Nytt perspektiv på utvikling av astma
Er et barn arvelig disponert for astma, kan foreldrenes holdninger og oppdragelse sammen med ytre miljøforhold ha stor betydning for utvikling av sykdommen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette kommer frem i et langtidsprosjekt ved Psykologisk institutt i Oslo om betydningen av psykososiale forhold i utvikling av astma/allergi hos barn. Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Nå kan førsteamanuensis Asbjørn O. Faleide og forsker Anne-Charlotte Lilljeqvist ved instituttet fortelle at gitt en arvelig disposisjon, taler mye for at det også er sammenhenger mellom foreldrenes holdninger og oppdragelse og utvikling av sykdom. Slike forhold kan ha stor betydning i samspill med ytre miljøfaktorer. Spesielt for denne undersøkelsen er at familieforholdene ble kartlagt flere år før noen av barna hadde utviklet symptomer.
Mødrene er ikke syndebukker
- Mødre til barn med astma har vært kritisert i over 50 år for sin spesielle væremåte. Svakheten ved de retrospektive undersøkelsene er at det karakteristiske ved mødre til astmabarn like gjerne kan være et resultat av å ha et sykt barn, og ikke en forklaring på at psykologiske faktorer ved mor skulle kunne forutsi utvikling av astma, understreker Faleide. Når vi skal prøve å finne mulige forklaringer på utvikling av astma, må vi ha data fra prospektive undersøkelser. Uten slike data er det vanskelig å knytte psykologiske og sosiale forhold i barnets utvikling, til eventuell utvikling av astma/allergi, sier Faleide. På denne bakgrunnen ble PRAD-prosjektet (Psychosocial Risk for Astma/Allergy Development) igangsatt med barn som ble født på Ullevål sykehus i perioden januar 1981 til mars 1984. I prosjektet har forskerne lagt vekt på å få med både mødrenes og fedrenes opplevelse av det å bli foreldre og senere være oppdragere. Prosjektet er nå i avslutningsfasen og barna er i tenårene. Det har vært viktig å få så mange informasjoner om barna som mulig, før barna utviklet astma/allergi. Funnene til nå viser at foreldre til barn med astma rapporterer færre problemer ved det ekteskapelige samlivet og i forbindelse med foreldrerollen, enn foreldrene i kontrollgruppen der det var større grad av uttalt uenighet. - Hvordan kan dere forklare dette? - Selv om familier med astmatiske barn uttrykker mindre uenighet, har de det ikke nødvendigvis bedre. Den enigheten vi finner hos astmabarns foreldre kan bety at de i mindre grad enn kontrollgruppens foreldre uttrykker følelser og at det er viktig for dem å vise at de mestrer tilværelsen, sier Anne-Charlotte Lilljeqvist. Vi kan spekulere i om dette har sammenheng med at følelser generelt blir lite uttrykt og bearbeidet i disse familiene. Det ser ut til at det i astmagruppen er mindre rom for uenighet og avvik fra det som er konvensjon, sier Lilljeqvist. - Hva er dere mest overrasket over å finne? - Et av de kanskje mest overraskende funnene er den manglende sammenhengen mellom foreldres røykevaner og barnas utvikling av astma. I denne undersøkelsen fant vi ikke flere astmabarn hos røykende foreldre enn hos røykfrie familier, forteller Lilljeqvist, som presiserer at dette er funn som bare relaterer seg til PRAD-prosjektet. Imidlertid, i følge foreldrene, vokste flere barn som utviklet astma opp i omgivelser med luftforurensing, men vi har ikke noen objektive mål på luftkvaliteten. Enestående i Europa
Prospektive studier av astma er mangelvare og ved gjennomgåelse av European Science Database er PRAD-prosjektet det eneste som tar hensyn både til biologiske og psykologiske faktorer. Det som karakteriserer PRAD-prosjektet er at vurderingen av foreldrenes holdninger bygger på intervjuer som ble gjennomført før intervjuerne hadde kjennskap til medisinske risikofaktorer. Opphav:
- Mødre til barn med astma har vært kritisert i over 50 år for sin spesielle væremåte. Svakheten ved de retrospektive undersøkelsene er at det karakteristiske ved mødre til astmabarn like gjerne kan være et resultat av å ha et sykt barn, og ikke en forklaring på at psykologiske faktorer ved mor skulle kunne forutsi utvikling av astma, understreker Faleide. Når vi skal prøve å finne mulige forklaringer på utvikling av astma, må vi ha data fra prospektive undersøkelser. Uten slike data er det vanskelig å knytte psykologiske og sosiale forhold i barnets utvikling, til eventuell utvikling av astma/allergi, sier Faleide. På denne bakgrunnen ble PRAD-prosjektet (Psychosocial Risk for Astma/Allergy Development) igangsatt med barn som ble født på Ullevål sykehus i perioden januar 1981 til mars 1984. I prosjektet har forskerne lagt vekt på å få med både mødrenes og fedrenes opplevelse av det å bli foreldre og senere være oppdragere. Prosjektet er nå i avslutningsfasen og barna er i tenårene. Det har vært viktig å få så mange informasjoner om barna som mulig, før barna utviklet astma/allergi. Funnene til nå viser at foreldre til barn med astma rapporterer færre problemer ved det ekteskapelige samlivet og i forbindelse med foreldrerollen, enn foreldrene i kontrollgruppen der det var større grad av uttalt uenighet. - Hvordan kan dere forklare dette? - Selv om familier med astmatiske barn uttrykker mindre uenighet, har de det ikke nødvendigvis bedre. Den enigheten vi finner hos astmabarns foreldre kan bety at de i mindre grad enn kontrollgruppens foreldre uttrykker følelser og at det er viktig for dem å vise at de mestrer tilværelsen, sier Anne-Charlotte Lilljeqvist. Vi kan spekulere i om dette har sammenheng med at følelser generelt blir lite uttrykt og bearbeidet i disse familiene. Det ser ut til at det i astmagruppen er mindre rom for uenighet og avvik fra det som er konvensjon, sier Lilljeqvist. - Hva er dere mest overrasket over å finne? - Et av de kanskje mest overraskende funnene er den manglende sammenhengen mellom foreldres røykevaner og barnas utvikling av astma. I denne undersøkelsen fant vi ikke flere astmabarn hos røykende foreldre enn hos røykfrie familier, forteller Lilljeqvist, som presiserer at dette er funn som bare relaterer seg til PRAD-prosjektet. Imidlertid, i følge foreldrene, vokste flere barn som utviklet astma opp i omgivelser med luftforurensing, men vi har ikke noen objektive mål på luftkvaliteten. Enestående i Europa
Prospektive studier av astma er mangelvare og ved gjennomgåelse av European Science Database er PRAD-prosjektet det eneste som tar hensyn både til biologiske og psykologiske faktorer. Det som karakteriserer PRAD-prosjektet er at vurderingen av foreldrenes holdninger bygger på intervjuer som ble gjennomført før intervjuerne hadde kjennskap til medisinske risikofaktorer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / PRAD-prosjektet - PRAD-prosjektet undersøker ulike egenskaper/variabler ved barn og deres oppvekstmiljø før de utvikler symptomer på sykdom. Undersøkelsen kartlegger hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorer kan virke inn på utløsning og opprettholdelse av sykdomssymptomer. - Av 2300 barn som ble født på Ullevål sykehus i perioden mars 1981 til jan 1984, gjorde forskerne et lite utvalg på bakgrunn av innhold av IgE i navlestrengsblod samt familiehistorien når det gjelder utvikling av astma og allergi. - Studien har fulgt i overkant av 100 familier/barn fra 1981 og frem til 1998. - Da barna som ble født i den ovennevnte perioden var mellom 7 og 9 år, fikk familiene tilsendt et spørreskjema i posten. Av disse skjemaene fremgår det at rundt 6 prosent av barna fått en astma diagnose, og 32 prosent oppga at de hadde astmasymptomer (N=1292).- I dag er barna 15-17 år, og 100 barn/ungdommer, som har vært med gjennom hele prosjektet, har vært utredet for astma av allergolog Knut Olav Bø ved Allergologisk poliklinikk, barneavdelingen på Ullevål sykehus. Data foreligger, men er ennå ikke analysert. - De endelige resultatene fra prosjektet er ventet å være ferdige i løpet av neste år. |
Dagens Medisin 11/99
Lisbeth Nilsen
