Medisinslutt dobler tilbakefall

Ifølge en ny, norsk studie opplevde 15 prosent tilbakefall av anfall ett år etter seponering av epilepsimedisiner. Syv prosent av dem som ikke seponerte, men fikk placebotabletter, opplevde det samme. I oppfølgingsstudien av pasientene uten medisiner forble 73 prosent av pasientene anfallsfrie etter en median observasjonstid på 41 måneder.
Studien, som er utført ved Nevrologisk avdeling på Akershus Universitetssykehus i samarbeid med Helse Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning, ble publisert online i Epilepsia i september.
– Vi fant en signifikant bedring på flere nevropsykologiske tester hos pasienter som sluttet med epilepsimedisin i forhold til dem som fortsatte. Her steg andelen med bare normale resultater fra 11 til 28 prosent etter seponering, forteller førsteforfatter Morten Lossius, nevrolog og overlege ved Ungdomsposten på Epilepsisenteret SSE.
Gjelder halvparten
Ifølge Lossius er den norske prospektive undersøkelsen trolig den første i sitt slag som er randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert. Alle de 160 pasientene i studien ble behandlet med kun ett medikament og hadde vært anfallsfrie i minst to år.
– Noen vil synes at 27 prosent tilbakefall er lite, og kan hende er vårt utvalg ikke representativt for alle med epilepsi. Jeg anslår at våre funn kan overføres til omkring halvparten av epilepsipasientene. En annen stor randomisert ikke-blindet studie fant en tilbakefallprosent på 44 etter seponering og 22 prosent i medisingruppen etter to år.
Lossius påpeker at det er umulig å utelukke tilbakefall etter seponering. Han har ingen holdepunkter for å si om anfallene etter seponering er mer alvorlige enn anfall hos pasienter som fortsetter med medisiner.
– Vet dere noe om hvem som klarer seg best uten medisiner?
– Det er vanskelig å finne prediktorer for fortsatt anfallsfrihet etter seponering. Vi fant at pasienter som hadde nevrologiske utfall, fikk hyppigere tilbakefall. De som hadde vært behandlet med karbamazepin, hadde færre tilbakefall, trolig et utrykk for at de hadde en lettere epilepsi enn dem på annen medikasjon. EEG-funn før seponering var dessverre ingen prediktor.
Lik livskvalitet
Forskerne fant ingen forskjeller i opplevd livskvalitet mellom de to gruppene. En mulig forklaring er at ingen visste hvem som fikk ekte medisin og placebotabletter og at frykten for tilbakefall derfor var relativt lik i begge gruppene.
– Hvis vi følger de anfallsfrie over lengre tid, tror jeg vi vil se forskjeller i favør av dem som har sluttet med medisiner.
– Dere fant økt risiko for anfall blant dem som seponerte. Går vinningen opp i spinningen?
– Nei, det vil jeg ikke si uten videre. Seponering hos aktuelle pasienter må være en avveiing av fordeler og ulemper. Når det gjelder bedring i kognitive funksjoner etter seponering, vil det variere i hvor stor grad det har betydning. Det store flertallet av pasientene opprettholdt anfallsfrihet uten medisiner, og det er en stor fordel å slippe medisiner og mulige bivirkninger. På den annen side kan det være en stor belastning for pasient og pårørende å oppleve tilbakefall av anfall etter flere år uten.
Vekker oppmerksomhet
– En metodemessig virkelig spennende studie som vekker oppmerksomhet. Bare 15 prosent tilbakefall etter ett år uten medisiner er imidlertid overraskende lavt og gjenspeiler trolig designet på studien hvor høyrisikogrupper er utelatt, sier professor og overlege Eylert Brodtkorb ved Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi på St. Olavs Hospital.
Han mener funnene er oppløftende for lavrisikopasienter som seponerer, men påpeker tilbakefallsraten hos dem som fortsetter med medisiner:
– Jeg ble overrasket over at syv prosent i gruppen som fortsetter på medisiner, får tilbakefall etter to anfallsfrie år.
– Hvilken klinisk nytte har resultatene?
– Den støtter det faktum at mange som er aktuell for seponering, kan oppleve anfallsfrihet. Samtidig får noen tilbakefall, og det er derfor viktig å informere pasienter om risikoen.

Kan reversere hormonendringer

– De endringene på kjønnshormonene som epilepsimedisiner kan føre til, kan gå tilbake når pasientene slutter med medisin, sier overlege Morten Lossius.

Som en del av studien har Morten Lossius og medforfattere sett på hormonforandringer etter at pasienter med epilepsi har sluttet med medisiner.
Studien inkluderte både menn og kvinner, og det ble tatt blodprøver før seponering og etter fire måneder etter ferdig seponering. De fleste pasientene var behandlet med karbamazepin, og seponering av denne typen av antiepileptika ga signifikant høyere verdier på mannlige kjønnshormoner etter avsluttet medisinering.
– Økte nivåer etter seponering tyder på at denne medisinen har ført til for lave nivåer.
Hos den relativt lille gruppen som ble behandlet med Orfiril – valproat – var effekten motsatt: Etter seponering ble blant annet testosteronnivået redusert, noe som gir holdepunkter for forhøyede verdier under medisinering, sier Lossius.
– Vi vet ikke med sikkerhet hvor stor betydning hormonforandringer har for fertilitet, men vi vet at noen menn kan få potensproblemer. Generelt vil jeg anta at hormonforandringer kan ha betydning for dem som er disponert, legger han til.
Studien er publisert i oktoberutgaven av Epilepsia.
Dagens Medisin 28/07