«Mer tid til pasienten» krever flere leger og riktige tiltak
Det er svært usikkert om annet personell i særlig grad kan avlaste fastlegene for medisinske oppgaver, men uansett organisering kommer vi ikke unna at vi vil trenge flere leger dersom arbeidstiden skal ned og vi samtidig skal få mer tid til hver pasient.
En bedre balanse mellom jobb og fritid vil gjøre at vi klarer å beholde flere av fastlegene vi trenger så sårt
DET ER GLEDELIG å se at flere unge leger ønsker å bli fastlege, og at rekrutteringen til dette fantastiske yrket har tatt seg opp siste året. Det målrettede nasjonale tilskuddet til Allmennlege i spesialisering (ALIS) har gitt mulighet for kortere lister og mer tid til hver pasient, god veiledning, tid til faglig fordyping og kompensasjon ved fravær.
Dette har gjort spesialisering i allmennmedisin langt mer attraktivt. Men skal vi øke antallet fastleger, må vi må også klare å beholde de fastlegene vi allerede har.
FASTLEGEBELASTNINGEN. Regjeringens ekspertutvalg la nylig frem sin rapport om allmennlegetjenesten, med en rekke forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen. Utvalget er tydelig på at vi vil trenge flere fastleger, men et anslått behov på 5780 fastleger i 2040 virker svært moderat.
Vi lever lenger, har fått bedre behandlingsmuligheter, og vi har også flere kroniske sykdommer som krever oppfølging. I tillegg er pasientens forventninger til helsetjenesten større enn noen gang. Fastlegenes oppgaver har over år økt og blitt mer komplekse og den utviklingen vil fortsette. Sykehusene planlegger i sine virksomhetsplaner for at enda flere oppgaver skal flyttes over til primærhelsetjenesten. Den fremtidige veksten i legeårsverk må derfor komme i kommunene, og ikke i andrelinjetjenesten.
TIDEN – OG KVALITETEN. Ifølge ekspertutvalget må fastlegene bli flinkere til å si «nei» – og foreta strengere prioriteringer. Vi gjør mye av dette allerede i dag, men vet også at det tar tid å forklare pasienter hvorfor de ikke kan få ønsket undersøkelse eller henvisning til spesialist. Andre mål rapporten trekker frem, er at legene skal gi bedre oppfølging av dårlige etterspørrere, bidra til bedre arbeidsdeling mellom nivåene, og bedre samarbeidet med de øvrige kommunale tjenestene samt styrke ledelsen ved legekontorene.
Alt dette vil også kreve mer tid enn vi bruker i dag, men i det overordnede målbildet sitt tar utvalget til ordet for at gode tjenester må kunne ytes uten at kostnader eller bruk av personell øker.
FORVENTNINGENE. Medisinstudenter skal ha mer utplassering i allmennpraksis, og nye allmennleger i spesialisering vil trenge veiledning og supervisjon. Veiledere må være spesialister i faget, men dette krever også mer tid om det blir flere leger i spesialisering.
Forventningene til fremtidens fastleger er store, og mye av det som trekkes frem, vil kreve langt mer tid – ikke mindre. Noen oppgaver kan selvfølgelig reduseres eller kuttes ut som økt egenmelding ved sykefravær eller fraværsattester til skoleungdom, men dette vil ikke monne stort i det store bildet.
EFFEKTIVISERINGEN? Dagens organisering av fastlegeordningen er allerede svært effektiv, og leverer mer enn 16,5 millioner konsultasjoner årlig. I tillegg kommer en rekke ulike enkle kontakter, tverrfaglige møter, sykmeldingsarbeid, attester og dokumentasjon til Nav og andre offentlige instanser samt en rekke private. På toppen av dette kommer legevaktarbeid. Alt dette til en svært lav kostnad. Det er derfor lite å hente på ytterligere effektiviseringstiltak.
Fastlegene behandler flere problemstillinger i én og samme konsultasjon. Skal andre overta enkeltoppgaver, trengs mer personell og flere konsultasjoner
Mange fastleger opplever i dag at arbeidsbelastningen er for stor, og de ønsker seg derfor kortere lister for å få normalisert arbeidstiden. Utvalgets forslag til løsning er at fastlegene skal jobbe mer i team med flere helsepersonellgrupper – og at oppgaver kan delegeres til sykepleiere, helsesekretærer og annet helse.
PRIMÆRHELSETEAMENE. Det er svært usikkert om annet personell i særlig grad kan avlaste fastlegene for medisinske oppgaver. Fastlegene behandler som kjent flere problemstillinger i én og samme konsultasjon. Skal andre overta enkeltoppgaver, trengs det derfor mer personell og flere konsultasjoner.
Erfaringen fra primærhelseteampiloten er at det krevde mye tid å få på plass en god arbeidsfordeling på kontorene, og det økte ikke kapasiteten i særlig grad. Legenes arbeidsmengde ble heller ikke redusert selv om arbeidsformen ble noe endret. Det pekes i evalueringen av piloten på at den «ikke kan gi svar på om effektene av flere ressurser ville ha blitt større med en annen organisering».
Det kan være hensiktsmessig med mer personell, også personell som kan avlaste for administrative oppgaver, men mer personell krever mer ledelse og økt finansiering. Uansett organisering kommer vi ikke unna at vi vil trenge flere leger dersom arbeidstiden skal ned – og få mer tid til hver pasient.
Vi trenger tiltak som gir forutsigbarhet og mulighet for litt kortere lister. Dette vil gi rom for mer tid med pasientene, tid til faglig fordyping, kvalitetsarbeid og ikke minst mer innovasjon
BALANSEN? Det har blitt sagt at regjeringens persontilpassede basistilskudd skulle gi mer tid til pasientene som trenger det mest. Modellen ser imidlertid ut til å treffe legene svært ulikt, og flere pasientgrupper hensyntas ikke. For mange leger gir ikke modellen særlig rom for listereduksjon eller bedre forutsigbarhet. Spesielt kvinnelige fastleger kommer dårligere ut.
Vi trenger tiltak som gir forutsigbarhet og som gir mulighet for litt kortere lister. Det vil gi rom for mer tid med pasientene, tid til faglig fordyping, kvalitetsarbeid og ikke minst økt innovasjon. En bedre balanse mellom jobb og fritid vil gjøre at vi klarer å beholde flere av fastlegene vi så sårt trenger.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven.
