Ny veileder skal avdekke flere med nyresykdom

– WHO sier at i 2040 vil nyresykdom være dødsårsak nummer fem globalt, fra å ha vært nummer tolv for bare fem år siden.

Dette sier Marit Solbu, overlege ved nyreseksjonen i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, professor på UiT Norges arktiske universitet og leder av Norsk nyremedisinsk forening.

I begynnelsen av februar kom en ny veileder til fastleger for diagnostisering og behandling av pasienter med nyresykdom. Målet er å gi fastlegene hjelp til å identifisere sykdommene på et tidlig tidspunkt, gi grunnlag for råd til pasienter om hva de selv kan gjøre samt å gjøre det enklere for fastlegene å vurdere hvilke pasienter som bør sendes videre til spesialisthelsetjenesten.

Veilederen har fått navnet «Fastlegens 1-2-3 -4 for kronisk nyresykdom» og er relativt enkelt utformet, ifølge Marit Solbu.

– Vi har gjort det enkelt slik at den kan ligge fremme hos legene, og minne dem om nyresykdom og om å ta en urinprøve hos risikopasientene.

Mange uten symptomer

Så mange som i overkant av ti prosent av oss går rundt med kronisk nyresykdom. I et tidlig og mildt stadium gir sykdommen som regel ingen subjektive plager. Anslag viser at så mange som 80-90 prosent ikke vet at de går rundt med sykdommen. Samtidig vet man at nyresykdom øker risikoen for hjerte- og karsykdom og død.

Dette er noe av bakgrunnen for den nye veilederen, forteller Solbu.

- Vi vet, og har egentlig visst i mange år, at sykdommen forekommer såpass hyppig, og så har vi kanskje ikke vært flinke nok til å formidle budskapet. Samtidig har det kommet flere og bedre medikamenter som kan forebygge sykdom. Og flere er på trappene, sier Solbu.

Nyresykdom er ikke kurerbart, men ved tidlig diagnostisering og behandling kan sykdommen bremses. Utfordringen ligger i å avdekke at pasientene faktisk har diagnosen.

Les også:

Studie: En av fire med kronisk nyresykdom hadde type 2-diabetes

– Det må testes for å avdekkes, understreker Solbu.

Ifølge henne gjøres dette ikke i tilstrekkelig grad per i dag.

Risikopasienter må testes

Det er særlig risikopasienter fastlegene skal minnes om å teste.

– Vi vet at om du har høyt blodtrykk eller hjerte- og karsykdom, begge deler, eller risiko for dette, så har du stor risiko for nyresykdom. Det samme gjelder ved diabetes. Men det bør også være en lav terskel for å teste pasienter med fedme, pasienter med nyresykdom i familien, eller om pasienten har hatt nyresvikt tidligere, sier Solbu, som legger til at enkelte revmatiske lidelser også øker risikoen.

Hun understreker at det slett ikke er meningen at alle skal testes. Det er heller ikke slik at alle bør oppsøke fastlegen sin for å teste seg, men risikopasienter bør gjøre det i større grad enn i dag.

– Vi ønsker at flere i risikogruppen blir testet, slik at de som har nyresykdom får en diagnose og kan starte behandling. Vi vet at nyresykdom øker risikoen for hjerte- og karsykdom og død. Ved å starte med tiltak tidlig, kan man forebygge alvorligheten av sykdomsutviklingen, sier hun.

– Hensikten er å bremse utviklingen slik at mest mulig av nyrefilteret består. Nå finnes det etter hvert medikamenter med god dokumentasjon på effekt, sier hun.

Initiativ fra Ullevål

Lederen for nyremedisinsk forening har vært med på å jobbe frem veilederen, men understreker at initiativet kom fra overlege og nefrolog Bård Waldum-Grevbo ved nyreavdelingen i Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– De hadde laget en lokal veileder og fant ut at det var lurt å forankre den nasjonalt, sier hun.

Les også:

Håper nordisk nyrebyttesystem skal få ned organkøen