Midlertidig tilgang i Norge - fungerer modellen som tiltenkt?
Alternative prisavtaler er viktig for at innovative behandlinger kan tas i bruk midlertidig, men modellen for midlertidig tilgang i Norge fungerer ikke som tiltenkt.
LEGEMIDDELINDUSTRIEN OG NORSKE MYNDIGHETER har et felles mål om at norske pasienter skal få raskest mulig tilgang til innovativ behandling. Det gjenspeiler de legemiddelpolitiske målsetningene. Allikevel har norske pasienter i dag senere tilgang enn pasienter i land vi liker å sammenligne oss med. For å øke tidlig tilgang til innovasjoner kreves det gode innkjøpsavtaler, tilpasset den medisinske utviklingen. I juni 2020 ble et nytt rammeverk for alternative prisavtaler innført i Norge. Tall fra Dagens Medisin viser at Sykehusinnkjøp kun har inngått én avtale av typen midlertidig innføring de siste tre årene. Denne type avtale innebærer at legemidlet selges til et redusert prisnivå i påvente av mer dokumentasjon. Prisnivået skal kunne justeres når myndighetene ser at dokumentasjonen tillater det. I Dagens Medisin leser vi at Sykehusinnkjøp mener det lave antallet avtaler om midlertidige innføring skyldes at industrien ikke ønsker å endre sin forretningsmodell.
I LIKHET MED bransjeforeningen LMI, kjenner vi oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Eksempelet som ble trukket frem i saken er et nytt legemiddel fra Janssen til behandling av en sjelden variant av meget alvorlig lungekreft som rammer svært få pasienter. Vi er positive til at myndighetene åpnet for midlertidig innføring av legemiddelet. Dessverre opplevde vi at nytten legemidlet gir ikke ble tillagt verdi, at det ikke ble tilrettelagt for en akseptabel risikodeling og at myndighetenes løsning var å kreve det laveste prisnivået i Europa for å innføre behandlingen i norske sykehus.Vi i Janssen strakk oss langt i forhandlingene og er trygge på at tilbudet vårt oppfyller prioriteringskriteriene, selv når man legger en rimelig usikkerhet til grunn.
Vi mener at for å øke antallet avtaler om midlertidig innføring i Norge, må risiko balanseres bedre, og partene må oppnå en felles forståelse av hvilke merverdi nye behandlinger gir i form av flere gode leveår.
ALTERNATIVE PRISAVTALER er viktig for å tilrettelegge for at innovative behandlinger kan tas i bruk midlertidig, mens man venter på mer effektdata. Som et globalt legemiddelselskap ønsker vi å finne frem til gode løsninger og har i flere år jobbet for at alternative prisavtaler tas i bruk i Norge.
Det var gledelig at det kom et rammeverk i 2020, men modellen for midlertidig tilgang i Norge fungerer ikke som tiltenkt. Til sammenligning har land som Frankrike lykkes bedre. Frankrike innførte et system for midlertidig tilgang «accès précoce» (AAP) i juli 2021. AAP innebærer kort forklart at en behandling tas midlertidig i bruk basert på forhåndsdefinerte rabatter på et tidlig tidspunkt. Legemiddelfirma eller myndighetene tilbakebetaler hverandre ved beslutning om innføring, avhengig av prisnivå i den midlertidige perioden. Intensjonen med AAP er den samme som vi ønsker å oppnå i Norge, nemlig likverdig og rask tilgang for pasienter med et særlig medisinsk behov.
Mens man i Norge rapporterer om én inngått avtale om midlertidig innføring etter mer enn 3 år, rapporterer franske myndigheter om 100 søknader på ti måneder. I 50 av disse sakene er det fattet vedtak, og i 40 saker ble det positiv beslutning om midlertidig innføring, deriblant vårt nevnte lungekreftlegemiddel. Franske myndigheter brukte i gjennomsnitt 60 dager på saksbehandlingen.
DET ER IKKE SIKKERT tilsvarende modell lar seg fullt ut overføre til Norge, da det naturligvis er ulikheter på systemnivå mellom Norge og Frankrike. En likhet er likevel at de samme legemiddelfirmaene er tilstede i begge land. AAP er et eksempel som viser at industrien er villig til å samarbeide og ta i bruk nye avtaler om midlertidig innføring når innretningen på denne typer avtaler ivaretar partenes interesser.
Vi ser positivt på at Sykehusinnkjøp ønsker å gå i dialog med selskapene og bransjeforeningen, og ser frem til å diskutere gode løsninger.
Innleggsforfatterne er begge ansatt i Janssen-Cilag AS. Utover dette er det ikke oppgitt noen bindinger.
