Østrogen - kreft: 3-1

Østrogenbehandling ser ut til å redusere både forekomst og dødelighet av tykktarmskreft. - Kreftkapitlet i østrogenbehandling ender i østrogenets favør, sier professor Ole Erik Iversen, som har gjennomgått eksisterende litteratur.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

BERGEN: Én av fem norske kvinner bruker østrogen i overgangsalderen. De fleste bruker østrogen i kort tid - om lag ett år. Da er sekundæreffekter som kreftrisiko underordnet. - Å si nei til østrogenbehandling som symptombehandling i noen få år fordi det gir brystkreft, er ikke velbegrunnet, mener professor og overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus. Han er opptatt av at det ikke bare er negative forhold knyttet til anbefalt østrogenbehandling, som er en kombinasjon av østrogen og gestagen. Beskytter
Tykktarmskreft er den nest hyppigste kreftformen hos kvinner, og den tar årlig like mange liv som brystkreft - cirka 800. P-pillebrukere rammes sjeldnere av tykktarmskreft. Sammenhengen er også studert for østrogenbrukere. - Det er nylig laget en oversikt over de 35 beste studiene. 23 studier viste redusert risiko for tykktarmskreft blant østrogenbrukere. 11 påviste ingen endring, mens én studie viste økt risiko. Jo lenger behandlingen hadde pågått, desto større beskyttelse ga østrogen. Dette underbygger konklusjonen at østrogen beskytter, mener Iversen. Screening-studier av tykktarmskreft har vist at østrogenbehandling beskytter mot polypper; forstadiet til kreft. - Det styrker at østrogen beskytter mot tykktarmskreft og at det ikke er et slumpmessig funn, fremholder Iversen. Vanskelig å sluke rått
Noen studier viser at østrogen reduserer risikoen for å dø av tykktarmskreft. Også her gir lang tids bruk større beskyttelse. - Dette er observasjoner, men de er ganske massive. Det finnes ingen andre åpenbare forklaringer. Konklusjonen om at østrogen beskytter mot å få og dø av tykktarmskreft, er likevel vanskelig å sluke rått - fordi det ikke er vist i prospektive studer. Det finnes heller ikke nok cellebiologiske studier. På den annen side styrkes konklusjonen av at kohort- og case-studier kommer til samme konklusjon, mener Iversen. Mindre dødsrisiko
Østrogenbehandling i en periode på inntil fem år øker ikke risiko for brystkreft, men bruk i mer enn fem år gjør det. Paradoksalt nok ser det ut til at risikoen for å dø er lavere for østrogenbrukere enn andre kvinner. - De får mindre aggressive krefttyper. Dessuten er diagnostikken bedre for denne gruppen, blant annet fordi de overvåkes bedre, forklarer Iversen. Han mener resultatene i forhold til kreft ikke gir grunnlag for å fraråde østrogenbehandling. - Hvis det er slik at østrogenbruk i mer enn 3-5 år øker risikoen for én krefttype og reduserer risikoen for en annen, samtidig som risikoen for å dø av begge reduseres, mener jeg kreftkapitlet i østrogenbehandling ender med 3-1 til østrogen. Livskvalitet
- Bruken av østrogen har økt kraftig de siste årene, mens kvinner klarte seg uten østrogenbehandling tidligere. Hva er forskjellen nå? - Før hadde kvinnene kortere levealder. Dessuten var livskvaliteten mye dårligere for mange, poengterer Iversen. Han har lært mye om livskvalitet av sine pasienter. For mange kvinner med plager knyttet til overgangsalderen er livet pyton: De sover ikke om natten, må dusje flere ganger om dagen og klarer ikke jobben. Da stiller mange spørsmål om hvorfor de ikke kan få bestemme selv. - Er det behandling som gjør at plagene reverseres, gir kvinnen blaffen i hva som skjer om 20 år, sier Iversen. - Er det for lite kunnskap om effekten av østrogenbehandling på sikt? - Kunnskapen er ikke ideell, men den er ganske omfattende. Vi kan godt si at den er god nok, selv om man alltid skulle ønske seg store, prospektive randomiserte studier før man begynner behandling. Slik er det ikke, konstaterer Iversen. Iversen ser det som at det er viktig å informere godt og saklig om effekten av østrogen. - Østrogen er utmerket behandling for typiske plager som for enkelte er invalidiserende. Kvinner som har symptomer, men ellers er friske uten spesielle sykdommer, kan godt bruke østrogen etter å ha satt seg godt inn i temaet.
Tester kontroversiell bruk Pasienter som har hatt brystkreft, kan ikke bruke østrogen. Det har vært en opplest og vedtatt sannhet, men det er aldri bevist. Flere studier har vist at kvinner som har hatt brystkreft og får østrogen, sjeldnere får tilbakefall og sjelden dør av brystkreft. Disse studiene har imidlertid ikke perfekt design. Nå pågår en prospektiv, randomisert, internasjonal studie; Habits. Ole Erik Iversen leder denne studien i Norge. En ekstern risikoanalyse har slått fast at studien kan fortsette. Studien skal ha 1300 deltakere, derav 65 fra Norge. Arbeidet her ledes av Iversen, og inklusjon av kvinner startet i 1999. Kvinnene skal få østrogen i to år og deretter følges i fem til seks år for å registrere antall tilbakefall og dødsfall. Resultatene fra Habits-studien kommer om seks til sju år. Opphav:
Fakta / Hormonbehandling Fordeler med Hormone Replacement Treatment (HRT): - Bedrer/fjerner hetetokter.
- Motvirker bentap
- Motvirker tørre slimhinner i skjeden.
- Bedrer underhudsvevet.
- Ser ut til å beskytte mot tykktarmskreft.
- Reduserer trolig risiko for og utsetter Alzheimers sykdom. Ulemper med HRT: - Øker risiko for brystkreft, men ser ikke ut til å øke dødeligheten.
- Øker risiko for venøse tromboser.
- Gir ofte blødningsplager. Områder med usikre konklusjoner: - Kvinner med koronar hjertesykdom har økt dødsrisiko - i hvert fall det første året.
- Epidemiologiske undersøkelser tyder på lavere dødsrisiko for kvinner uten tidligere hjertesykdom. Disse bør ikke få østrogen: - De som har hatt blodpropp.
- De som har hatt brystkreft. (Habits-studien ser på dette).
- Det er vanskelig å konkludere for kvinner som har hatt hjerteinfarkt: Ikke start, ikke stopp. Kilder: Professorene Britt-Ingjerd Nesheim og Ole Erik Iversen

Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/02

Hilde Kari Nylund

Powered by Labrador CMS