Nydal undervurderer både fastlegene og pasientene
Norsk psykiatrisk forening har svart på Andreas Nydals innlegg "Psykiatri på billigsalg".
Innlegget er et svar på Andreas Nydals kronikk Psykiatri på billigsalg.
ANDREAS NYDAL HAR ET et tankevekkende innlegg i Dagens Medisin som styret i Norsk psykiatrisk forening (Npf) i stor grad kan stille seg bak. Det er likevel viktig for oss å utdype og kommentere noe av kritikken som framkommer i kronikken. Vi håper uansett at medlemmene våre gjør som Nydal og bidrar til å diskutere faget og rollen som psykiater.
Nydal skriver at NPF fremmer standpunkter på grunnkurs for blivende psykiatere som at psykoterapien bør overlates til psykologene knyttet til rekrutteringssvikt. Dette er ikke riktig. NPF mener fortsatt at psykoterapi er en viktig del av både vår utdanningen og vår praksis. Det vi har tatt opp, er at vi som psykiatere må ha solidaritet først og fremst med de aller sykeste psykiatrisk syke og prioritere å gi denne pasientgruppen en helhetlig oppfølging. Psykiatere må ta en lederrolle i å fremme denne pasientgruppen sine behov.
ANEKDOTISK. Nydal harselerer med egen spesialitet og beskriver en psykiater som vektlegger sjeldne organiske tilstander som kan forårsake psykisk lidelse som argument for at psykiatrien har en plass i somatikken. For de pasientene det gjelder er dette naturligvis viktig, men slike historier fremstår som anekdoter. NPF er mer bekymret for tapte leveår for de mange pasienter med alvorlige psykiatriske lidelser og hvordan vi kan bidra til bedre somatisk behandling og endring av livsstil. Her må psykiatere ta en lederrolle.
Nydal har lest en artikkel om den svært beskjedne effekten og de plagsomme bivirkningene av antidepressiva og mener at økningen skyldes en presset fastlegetjeneste, lange ventelister til DPS og helsepersonells behov for å gjøre noe. For det første kommer det en lang rekke artikler som viser det motsatte av den artikkelen Nydal viser til. Men viktigst for oss å påpeke er at han undervurderer både fastlegene og pasientene.
Vi tror ikke alle pasientene i hele verden ville fortsette å ta medisiner hvor bivirkningene er langt høyere enn virkningen, eller at fastlegene skriver ut ukritisk bare fordi de mangler alternativer. Det forundrer oss også at retningslinjer i land vi liker å sammenligne oss med har antidepressiva som et viktig ledd i behandlingen av alvorlige depresjoner. Disse oppgående kollegaene i andre land mangler ikke tilgang til den litteraturen som Nydal kjenner til.
REDELIGHET. Vi er i stor grad enige i Nydal sin beskrivelse av ADHD. Vi tror heller ikke at Ritalin nødvendigvis har en kvikk fiks effekt på barnets livskvalitet. Vi ønsker stor grad av redelighet velkommen hvor vi presiserer at vi hjelper barnet her og nå, uten å måtte si at ADHD er kurert med en pille. Vi ønsker å bidra til faglige grenser for uhensiktsmessige strømninger i samfunnet, men det står ikke i motsetning til fast-track for diagnose og behandling for ADHD for de som trenger behandling.
Det uroer oss at en lege i utdanning mener at tvangsbegrensningsloven vil føre til dramatisk redusert bruk av det Nydal beskriver som legemidler som har god effekt for bipolar lidelse og psykoselidelser. Etter vår oppfatning vil balansert informasjon og god oppfølging av bivirkninger føre til at disse pasientgruppene fortsatt vil velge å ta medikamenter. Men da må alle som arbeider rundt disse pasientene være redelige vedrørende egne holdninger til disse medikamentene. Ellers tror vi ikke at loven blir innført og for NPF er det viktig at de menneskene som ikke kan samtykke til nødvendig hjelp, faktisk kan få den hjelpen på en regulert måte. Det er derfor vi trenger et lovverk.
UNDERVURDERING. Vi er selvsagt enig i at hjernen er en del av kroppen og at kroppen gir hjernen mening og at ingen sykdom er rent somatisk eller rent psykisk, og at både pasientens bedring og legenes jobbtilfredshet vil fremmes av et helhetlig syn og virke. Vi støtter også fullt ut at psykiateren bør få være en helhetslege på sykehus. Men vi tror det er få psykiatere som går rundt og later som at pasientene er tilfeldig rammet av kjemiske ubalanser i hjernen. Det er en grov undervurdering av egne kollegaer.
Nydal nevner rekruttering og det bekymrer også NPF, men vi må ikke glemme at det er mangel på alle typer spesialister og at LIS-stillinger også står ledige i somatikken. Vi er enige i at vi kan gjøre det mer attraktivt å bli psykiater gjennom god kollegastøtte, bedre muligheter for å utvikle egne ferdigheter og å skape engasjement og entusiasme for faget. NPF var nylig på besøk i England hvor vår søsterorganisasjon har klart å gjøre det så attraktivt å blir psykiater at alle LIS-stillinger er besatt.
Legemidler har en plass i psykiatrien, skriver Nydal, men savner redelighet. Vi er enige i at medikamenter er et av flere tiltak for å behandle depresjonen og at det er viktig ikke å overdrive forventningene. Å kalle det støtte på veien, eller hjelp underveis, er imidlertid å underdrive forventningene til behandling – det kan også kan være skadelig. NPF mener at det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Psykoterapi og medikamentell behandling utelukker ikke hverandre. De kan tvert imot være komplementære behandlingsformer som sammen bidrar til en mer effektiv behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
