Vi kan ikke fylle opp rehabiliteringsplasser for å tilfredsstille Nav-byråkratiet
Dersom Nav får henvise til arbeidsrettet rehabilitering uten medisinsk indikasjon, bidrar det til forskjellsbehandling av pasienter og unødig bruk av ressurser i helsetjenesten.
Annonse kun for helsepersonell
De regionale vurderingsenhetene for rehabilitering (RKE/RVE) har ansvar for å vurdere alle henvisninger til rehabilitering fra primærhelsetjenesten til private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med ett eller flere av de regionale helseforetakene. Rehabiliteringstilbudene er organisert i ulike delytelser og rehabiliteringsprogram. Pasientrettigheter tildeles enten ved henvisning via vurderingsenhetene, eller ved direkte henvisning fra sykehus.
Vurderingsenhetene tildeler rett til spesialisthelsetjenester innenfor rammene av gjeldende avtaler mellom de private rehabiliteringsinstitusjonene og de regionale helseforetakene.
Likeverdige vurderinger nasjonalt
De regionale vurderingsenhetene (RKE/RVE) følger Pasient- og brukerrettighetsloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Prioriteringsforskriften og relevante veileder(e) når behovet for spesialisthelsetjenester vurderes. Enhetene samarbeider tett for å sikre mest mulig likeverdige vurderinger nasjonalt. Eksempelvis består legeteamet som vurderer henvisningene i Helse Sør-Øst av 14 spesialister innen seks ulike spesialiteter, fra i alt fem helseforetak.
Målet er å tildele rett til spesialisert rehabilitering for de pasientene som har behov for, og forventet nytte av, helsehjelpen, samtidig som uønsket variasjon reduseres.
Dette er i tråd med Riksrevisjonens funn i 2018.
Annonse kun for helsepersonell
Endringer i helselovgivningen
I 2024 ble kravene til kost- nyttevurderingene ved prioritering, og tildeling av pasientrettigheter ytterligere presisert ved endring av Prioriteringsforskriften og Pasient- og brukerrettighetsloven.
3. desember 2025 publiserte Regjeringen rundskriv I-3/2025 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, med ytterligere presisering av endringene i prioriteringsforskriften og Pasient- og brukerrettighetsloven:
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen
Henvisnings- og rettighetsstatistikk for delytelsen «Arbeidsrettet rehabilitering»
I saksfremlegget om arbeidsrettet rehabilitering vises det til en samlet avslagsprosent på om lag 40 prosent gjengitt for rehabiliteringstjenester. Dette tallet gjelder imidlertid alle delytelser samlet, ikke arbeidsrettet rehabilitering isolert. Tall fra vurderingsenheten i Helse Sør -Øst viser at 17 prosent av alle henviste til arbeidsrettet rehabilitering i 2024 ble avvist. Resterende 83 prosent ble tildelt rett. I alt 1 638 pasienter. I 2025 ble det tilsvarende tildelt 1 646 rettigheter, og avslagsprosenten var 15 prosent.
Avslagsprosent per delytelse er ikke en eksakt verdi, da henviser sjeldent eller aldri angir delytelse i henvisningen. Det er de medisinske problemstillingene og mål for rehabiliteringen som vurderes opp mot innholdet i - og avtalene for de 15 delytelsene. Eksempelvis er det svært mange pasienter som henvises med langvarig smerteproblematikk, som etter vurdering får rett til arbeidsrettet rehabilitering.
Henvisninger uten medisinsk grunnlag
I en betydelig andel henvisninger er ikke målet primært rehabilitering. Flere henvisninger til arbeidsrettet rehabilitering beskriver fra henviser at «Jeg sender denne henvisningen fordi Nav krever det». Det fremkommer ingen medisinske indikasjoner, beskrivelser av pasientens motivasjon eller mål for rehabiliteringen. Bakgrunnen er trolig at Navs sjekkliste for innvilgelse av uførhet forutsetter at arbeidsrettet rehabilitering via spesialisthelsetjenesten skal være forsøkt.
Annonse kun for helsepersonell
Pasientene som henvises har i disse tilfellene hverken klare mål eller ønske om rehabilitering og henviser anfører ingen medisinske indikasjoner for spesialisthelsetjeneste som det henvises til. Når medisinske indikasjoner ikke foreligger, oppfylles ikke lovens vilkår for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Og dersom man baserer en ny satsning på at slike henvisninger automatisk skal gi rett til tjenester, vil det innebære at ikke-medisinske forhold får forrang foran medisinske vurderinger. Det vil forskyve helsetjenestens ansvar, faglighet og prioriteringskriterier.
En satsning må følge loven, ikke omgå den
Målet med rehabilitering, uavhengig av delytelse er størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. En styrket arbeidsrettet rehabilitering kan være positiv, men det må skje innenfor rammene av helselovgivningen eller innenfor ramme-og avtaleverket til Nav.
Pasienter må fortsatt vurderes etter medisinske kriterier, tverrsektorielle utfordringer må løses gjennom dialog mellom Nav og helsetjenesten, og prinsippet om likhet for loven må stå fast.
Helsetjenestens legitimitet bygger på forutsigbarhet, rettferdighet og faglig forsvarlighet. Det kan ikke risikeres for å løse utfordringer som hører hjemme utenfor helsesystemet.
Vil pasientrettighetene bli begrenset?
Forslaget om en ny og mer offensiv satsing på arbeidsrettet rehabilitering vil innebære at Helselovginingen, Prioriteringsforskriften og Veileder for Fysikalsk medisin og rehabilitering settes til side ved vurdering av henvisninger til arbeidsrettet rehabilitering. Det vil i praksis bety at én pasientgruppe får tilgang til spesialisthelsetjenester uten at de samme lovfestede kriteriene, og rettighetene som legges til grunn for andre pasienter. Vil pasienter med tildelt rett til spesialisthelsetjenester fra Nav kunne benytte seg av sin juridiske rett til å velge behandlingsted med kortest mulig ventetid? Eller vil retten fra Nav kun gjelde for utvalgte behandlingssteder langt unna der pasientene bor?
Ingen oppgitte interessekonflikter
