Flere studieplasser alene løser ikke helsekrisen
Personellmangel er et av de største problemene helsetjenesten står overfor. Derfor er det riktig å prioritere flere studieplasser til helseprofesjonsutdanningene. Likevel løser ikke flere plasser problemet alene.
Annonse kun for helsepersonell
NAV anslår at Norge mangler 850 legespesialister og 3100 sykepleiere allerede i år. Perspektivmeldingen peker mot en mangel på hele 180 000 helsepersonell i 2060. Dette er et samfunnsproblem som går ut over kvalitet, tillit og pasientsikkerhet.
Både sykepleier- og medisinutdanningene har fått flere studieplasser de siste årene, og det var foreslått en økning i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Med regjeringens helsepersonellplan mot 2040, må utgangspunktet være helsetjenestens reelle kompetansebehov.
Utdanning av morgendagens helsetjeneste krever reell satsing på kvalitet, kapasitet og kompetanse - ellers blir konsekvensene merkbare for hele samfunnet.
Likevel ligger ikke hovedutfordringen i å rekruttere til studieplasser, den ligger i finansiering og dimensjonering av hele universitets- og høyskolesektoren.
Dagens finansiering og hvor det svikter
Annonse kun for helsepersonell
Helseprofesjonsutdanningene er blant de mest ressurskrevende: De trenger oppdatert medisinsk-teknisk utstyr, øvingsarealer og nok kvalifiserte undervisere. Studentene skal følges opp i praksis av både utdanningsinstitusjon og praksisfelt, skrive oppgaver og avlegge eksamen.
Men universitets- og høyskolesektoren er allerede underfinansiert, og Statsbudsjettet for 2026 står ikke i stil med behovene i utdanningene.
Konsekvenser for utdanning og pasienttilbud
Underfinansiering rammer direkte rekruttering og utdanning av undervisningspersonell. Mangel på undervisere med bakgrunn som leger og sykepleiere er en varslet krise. Uten disse svekkes utdanningenes faglige relevans og kvalitet.
Skal vi utdanne nok helsepersonell, må det lønne seg å undervise, med tilrettelegging for kombinerte stillinger og målrettet utdanning av nye undervisere.
Hva må endres nå
Det vedtatte statsbudsjettet preges av manglende øremerking og for lav prioritering av helseprofesjonsutdanningene. Det haster å øke finansieringen og øremerke midler til utstyr, praksisoppfølging og undervisningskapasitet.
Utdanning av morgendagens helsetjeneste krever reell satsing på kvalitet, kapasitet og kompetanse – ellers blir konsekvensene merkbare for hele samfunnet.
Annonse kun for helsepersonell
Ingen oppgitte interessekonflikter
