kinesiske medisinen. Martin Smedeböl har besøkt Kina seks ganger. Han synes av samfunnet er blitt åpnere og mer vestlig de siste årene. - Men det er vanskelig å sette seg helt inn i hvordan helsevesenet fungerer. I blant har det bakgrunn i språkproblemer og i blant er årsakene kulturelt betinget, sier han. Den tidligere satsningen på forebyggende medisin har i det markedsøkonomisk rettede Kina nå veket plass for akuttmedisin. - Det vi kan lære av helsevesenet her er først og fremst at vi har et godt helsevesen hjemme, sier Martin Smedeböl. Tørkede skorpioner gir bedre sirkulasjon
Det er et klart skille for hvordan kineserne velger mellom vestlig og tradisjonell medisin. Vestens medisin brukes først og fremst ved akutte tilstander og ved alvorlige, kjente sykdommer. Den tradisjonelle kinesiske medisin er mer rettet mot kroniske sykdomstilstander. De fremste behandlingsmetodene innen tradisjonell kinesisk medisin er akupunktur, massasje, meditasjon, pusteøvelser og urtemedisiner. På det tradisjonelle kinesiske sykehuset som vi besøkte, kunne vi se eksempler på ulike typer av preparater som ble brukt. Foruten en mengde forskjellige urter, fantes også tørkede skorpioner, skilpadderygg, sten, ormer, snegleskall og sopp. Hver av legene arbeidet med rundt 1000 ulike preparater. Guiden vår fortalte at skorpionen ble kokt og at vannet etterpå ble drukket som et middel for å bedre blodsirkulasjonen. Hjertekirurg ble risbonde
Da kommunistene tok makten i Kina for 50 år siden, lå spedbarnsdødeligheten på 250 for hver 1000 fødsel, og levetiden var i gjennomsnitt 35 år. I 1995 var den forventede levealderen 68 år, og spedbarnsdødeligheten var 35 per 1000 fødsel Kommunistene satset fremfor alt på forebyggende helsearbeid og integrering mellom tradisjonell kinesisk medisin og vestlig orientert medisin. Det ble gjennomført massevaksinasjoner, og bordellene ble stengt. Landsomfattende kampanjer skulle få folk til å slutte med opium. «De fire pestenes kampanje» innebar også at man forsøkte å bekjempe fluer, mygg, rotter og spurver for at disse ikke skulle spise kornet og spre smitte. Kulturrevolusjonen i 1966-1976 innebar et stort tilbakeslag for helsevesenet i Kina. All utdanning av leger og annen medisinutdanning ble stengt. Spesialistklinikkene på sykehusene ble stengt, og intellektuelle, deriblant legene, ble forfulgt, torturert og tvangsflyttet ut på landsbygda. En av Kinas dyktigste og mest erfarne barnehjertekirurger måtte i hele syv år livnære seg på å dyrke ris. I 1972 åpnet medisinutdanningen igjen, men studiene var underlagt politiet og baserte seg på Mao Ze Dongs ideologier og erfaring med praktisk arbeid. Etter Maos død i 1976, innførte statsminister Deng Xiao Ping markedsøkonomien i Kina, dog under totalitære former, og de kollektive reformene som tidligere omfattet blant annet helsevesenet, ble tatt bort. I dag er den sosiale tryggheten i Kina når det gjelder bosted og medisinbehandling, knyttet til arbeidsplassen. Den som mister jobben sin, mister i realiteten all trygghet. Dårlig hygiene og usikre tester øker spredning av hiv De mindre sykehusene på landsbygda er det svake leddet i myndighetenes forsøk på å begrense spredningen av hiv og aids. Hvis ingenting blir gjort, kan antall hiv-smittede øke til over 10 millioner i år 2010. Det kinesiske helsevesenet er ikke trygt når det gjelder aids- og hiv-smitte. I følge opplysninger som lege Martin Smedeböl, medisinsk guide for Dagens Medicin, har fått, er de store sykehusenes blodbanker sikre, mens de mindre sykehusene på landsbygda har problemer med sterilisering og hygiene. De hiv-testene som finnes i Kina er av lav standard og gir ofte feilaktige resultater. Betalte blodgivere innebærer også en risiko for hiv-smitte, siden disse giverne ofte rekrutteres blant de fattige. Vi ble fortalt at en hiv-smittet person hadde solgt blodplasma 27 ganger i løpet av en måned før han ble stoppet. I slutten av 1996 var 8277 hiv-positive registrert i 30 provinser i Kina. 200 000 hiv-smittede
Det kinesiske akademiet for forebyggende medisin mener at disse tallene tyder på at mellom 150 000 og 200 000 personer i Kina er smittet av hiv. Tallene kan øke til 1,2 millioner i år 2000, og over 20 millioner i år 2010, dersom ikke noe blir gjort. Av de mellom tre og fire millionene prostituerte i Kina, er 0,1-1,0 prosent hiv-positive. Man regner med at færre enn én prosent av de prostituerte bruker kondom. Arbeidere som stadig flytter på seg og «kvakksalverklinikker» gjør kampen mot spredning av hiv og aids vanskelig. Kinesisk medisin er placebo og magi med urtekrydder Det er viktig å være både ydmyk og skeptisk i møtet med kinsisk tradisjonell medisin, sier legen Carl-Magnus Stolt, ansvarlig for det nye emnet human medisin ved Karolinska Institutet i Solna. - Det jeg er mest imponert over innen kinesisk medisin er det holistiske synet på mennesket, sier Carl-Magnus Stolt, som var en av medisinsguidene under Dagens Medicins Kina-reise. - Historisk sett har kineserne aldri overlatt ansvaret for sin helse til legene. Kineseren har betalt sin lege bare så lenge han er frisk. Å bli syk, betyr at legen ikke har gjort jobben sin. Stolt forteller at i den tradisjonelle medisinen advarer man for overdrivelser som kan gjøre at livsåndene, «chi», kommer i ubalanse og dermed gjør kroppen tilgjengelig for sykdom. De seks «overdrivelsene» som man skal unngå å få for mye av er: vind, kulde, hete, fuktighet, tørke og ild. Får man for mye av noe av dette, kan balansen gjenopprettes med hjelp av for eksempel ulike urteblandinger eller med konsentrasjonsøvelser i form av Tai Chi. - Den kinesiske medisinen kommer inn på områder som berører placebo og magi, og som kan påvirke helbredelsesprosessen uten at vi kan forklare hvorfor. Naturvitenskapen har sin begrensning i at den bare aksepterer det vi vet finnes, sier Carl-Magnus Stolt. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesial, Dagens Medisin 10/99
Anne-Lena Bengtsson
