Pasientskader må avdekkes systematisk – ikke bare rapporteres
Usystematisk rapportering om pasientskader fra helsepersonell kan være nyttig, men det kan gi et skjevt bilde av virkeligheten. Mange hendelser rapporteres aldri, og dermed mister vi innsikt i det reelle omfanget av pasientskader.
Hvor mange pasienter blir skadet på norske sykehus hvert år? Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på, og som må anslås basert på troverdige grunnlagsdata og ikke antakelser eller usystematiske varslinger om pasientskader. Kunnskap om omfanget av pasientskader er avgjørende for å forstå risikoen ved helsehjelp, lære av feil og sette inn målrettede tiltak som forbedrer pasientsikkerheten.
Kartlegging av pasientskadeomfanget i norske sykehus
Omfanget av pasientskader i norske somatiske sykehus måles med Global Trigger Tool (GTT), som er en internasjonalt anerkjent og standardisert metode der sykehusopphold trekkes tilfeldig hver fjortende dag (1). Oppholdene undersøkes på en systematisk måte av to sykepleiere og en lege. Det søkes etter forhåndsdefinerte triggere eller kriterier som kan indikere en pasientskade. Basert på triggerfunn og annen informasjon om sykehusoppholdet vurderes det om det har vært én eller flere pasientskader, med tilhørende skadetyper og alvorlighetsgrader.
GTT-metoden gjør det mulig å identifisere pasientskader på en systematisk måte, uavhengig av om de er blitt rapportert i sykehusenes avvikssystemer eller ikke. Tallene fra den årlige GTT-undersøkelsen, som ledes av Helsedirektoratet, brukes til å beregne det nasjonale pasientskadeomfanget og å få en oversikt over de mest hyppige skadetypene (2). Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet.
Avdelingsbasert GTT-undersøkelse: Fra data til konkrete forbedringstiltak
GTT er ment for lokal overvåking av utviklingen av pasientskadeomfanget over tid, og oppsummert gir undersøkelsen årlige anslag på andel sykehusopphold med minst én pasientskade. Vi anbefaler at flere sykehus gjør undersøkelsen på avdelingsnivå. Dette vil gjøre dataene mer relevante lokalt, der pasientskadene faktisk oppstår, og de kan brukes som grunnlag for konkrete forbedringstiltak tett på pasientene.
I tillegg håper vi flere tar i bruk såkalt automatisk triggersøk, slik Helse Nord RHF gjør. Denne metoden bruker tekstgjenkjenning for søk etter triggere i fritekst, for eksempel journalnotater, epikriser og operasjonsbeskrivelser. Dette kombineres med informasjon som kan hentes automatisk ut av sykehussystemet, for eksempel triggere relatert til laboratorieprøveresultater og legemiddelbruk. Dette gjør GTT-undersøkelsen mindre ressurskrevende og mer tidseffektiv (3).
Finnes det andre måter å måle pasientskader på?
Det korte svaret på det spørsmålet er nei. Usystematisk rapportering om pasientskader fra helsepersonell kan være nyttig, men det kan gi et skjevt bilde av virkeligheten. Mange hendelser rapporteres aldri, og dermed mister vi innsikt i det reelle omfanget av pasientskader.
Det arbeides kontinuerlig med pasientsikkerhetskultur på norske sykehus, for å skape et arbeidsmiljø som aktivt forebygger pasientskader. Åpenhet om pasientskader bidrar til læring og kunnskapsdeling. På sykehus med god pasientsikkerhetskultur kan helsepersonell føle seg tryggere på å melde ifra om uønskede hendelser eller mulig risiko for slike hendelser, uten å være redde for negative konsekvenser. Som følge av dette kan flere pasientskader bli rapportert, der kulturen for pasientsikkerhet er god. Det kan bety at den faktiske forbedringen i det nasjonale pasientskadeomfanget er større enn det rapporterte pasientskader viser.
Skal vi få et bedre kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet, må vi bruke verktøy som systematisk fanger opp pasientskader. Pasientsikkerhet starter med innsikt. GTT-undersøkelsen er en systematisk metode som gir oss nettopp det.
Referanser:
1. Griffin FA, Resar RK. IHI Global Trigger Tool for Measuring Adverse Events (Second Edition). IHI Innovation Series white paper. Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement; 2009 (Available at ihi.org)
2. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/pasientskader-i-norge-2024-malt-med-global-trigger-tool
3. Mevik K, Hansen TE, Deilkås EC, et al. Is a modified Global Trigger Tool method using automatic trigger identification valid when measuring adverse events? Int J Qual Health Care. 2019 Aug 1;31(7):535-540. doi: 10.1093/intqhc/mzy210. PMID: 30295829
Bindinger
Norsk Regnesentral har over flere år samarbeidet med Helsedirektoratet om den årlige GTT-undersøkelsen i Norge.