Mer kritiske til østrogen
Salget av østrogen og andre hormonpreparater falt med 20 prosent da resultatene fra den amerikanske WHI-studien ble kjent i fjor sommer. Kvinnelige gynekologer tar fortsatt sine hormontilskudd, men holdningene hos både pasienter og gynekologer har endret seg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Blant de mest solgte hormonerstatningsproduktene er Kliogest og Activelle, som markedsføres i Norge av Novo Nordisk. Selskapet opplyser at salget av disse preparatene falt da norske medier i dramatiske oppslag presenterte resultatene fra den amerikanske WHI-studien i fjor sommer.
Studien viste at et amerikansk hormonpreparat ikke beskyttet kvinner mot hjerte- og karsykdom, slik man hadde trodd det ville gjøre.
Mange ble skremt
- I oktober 2002 var salget 20 prosent lavere enn i oktober 2001, opplyser produktsjef Nina Fjellvang i Novo Nordisk til Dagens Medisin. - Mitt inntrykk er at mange kvinner ble skremt og sluttet med hormonpreparater da avisene slo opp resultatene fra undersøkelsen. Noen kvinner klarte seg fint uten hormontilskudd, flertallet av disse hadde passert 60 år. Men andre kom tilbake utpå høsten fordi de hadde fått så mye plager at de ville begynne på nytt, sier gynekolog Berit Norling i Oslo. Gynekologene sluttet ikke
Kvinnelige gynekologer bruker derimot hormontilskudd i like stor grad som tidligere. Heller ikke ektefeller til mannlige gynekologer sluttet med hormontilskudd. En spørreundersøkelse viser at 75 prosent av disse kvinnene brukte hormontilskudd etter at WHI-resultatene kom på bordet. Ingen sluttet på grunn av studien. Det er gynekologene Mette H. Moen ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Ole-Erik Iversen og Stein-Tore Nilsen ved Haukeland sykehus som i 1997, våren 2002 og høsten 2002 gjennomførte en spørreundersøkelse blant norske gynekologer. Rundt halvparten av gynekologene, i alt 250, svarte på skjemaet alle tre gangene. Mer restriktive
Svarene viste at norske gynekologer har fått en mer restriktiv holdning til bruken av hormontilskudd. Av svarene går det frem at: - Før WHI-undersøkelsen mente en tredel av gynekologene at alle kvinner burde få hormontilskudd når de kom i overgangsalderen. Etter WHI-undersøkelsen er tallet halvert - til 16 prosent. 84 prosent sier nå at kvinnene først bør få hormontilskudd etter en vurdering. - I 1997 ville 80 prosent gi østrogen for å forebygge hjerte-karsykdommer. Høsten 2002 var tallet sunket til seks prosent. - En tredel sier nå at de vil gi hormontilskudd under fem år. Vel halvparten sier mellom fem og ti år og ti prosent sier at de vil gi tilskudd lenger enn ti år. Aldri klart svar?
Det er ikke gjennomført dobbeltblinde langtidsstudier med de hormonpreparatene som er mest brukt i Europa. Her brukes det mest østradiolpreparater, mens det i WHI-studien ble brukt ekvint østrogen fremstilt fra urinen til gravide hopper. Det er heller ikke gjennomført langtidsstudier på kvinner i begynnelsen av 50-årene; aldersklassen hvor hormonbruken er størst. En britisk langtidsstudie ble stoppet i kjølvannet av WHI-studien. Når resultatene ikke lenger kan ventes å støtte et fremtidig økt salg, vil ikke industrien være med på finansieringen. Denne typen studier er dyre. - Betyr det at vi aldri vil få svar på hvilken hjerte- og karrisiko som eventuelt er forbundet med langtidsbruk av de preparatene som selges i Norge? - Det ser slik ut. Jeg heller til den oppfatning at preparatene skal gis for å dempe plager som følge av overgangsalderen. Hvis ikke kvinner får bedre livskvalitet når de bruker hormontilskudd, bør de slutte med preparatet, svarer overlege Mette H. Moen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Moen legger til at beskyttelse mot hjerte- og karsykdom aldri har vært godkjent indikasjon for å starte med hormontilskudd, verken i Norge eller andre land. Slutt på overbehandling?
Mange leger har nesten automatisk skrevet ut østrogen til kvinner som var i begynnelsen av 40-årene, og som hadde plager som muligens kunne skyldes begynnende overgangsalder. - Denne praksisen er korrigert i kjølvannet av WHI-studien. Det kan bli for mye østrogen når kvinnen både har noe egen østrogenproduksjon og i tillegg får tilskudd fra legemidler. Derfor må man vurdere om plagene har andre årsaker enn østrogenmangel. Undersøkelser blant annet her i Trondheim viser at mange kvinner har god østrogenproduksjon helt opp mot menopausen. Diffuse plager kan ha en rekke andre årsaker, for eksempel depresjon, stoffskifteforstyrrelser eller andre problemer, sier Moen. - Hvordan skal da for eksempel blødningsforstyrrelser behandles? - I alle fall ikke med østrogen, slik mange allmennpraktikere og gynekologer har gjort. Man bør i stedet gi progesteronlignende preparater, for eksempel hormonspiral ved rikelige blødninger, og tabletter ved uregelmessige blødninger. Undersøkelser og behandling for muskelknuter kan også være aktuelt. Blødninger kan være et tegn på at kvinnen har for mye østrogen i kroppen, ikke for lite, sier Mette Moen. - Positivt med diskusjoner Flere pasienter bråstoppet med hormontilskudd etter at avisene skrev om farene. - Jeg synes det er positivt når pasientene vil diskutere avisoppslag, sier gynekolog. - Diskusjon om avisoppslag er en god mulighet til å fortelle pasienten at det «hefter» noe ved de fleste medisiner. En slik samtale gjør det lettere å være gynekolog, mener gynekolog Berit Norling i Oslo. Hormonstopp og soya
For pasienter som har hetetokter, nattsvette og søvnproblemer, anbefaler Norling sekvenspreparater i et til to år. Deretter kan de forsøke ikke-sekvensielle preparater hvor de slipper blødning. Noen skifter preparat fordi de reagerer på gestagenet, men blir fornøyd med et preparat som inneholder en annen type gestagen. Etter fem og ti års bruk ber hun pasientene tenke seg om før de fortsetter å bruke hormontilskudd. Både Norling og overlege Mette H. Moen ved St. Olavs Hospital i Trondheim har hatt kontakt med mange pasienter som bråstoppet med hormontilskudd etter avisoppslagene i sommer. - Mange forsøkte soya, men kom tilbake og er i dag fornøyde med et av de nye lavdose-hormonpreparatene, sier Norling. Halvparten får tilbake hetetokter
- Hetetoktene kommer igjen hos rundt halvparten, konstaterer Moen. Hun synes det er fint at kvinnene fra tid til annen tar en pause og vurderer om plagene er store nok til å forsvare bruk av hormontilskudd. Begge legene legger til at en liten gruppe kvinner; 10-15 prosent, vil ha behov for langtidsbehandling fordi de har store plager, for eksempel søvnproblemer. Nye preparater har kommet på markedet, og man har nå muligheten til å velge et lavdosemiddel når det gjelder både sekvenspreparater og ikke-sekvenspreparater. I tillegg finnes et plaster som avgir østradiol eller både østradiol og gestagen. Et nytt alternativ er det syntetiske steroidet tibolon, som har østrogenvirkning på blant annet skjelett, men progestogenvirkning på livmorslimhinne. Opphav:
- I oktober 2002 var salget 20 prosent lavere enn i oktober 2001, opplyser produktsjef Nina Fjellvang i Novo Nordisk til Dagens Medisin. - Mitt inntrykk er at mange kvinner ble skremt og sluttet med hormonpreparater da avisene slo opp resultatene fra undersøkelsen. Noen kvinner klarte seg fint uten hormontilskudd, flertallet av disse hadde passert 60 år. Men andre kom tilbake utpå høsten fordi de hadde fått så mye plager at de ville begynne på nytt, sier gynekolog Berit Norling i Oslo. Gynekologene sluttet ikke
Kvinnelige gynekologer bruker derimot hormontilskudd i like stor grad som tidligere. Heller ikke ektefeller til mannlige gynekologer sluttet med hormontilskudd. En spørreundersøkelse viser at 75 prosent av disse kvinnene brukte hormontilskudd etter at WHI-resultatene kom på bordet. Ingen sluttet på grunn av studien. Det er gynekologene Mette H. Moen ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Ole-Erik Iversen og Stein-Tore Nilsen ved Haukeland sykehus som i 1997, våren 2002 og høsten 2002 gjennomførte en spørreundersøkelse blant norske gynekologer. Rundt halvparten av gynekologene, i alt 250, svarte på skjemaet alle tre gangene. Mer restriktive
Svarene viste at norske gynekologer har fått en mer restriktiv holdning til bruken av hormontilskudd. Av svarene går det frem at: - Før WHI-undersøkelsen mente en tredel av gynekologene at alle kvinner burde få hormontilskudd når de kom i overgangsalderen. Etter WHI-undersøkelsen er tallet halvert - til 16 prosent. 84 prosent sier nå at kvinnene først bør få hormontilskudd etter en vurdering. - I 1997 ville 80 prosent gi østrogen for å forebygge hjerte-karsykdommer. Høsten 2002 var tallet sunket til seks prosent. - En tredel sier nå at de vil gi hormontilskudd under fem år. Vel halvparten sier mellom fem og ti år og ti prosent sier at de vil gi tilskudd lenger enn ti år. Aldri klart svar?
Det er ikke gjennomført dobbeltblinde langtidsstudier med de hormonpreparatene som er mest brukt i Europa. Her brukes det mest østradiolpreparater, mens det i WHI-studien ble brukt ekvint østrogen fremstilt fra urinen til gravide hopper. Det er heller ikke gjennomført langtidsstudier på kvinner i begynnelsen av 50-årene; aldersklassen hvor hormonbruken er størst. En britisk langtidsstudie ble stoppet i kjølvannet av WHI-studien. Når resultatene ikke lenger kan ventes å støtte et fremtidig økt salg, vil ikke industrien være med på finansieringen. Denne typen studier er dyre. - Betyr det at vi aldri vil få svar på hvilken hjerte- og karrisiko som eventuelt er forbundet med langtidsbruk av de preparatene som selges i Norge? - Det ser slik ut. Jeg heller til den oppfatning at preparatene skal gis for å dempe plager som følge av overgangsalderen. Hvis ikke kvinner får bedre livskvalitet når de bruker hormontilskudd, bør de slutte med preparatet, svarer overlege Mette H. Moen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Moen legger til at beskyttelse mot hjerte- og karsykdom aldri har vært godkjent indikasjon for å starte med hormontilskudd, verken i Norge eller andre land. Slutt på overbehandling?
Mange leger har nesten automatisk skrevet ut østrogen til kvinner som var i begynnelsen av 40-årene, og som hadde plager som muligens kunne skyldes begynnende overgangsalder. - Denne praksisen er korrigert i kjølvannet av WHI-studien. Det kan bli for mye østrogen når kvinnen både har noe egen østrogenproduksjon og i tillegg får tilskudd fra legemidler. Derfor må man vurdere om plagene har andre årsaker enn østrogenmangel. Undersøkelser blant annet her i Trondheim viser at mange kvinner har god østrogenproduksjon helt opp mot menopausen. Diffuse plager kan ha en rekke andre årsaker, for eksempel depresjon, stoffskifteforstyrrelser eller andre problemer, sier Moen. - Hvordan skal da for eksempel blødningsforstyrrelser behandles? - I alle fall ikke med østrogen, slik mange allmennpraktikere og gynekologer har gjort. Man bør i stedet gi progesteronlignende preparater, for eksempel hormonspiral ved rikelige blødninger, og tabletter ved uregelmessige blødninger. Undersøkelser og behandling for muskelknuter kan også være aktuelt. Blødninger kan være et tegn på at kvinnen har for mye østrogen i kroppen, ikke for lite, sier Mette Moen. - Positivt med diskusjoner Flere pasienter bråstoppet med hormontilskudd etter at avisene skrev om farene. - Jeg synes det er positivt når pasientene vil diskutere avisoppslag, sier gynekolog. - Diskusjon om avisoppslag er en god mulighet til å fortelle pasienten at det «hefter» noe ved de fleste medisiner. En slik samtale gjør det lettere å være gynekolog, mener gynekolog Berit Norling i Oslo. Hormonstopp og soya
For pasienter som har hetetokter, nattsvette og søvnproblemer, anbefaler Norling sekvenspreparater i et til to år. Deretter kan de forsøke ikke-sekvensielle preparater hvor de slipper blødning. Noen skifter preparat fordi de reagerer på gestagenet, men blir fornøyd med et preparat som inneholder en annen type gestagen. Etter fem og ti års bruk ber hun pasientene tenke seg om før de fortsetter å bruke hormontilskudd. Både Norling og overlege Mette H. Moen ved St. Olavs Hospital i Trondheim har hatt kontakt med mange pasienter som bråstoppet med hormontilskudd etter avisoppslagene i sommer. - Mange forsøkte soya, men kom tilbake og er i dag fornøyde med et av de nye lavdose-hormonpreparatene, sier Norling. Halvparten får tilbake hetetokter
- Hetetoktene kommer igjen hos rundt halvparten, konstaterer Moen. Hun synes det er fint at kvinnene fra tid til annen tar en pause og vurderer om plagene er store nok til å forsvare bruk av hormontilskudd. Begge legene legger til at en liten gruppe kvinner; 10-15 prosent, vil ha behov for langtidsbehandling fordi de har store plager, for eksempel søvnproblemer. Nye preparater har kommet på markedet, og man har nå muligheten til å velge et lavdosemiddel når det gjelder både sekvenspreparater og ikke-sekvenspreparater. I tillegg finnes et plaster som avgir østradiol eller både østradiol og gestagen. Et nytt alternativ er det syntetiske steroidet tibolon, som har østrogenvirkning på blant annet skjelett, men progestogenvirkning på livmorslimhinne. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / WHI-studien Studien Womens Health Initiative (WHI) omfattet nesten 17.000 friske amerikanske kvinner med gjennomsnittsalder 63 år. Noen var opptil 79 år. - Kvinnene fikk enten et kombinasjonspreparat med såkalt ekvint østrogen og medroksyprogesteronacetat eller placebo. - WHI-studien ble stoppet etter vel fem år på grunn av at sikkerhetsgrensen for antall brystkrefttilfeller ble passert. - Samtidig viste det seg at antall hjertehendelser i hormongruppen også var svakt økt, fra 30 i placebogruppen til 37 i hormongruppen, regnet pr. 10.000 pasientår. |
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 03/03
Hanna Hånes
