Omsorgsdebatten må bygge på mer enn avvik

Kronikk: Arnfinn Fiskå, seniorrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Geir Sverre Braut, lege, spesialist i samfunnsmedisin, professor og seniorrådgiver ved SUS
Ingelin Testad, professor og senterleder ved SESAM, SUS

SOM SÅ OFTE i viktige politiske debatter beveger debattantene seg fort inn i en blindgate hvor man mister interessen for saken og hvordan den bør løses, til å kritisere motparten for ikke å ha tatt nødvendige grep når de hadde makt og anledning.

Den som har fulgt en smule med i de politiske debattene de siste tiårene, vil vite at eldrepolitikken sjelden og aldri endres dramatisk ved et regjeringsskifte. Det er stor grad av kontinuitet også i denne delen av politikken. Et regimeskifte fører sjelden til større omveltninger, tendensene fra forrige regjering fortsetter stort sett når en ny regjering overtar.

PERSONELLMANGELEN. Etter NRKs nedslående Brennpunkt-dokumentar kan det være nyttig å foreta en rydding i den pågående diskusjonen om eldreomsorgen i landet.

For det første står vi allerede overfor en oppgave vi så langt ikke har funnet noen løsning på. Vi lever lenger, og dette er et resultat av en villet politikk over lang tid. Etterkrigsgenerasjonen er nå i ferd med å bli gammel og hjelpetrengende, og det er et voksende behov for kvalifisert helsepersonell i eldreomsorgen. Men det samme behovet finner man også i storparten av det øvrige helsevesenet. Dersom eldreomsorgen blir enda flinkere til å skaffe seg de kvalifiserte fagfolkene, betyr det at andre sektorer mangler flere fagfolk. Det blir ikke flere fagfolk av at alle blir flinkere til å rekruttere, med mindre man klarer å rekruttere dem som har gått ut av helsevesenet og har skaffet seg andre jobber.

MER ENN AVVIK. For det andre er det viktig å holde to ting fra hverandre og sammen, på en og samme tid. Med aldring følger svekkelse, fysisk og mentalt. Gode gener og et sunt liv kan sikkert forskyve konsekvensene av aldringen en smule, men aldri reversere det naturlige forfallet, det kan heller ikke noe helsevesen, uansett tilgang til ressurser. Helsevesenet og eldreomsorgen kan, og skal, legge til rette for et best mulig liv også i siste fase av livet, når vi ikke lenger er i stand til å ta vare på oss selv slik vi før har gjort.

For det tredje er vi enige i at NRKs dokumentar er en viktig påminnelse om hvor galt det kan gå og at de eksemplene som er hentet fram er virkelig klanderverdige og tydelig uttrykk for omsorgssvikt. Problemet er at debatten i etterkant så til de grader har fokusert på disse grove avvikene, og har gjort dem til utgangspunkt for hvordan eldreomsorgen skal være.

Dokumentaren gir ikke et dekkende bilde av situasjonen i eldreomsorgen, men den gir et skremmende bilde av hvor ille det er enkelte steder og det er viktig å få fram. De fleste som er i eldreomsorgen, har andre erfaringer enn det som kom frem i Brennpunkt-reportasjene. Samtalen om eldreomsorgen må ta utgangspunkt i det som fungerer i henhold til gjeldende regelverk, ikke i avvikene.

NASJONAL STANDARD? For det fjerde er den politiske debatten om eldreomsorgen nødvendig. I siste hånd er det politikerne, og ikke de ansatte, som skal forme fremtidens eldreomsorg, med mindre man tenker seg at de eldre i fremtiden skal bli familienes ansvar. En slik dreiing vil også være resultat av et politisk vedtak.

Så langt har den politiske diskusjonen vært preget av å legge skylden for uføret på sine politiske motstandere. Den som har fulgt med i den politiske debatten om eldreomsorgen, vil vite at selv om løftene og ordene er store før de fleste valg, viser det seg at et regimeskifte ikke fører til de store endringene. De tendensene man så i den forrige regjeringen stort sett fortsetter inn i neste.

Vi vet også at det i dag er kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen. Vi vet at den økonomiske situasjonen er ulik i de ulike kommunene, og at noen kommuner bruker langt mer penger på eldreomsorgen enn andre. Kanskje bør en utvikle nasjonale standarder for kompetanse, kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen, i arbeidet mot et høyt og likeverdig faglig nivå, uansett hvor en måtte bo i landet.

LYTT TIL FAGFOLKENE! Det er også viktig å poengtere at vi i Norge har en gjennomgående god eldreomsorg: Det har neppe noen gang, eller noe sted, vært bedre å være gammel enn i Norge i dag. Det faktum at NRKs dokumentar vakte slik oppmerksomhet og raseri, er et tegn på at det stort sett er bra – og at vi vil det skal være bra for alle. Derfor må det gjøres noe med avvikene, og derfor må de ansvarlige stilles til ansvar og forholdene rettes på.

Fagfolk og fagmiljø har som oppgave å finne ut av hvordan aldring kan utsettes og hvordan livet kan leves best mulig – også når svekkelsen er et uomtvistelig faktum. Hvordan kan dagene bli gode også når det meste av minnet er visket bort og kroppen ikke lenger lystrer? Hvordan kan vi som fellesskap skape gode rom også når det siste kapitlet skal leves?

Dette kan fagfolk og fagmiljø si noe om. Det er viktig at politikerne som skal finne gode og bærekraftige løsninger for fremtidens eldreomsorg, lytter nøye til de som har den faglige kompetansen og praktiske erfaringen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.