Narkolepsi sterkt underdiagnostisert
Vi regner med at det er omkring 4000 personer i Norge som har narkolepsi, men det er under 1000 av dem som er diagnostisert, sier nevrolog Anne Wolland ved Ullevål sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
NARKOLEPSI - Sykdommen er lite kjent blant leger, og det er en av de viktigste grunnene til at den er underdiagnostisert, sier nevrolog Anne Wolland, som arbeider på klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved Ullevål sykehus.
Narkolepsi er en nevrologisk sykdom som innebærer ulike former for søvnforstyrrelser. Mange har bare noen symptomer og varierende grad av plager, fra de mer moderate til de sosialt og arbeidsmessig invalidiserende. På verdensbasis rammes én av tusen, og det er ingen store forskjeller mellom kjønnene.
- Hva bør få varselklokkene hos allmennpraktikeren til å ringe?
- Ved søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og tretthet bør enhver allmennlege være på vakt. Mange pasienter klarer ikke å beskrive sykdommen godt nok med egne ord. Derfor er det viktig at legen stiller konkrete spørsmål knyttet til de ulike symptomene. Det kan gjøre det lettere for pasienten å gjenkjenne det som er karakteristisk ved narkolepsi.
- Det er en livslang lidelse, som ikke blir bedre uten behandling, men når diagnosen er kjent, er den lett å behandle, sier Wolland.
Nytt medikament
Søvnanfall og katapleksi (se faktaboks) behandles hver for seg. Til nå er det sentralstimulerende middelet Ritalin blitt brukt mot søvnanfall, og nå har flere pasienter fått det nye medikamentet Modafinil. Modafinil, som har en annen virkemåte enn Ritalin, er foreløpig ikke offentlig godkjent, men det kan søkes om godkjenningsfritak. Ritalin krever at pasienten i perioder tar pause i medisineringen, men det er ikke nødvendig med Modafinil, forteller Wolland, som understreker viktigheten av individuell dosering. Behandling mot katapleksi er antidepressiver, i første rekke Anafranil og i noe grad Seroxat. - Hvor store plager bør en pasient ha før han eller hun trenger medisiner? - Dersom lidelsen går utover arbeidet eller gir andre plager som reduserer livskvaliteten betraktelig, vil jeg anbefale medisiner. Men noen med moderate plager velger å greie seg uten, forteller Wolland. Vanskelig og viktig med barn
Narkolepsi debuterer vanligvis i alderen 10-30 år, men kan også opptre noe senere. Flere studier viser at en tredjedel får de første symptomene før de har fylt 15 år. Barn med narkolepsi som forblir udiagnostiserte, kan få alvorlige psykologiske og sosiale problemer i ungdom og tidlig voksenliv. Ofte kan det ta så lang tid som 10-15 år før sykdommen oppdages. Både symptomene og resultatene av søvnundersøkelser kan være atypiske sammenlignet med voksne. Dette gjør det vanskeligere å stille diagnosen, men fordi konsekvensene av ubehandlet sykdom er så store, er det viktig å kunne gi behandling tidlig. - Hva kan allmennpraktikeren gjøre som mistenker narkolepsi? - Det er viktig med en fullstendig undersøkelse ved et søvnlaboratorium. Her benyttes en såkalt MSLT-test (Multiple Sleep Latency Test). Undersøkelsen gjøres på dagtid, og vurderingen av resultatene skjer etter internasjonale fastlagte kriterier. Denne gjør det mulig å skille mellom narkolepsi og andre søvnforstyrrelser. Opphav:
Søvnanfall og katapleksi (se faktaboks) behandles hver for seg. Til nå er det sentralstimulerende middelet Ritalin blitt brukt mot søvnanfall, og nå har flere pasienter fått det nye medikamentet Modafinil. Modafinil, som har en annen virkemåte enn Ritalin, er foreløpig ikke offentlig godkjent, men det kan søkes om godkjenningsfritak. Ritalin krever at pasienten i perioder tar pause i medisineringen, men det er ikke nødvendig med Modafinil, forteller Wolland, som understreker viktigheten av individuell dosering. Behandling mot katapleksi er antidepressiver, i første rekke Anafranil og i noe grad Seroxat. - Hvor store plager bør en pasient ha før han eller hun trenger medisiner? - Dersom lidelsen går utover arbeidet eller gir andre plager som reduserer livskvaliteten betraktelig, vil jeg anbefale medisiner. Men noen med moderate plager velger å greie seg uten, forteller Wolland. Vanskelig og viktig med barn
Narkolepsi debuterer vanligvis i alderen 10-30 år, men kan også opptre noe senere. Flere studier viser at en tredjedel får de første symptomene før de har fylt 15 år. Barn med narkolepsi som forblir udiagnostiserte, kan få alvorlige psykologiske og sosiale problemer i ungdom og tidlig voksenliv. Ofte kan det ta så lang tid som 10-15 år før sykdommen oppdages. Både symptomene og resultatene av søvnundersøkelser kan være atypiske sammenlignet med voksne. Dette gjør det vanskeligere å stille diagnosen, men fordi konsekvensene av ubehandlet sykdom er så store, er det viktig å kunne gi behandling tidlig. - Hva kan allmennpraktikeren gjøre som mistenker narkolepsi? - Det er viktig med en fullstendig undersøkelse ved et søvnlaboratorium. Her benyttes en såkalt MSLT-test (Multiple Sleep Latency Test). Undersøkelsen gjøres på dagtid, og vurderingen av resultatene skjer etter internasjonale fastlagte kriterier. Denne gjør det mulig å skille mellom narkolepsi og andre søvnforstyrrelser. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| FAKTA / Narkolepsi Karakteristiske symptomer: - Plutselig, uimotståelig søvntrang eller søvnanfall på dagtid. - Tap av tonus i viljestyrte muskler (katapleksi). Fører til at personen synker sammen - ikke greier å holde seg oppreist. Utløses av emosjonelle stimuli. - Livaktige drømmer i halvvåken tilstand (hypnagoge hallusinasjoner). - Manglende evne til å bevege seg i halvvåken tilstand, ved innsovning eller oppvåkning (søvnparalyse). - Utfører aktiviteter automatisk uten å huske det etterpå (automatisk atferd eller mikrosøvn). - Mareritt om natten, mange har også mange oppvåkninger. - Tretthet, energiløshet. Narkolepsi kan være arvelig betinget. Årsakene til sykdommen er ikke helt kjent, men det antas at det er et område i hjernestammen, kalt pons, som er affisert. Her ligger cellegruppene som har med drømmesøvn å gjøre. Det spesielle med narkoleptikere er at de ofte starter søvnfasen med REM-søvn (Rapid Eye Movement, eller drømmesøvn), i motsetning til andre som gjerne har sovet halvannen time før drømmesøvnen starter. Det er også funnet at de fleste med narkolepsi har en spesiell vevstypefaktor, HLA-DR2, som kan påvises ved en enkel blodprøve. |
Dagens Medisin på nett
Lisbeth Nilsen
