Overser høyt kolesterol ved antipsykotikabruk
En konsensusrapport fra USA oppfordrer legene til nøye oppfølging av pasienter som behandles med antipsykotika for å unngå metabolske endringer, som høyt kolesterol og diabetes.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- En del leger er nok klare over disse bivirkningene, men vi mangler standardisert oppfølging, sier overlege Terje Tørrissen. Han har laget et eget skjema til hjelp for psykiatere og fastleger.
Nyere forskning har vist at mange atypiske antipsykotika gir vektøkning, økte lipidnivåer i blodet, også uavhengig av vektøkning, økt risiko for type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom. I USA ble det i november i fjor arrangert en konsensuskonferanse, initiert av psykiatere, endokrinologer, fedmeforskere og representanter fra den amerikanske diabetesforeningen.
Konferansen munnet ut i en konsensusrapport, publisert i Journal of Clinical Psychiatry i februar og i Diabetes Care.
Ingen samordning
Overlege Terje Tørrisen ved Akuttavdelingen på Sykehuset-Innlandet, Sanderud har vært opptatt av bivirkninger ved antipsykotika og kjenner godt til rapporten. Nå har han utarbeidet et norsk skjema for oppfølging av pasienter på antipsykotika. - Vi har ikke vært flinke nok til å se de metabolske bivirkningene under ett. Mens kardiologene har påpekt forlenget QT-tid, har endokrinologene vært opptatt av diabetes og psykiaterne av overvekt. Skjemaet er et forsøk på å samle og systematisere informasjon, og de anbefalingene jeg har tatt med i skjemaet er i stor grad i tråd med det amerikanske konsensusdokumentet, forteller Tørrisen. Den ene siden av skjemaet har felt for dato og resultater når det gjelder serummålinger, ulike blodprøver, somatisk undersøkelse, mosjon, kost og vekt. På baksiden av det tosidige skjemaet gis kortfattet informasjon og råd om oppfølging når det gjelder serumspeil, klozapinbehandling, utvikling av diabetes, lipidstatus, prolaktin samt mosjon, kost og vekt. I skjemaet angis forslag til hvor ofte legene bør følge opp. - Vektøkning kommer relativt raskt, og utvikling av diabetes kan også skje i løpet av få uker, bemerker Tørrisen. Vanskelig å få hjelp
Han legger til at psykiatriske pasienter sliter med å få hjelp utenfor det psykiatriske behandlingsapparatet: - Vi har opplevd at pasientene våre må vente i et års tid før de får time hos ernæringsfysiolog. Hvis ikke vi som psykiatere, eller allmennlegene, overvåker eventuelle metabolske bivirkninger, er det lite sannsynlig at for eksempel en økning i blodsukkeret eller kolesterolet blir fanget opp av andre. - Hva gjør du selv når en pasient plutselig får skyhøyt kolesterol av medisinene? - Jeg unngår så langt jeg kan å sette vedkommende på tilleggsmedisin, som statiner. Jeg sjeler ikke altfor mye til resultatene fra medikamentstudier - fordi jeg er opptatt av å teste hvordan medisinene virker i klinisk praksis. Men det er klart at når jeg for eksempel vet at klozapin har vist utvikling av diabetes hos 36 prosent av pasientene i løpet av en femårsperiode, tar jeg hensyn til det når jeg velger medikament, sier Tørrisen. I første rekke vil skjemaet være et hjelpemiddel for psykiaterne. Tørrisen anbefaler imidlertid at psykiaterne sender skjemaet også til pasientens fastlege.
- Se etter bivirkningene! - Det viktigste er at legene kjenner bivirkningene ved antipsykotika og undersøker for dette, mener psykiater Håvard Bentsen. - Skjemaet er et godt tiltak, men uansett om legene bruker et skjema eller ikke, er det viktig at kunnskapen om disse bivirkningene blir kjent - og at legene undersøker pasientene med tanke på dem og ikke bare ser på pasientens vektøkning, sier konstituert overlege Håvard Bentsen ved Psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus. Han legger til at vi først nylig er blitt klare over at metabolske forandringer ved bruk av nyere antipsykotika er et så stort problem. I elektronisk journal
Pekka Heinala, enhetsleder ved voksenpsykiatrisk poliklinikk, Senter for psykisk helse, Midt-Troms, kjenner også det norske skjemaet, men har ikke brukt det. - Vi har dessverre ikke noe systematisert oppfølging når det gjelder bivirkninger ved antipsykotika, men har planer om å gjøre noe. Vårt ønske er at et slikt skjema kan være en integrert del av den elektroniske pasientjournalen, sier Heinala. Forskjeller
Håvard Bentsen fastslår at det er betydelige forskjeller mellom de enkelte medikamentene når det gjelder sannsynligheten for slike endringer. - Legene bør bruke det vi vet som retningsgivende ved valg av medikament, men det må også tas hensyn til risiko for andre bivirkninger, for forskjeller i behandlingseffekt mellom medikamenter og for forskjeller mellom pasientene i behov og respons, sier Bentsen. Påvirkning
Den amerikanske konsensusrapporten har en oppstilling av seks nyere antipsykotika og deres effekt på vektøkning, diabetesrisiko og påvirkning av lipidprofil. Klozapin og olanzapin gir størst påvirkning på samtlige faktorer. Quetiapin og risperidon gir mindre uheldig påvirkning, mens ziprasidon ser ut til å komme gunstigst ut, med ingen forverring av lipidprofil, ikke økt diabetesrisiko og liten til ingen vektøkning. Det samme gjelder det nyeste, aripiprazol, men det påpekes noe mindre datagrunnlag for de to sistnevnte. Opphav:
Overlege Terje Tørrisen ved Akuttavdelingen på Sykehuset-Innlandet, Sanderud har vært opptatt av bivirkninger ved antipsykotika og kjenner godt til rapporten. Nå har han utarbeidet et norsk skjema for oppfølging av pasienter på antipsykotika. - Vi har ikke vært flinke nok til å se de metabolske bivirkningene under ett. Mens kardiologene har påpekt forlenget QT-tid, har endokrinologene vært opptatt av diabetes og psykiaterne av overvekt. Skjemaet er et forsøk på å samle og systematisere informasjon, og de anbefalingene jeg har tatt med i skjemaet er i stor grad i tråd med det amerikanske konsensusdokumentet, forteller Tørrisen. Den ene siden av skjemaet har felt for dato og resultater når det gjelder serummålinger, ulike blodprøver, somatisk undersøkelse, mosjon, kost og vekt. På baksiden av det tosidige skjemaet gis kortfattet informasjon og råd om oppfølging når det gjelder serumspeil, klozapinbehandling, utvikling av diabetes, lipidstatus, prolaktin samt mosjon, kost og vekt. I skjemaet angis forslag til hvor ofte legene bør følge opp. - Vektøkning kommer relativt raskt, og utvikling av diabetes kan også skje i løpet av få uker, bemerker Tørrisen. Vanskelig å få hjelp
Han legger til at psykiatriske pasienter sliter med å få hjelp utenfor det psykiatriske behandlingsapparatet: - Vi har opplevd at pasientene våre må vente i et års tid før de får time hos ernæringsfysiolog. Hvis ikke vi som psykiatere, eller allmennlegene, overvåker eventuelle metabolske bivirkninger, er det lite sannsynlig at for eksempel en økning i blodsukkeret eller kolesterolet blir fanget opp av andre. - Hva gjør du selv når en pasient plutselig får skyhøyt kolesterol av medisinene? - Jeg unngår så langt jeg kan å sette vedkommende på tilleggsmedisin, som statiner. Jeg sjeler ikke altfor mye til resultatene fra medikamentstudier - fordi jeg er opptatt av å teste hvordan medisinene virker i klinisk praksis. Men det er klart at når jeg for eksempel vet at klozapin har vist utvikling av diabetes hos 36 prosent av pasientene i løpet av en femårsperiode, tar jeg hensyn til det når jeg velger medikament, sier Tørrisen. I første rekke vil skjemaet være et hjelpemiddel for psykiaterne. Tørrisen anbefaler imidlertid at psykiaterne sender skjemaet også til pasientens fastlege.
- Se etter bivirkningene! - Det viktigste er at legene kjenner bivirkningene ved antipsykotika og undersøker for dette, mener psykiater Håvard Bentsen. - Skjemaet er et godt tiltak, men uansett om legene bruker et skjema eller ikke, er det viktig at kunnskapen om disse bivirkningene blir kjent - og at legene undersøker pasientene med tanke på dem og ikke bare ser på pasientens vektøkning, sier konstituert overlege Håvard Bentsen ved Psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus. Han legger til at vi først nylig er blitt klare over at metabolske forandringer ved bruk av nyere antipsykotika er et så stort problem. I elektronisk journal
Pekka Heinala, enhetsleder ved voksenpsykiatrisk poliklinikk, Senter for psykisk helse, Midt-Troms, kjenner også det norske skjemaet, men har ikke brukt det. - Vi har dessverre ikke noe systematisert oppfølging når det gjelder bivirkninger ved antipsykotika, men har planer om å gjøre noe. Vårt ønske er at et slikt skjema kan være en integrert del av den elektroniske pasientjournalen, sier Heinala. Forskjeller
Håvard Bentsen fastslår at det er betydelige forskjeller mellom de enkelte medikamentene når det gjelder sannsynligheten for slike endringer. - Legene bør bruke det vi vet som retningsgivende ved valg av medikament, men det må også tas hensyn til risiko for andre bivirkninger, for forskjeller i behandlingseffekt mellom medikamenter og for forskjeller mellom pasientene i behov og respons, sier Bentsen. Påvirkning
Den amerikanske konsensusrapporten har en oppstilling av seks nyere antipsykotika og deres effekt på vektøkning, diabetesrisiko og påvirkning av lipidprofil. Klozapin og olanzapin gir størst påvirkning på samtlige faktorer. Quetiapin og risperidon gir mindre uheldig påvirkning, mens ziprasidon ser ut til å komme gunstigst ut, med ingen forverring av lipidprofil, ikke økt diabetesrisiko og liten til ingen vektøkning. Det samme gjelder det nyeste, aripiprazol, men det påpekes noe mindre datagrunnlag for de to sistnevnte. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 13/04
Lisbeth Nilsen
