Nå er det tid for legevakt-handling

FASTLEGER HAR en forskriftsmessig plikt til å jobbe på legevakt. Samtidig er denne typen arbeid unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser – og oppgaven kommer i tillegg til jobben som fastlege på dagtid.

I dag er det nærmest ingen øvre grense for hvor mye legevaktarbeid en fastlege kan pålegges. Manglende arbeidstidsvern på legevakt er antirekrutterende, og bidrar til å forsterke krisen i fastlegeordningen.

NØKKELEN. Kommunene og staten sitter med ansvaret og med nøkkelen. Løsningen er like enkel som den er vanskelig – vi trenger flere leger i både fastlegeordningen og på legevakt.

Utfordringene med legevakt har vært godt kjent i en årrekke, men tiltakene har uteblitt. Plikten til å delta i kommunens legevaktordning, var i utgangspunktet avtaleregulert i særavtalen (SFS 2305) mellom KS og Legeforeningen, men ved revisjonen av fastlegeforskriften i 2012 ble plikten flyttet fra avtale til forskrift. Særavtalen som regulerer arbeidstid på Legevakt i alle landets kommuner – unntatt Oslo – regulerer også unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven §10.

BEDRE VERN MÅ TIL. Avtalen har i dag ingen absolutte arbeidstidsbegrensninger. Legeforeningen har derfor i lang tid jobbet for et bedre arbeidstidsvern for legevaktarbeid, men KS har ikke villet gå med på nødvendig endringer. Dette førte til legevaktstreiken høsten 2020 som endte med tvungen lønnsnemd og Rikslønnsnemnda. Legeforeningen krevde at de omfattende unntakene fra arbeidstidbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke kunne videreføres når det ikke lenger var enighet mellom partene, men fikk ikke støtte.

Rikslønnsnemda videreførte gjeldende særavtale uten endringer og overlot til partene å finne en forhandlingsløsning. Legeforeningen ønsker også å finne en slik løsning. Imidlertid har det vært utfordrende å oppnå reell dialog om konkrete tiltak. Kommunene har gjennom flere år kjent til det økende presset på arbeidstid og behovet for konkrete vernebestemmelser. KS har lovet handling og utvikling i årevis, men har så langt avvist alle løsningsforslag som kunne ha hatt effekt. Dette har ført til en arbeidsbelastning som mange steder er uholdbar og antirekrutterende.

PLAN UTEN HANDLING. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten fra 2020 inneholdt overraskende nok ingen tiltak om legevakt annet enn at det skulle nedsettes en ekspertgruppe som skulle se på situasjonen på legevakt og legevaktbelastning. Den omfattende rapporten fra november 2021 bekrefter at fastleger i stor grad bemanner legevaktene, samtidig som de har lange arbeidsdager på fastlegekontoret og utfører andre allmennlegeoppgaver. Ekspertgruppen påpekte også at fastleger i små kommuner har den største belastningen når det gjelder legevakt.

KS og Legeforeningen reforhandlet særavtalen våren 2022. Heller ikke denne gangen klarte en å komme til enighet om konkrete endringer av vernebestemmelsene, og det endte med nok et brudd.

SÆRSKILTE TILTAK. Avtalen ble brakt inn i hovedoppgjøret mellom KS og Akademikerne. Her ble det enighet om å sikre leger i kommunene en forsvarlig arbeidstidsordning, og at partene sammen i avtaleperioden skal jobbe for å oppnå arbeidstidsordninger som gir legene et bedre vern. Målet er å beholde dagens leger samtidig som det legges til rette for økt rekruttering av fastleger. Partene er enige om at det vil kreve flere leger i kommunene, og det vil forutsette tilrettelegging fra statens side i form av forskriftsendringer og finansering.

I oppfølgingen av dette har partene nå, sammen med Oslo kommune og staten ved Helsedirektoratet, utarbeidet en rapport som ble publisert medio februar i år. Den inneholder forslag til konkrete tiltak for å få flere leger inn i legevaktsordningene og redusere arbeidsbelastning.

TID FOR HANDLING. KS og kommunene har siden streiken snart hatt tre år til å finne løsninger og legge sine planer for hvordan de fremover skal sikre den viktige beredskapstjenesten legevakt er. En rekke utredninger er gjennomført og faktagrunnlaget er på plass. Ansvaret for iverksetting av tiltak ligger nå hos kommunene og staten. Staten må selvfølgelig ta sin del, men flere av tiltakene kan kommunene allerede nå gå i gang med for å sikre et arbeidstidsvern slik at legevakt ikke fortsetter å være et rekrutteringshinder.

Jeg forventer at KS nå tar et overordnet ansvar og koordinerer kommunenes arbeid slik at vi ved reforhandling av særavtalen til høsten kan få på plass konkrete avtalereguleringer som sikrer nødvendig arbeidstidsvern. Rikslønnsnemnda har vist at den ikke ser dette som sitt ansvar, og ingen vil være tjent med en ny konflikt.

Nå er det tid for handling

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven