På helseministerens eksamen er alle hjelpemidler tillatt

DEN NORSKE VELFERDSSTATEN går tom for hender lenge før den går tom for penger. Aktiviteten i norske sykehus øker, og investeringer og driftsutgifter øker taktfast. Leger og sykepleiere må løse stadig flere oppgaver på samme skift. Helsepersonellkommisjonen slår fast at det blir færre ansatte per pasient i årene fremover. 

Forventningene til nasjonal helse- og samhandlingsplan er store. Den har av enkelte blitt betegnet som helseministerens eksamen. Heldigvis er dette en eksamen hvor alle hjelpemidler er tillatt. 

NOU 2023:4, Tid for handling, peker på at det i kommende år blir nødvendig med “investeringer i medisinsk-teknologisk utstyr, brukervennlige digitale løsninger, samt bedre oppgavedeling og bedre organisering i tjenestene”. En forutsetning for å lykkes med å løse disse utfordringene, er rammevilkår som stimulerer til investeringer, og opptak av, effektive medisinske nyvinninger og medisinsk teknologi. Det viktigste verktøyet for investeringer i nye løsninger, er prioriteringsmeldingen. Den kommer i ny drakt til neste år, og vil være tungen på vektskålen dersom målene i den varslede nasjonale helse- og samhandlingsplanen skal nås. 

RASK UTVIKLING. Innovasjonstakten for nye medisinske behandlinger går raskt. Utviklingen innen persontilpasset medisin tillater oss å skreddersy behandling til enkeltpasienter. Genterapi kan bremse og potensielt kurere medfødte, sjeldne sykdommer. Den kommende prioriteringsmeldingen må og vil ta hensyn til dette. En av ekspertgruppene som skal legge frem sine anbefalinger i dette arbeidet skal se på samfunnsperspektivet i prioriteringer. 

Produktivitetsgevinster og/eller verditap ved innføringen av nye medisinske innovasjoner for pasientens del, vil være en naturlig del av nettopp samfunnsperspektivet. Samtidig kommer vi ikke utenom personellressursene en ny behandling enten legger beslag på - eller frigjør. Effektiv prioritering i helsetjenesten må med andre ord gjøres på et bredere vurderingsgrunnlag enn i dag. Spørsmålet er om helseministeren og regjeringen er villige til å gjøre de tøffe prioriteringene. Skal vi legge helsepersonellressurser til grunn for prioriteringer, så kommer det med en kostnad. Vi kan ikke lenger sette en pris på hender når det ikke er hender å kjøpe. Vi må tåle stadig økende statistisk usikkerhet, og vi må finne nye måter å måle utfall på som er relevant for pasientene. 

NYE METODER. Nye metoder som kan redusere belastningen på helsepersonell må gis en høyere prioritering. Dette er viktig dersom helseforetakene også i tiden fremover skal sikre pasientene god og effektiv behandling, tiltrekke seg industrifinansierte kliniske studier og legge grunnlag for mer norsk forskning og helseindustri. Og sist, men ikke minst; at alle de som jobber på gulvet hver dag kan gå hjem med en god følelse i magen. Alt dette er forutsetninger for å “sikre sømløse pasientforløp og gode tjenester i hele landet”, i tråd med målet for nasjonal helse- og samhandlingsplan. 

Eksamen nærmer seg for helseministeren. Heldigvis har hun alle hjelpemidler tilgjengelig. Den kommende prioriteringsmeldingen, regjeringens eget veikart for helsenæringen og de 83 500 som jobber i den, er bare noe av det hun finner i pennalet. 

Martin Haswell er ansatt i legemiddelprodusentene Roche Norge. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.