Med kunsten som hjerneføde
Nevrologen og kunstelskeren Halfdan Kierulf får hjelp av litteraturen til å forstå sine pasienters nevrologiske sykdommer. Og i journalene siterer han gjerne Dostojevskij.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Halfdan Kierulf er lidenskapelig opptatt av kunst og litteratur: - Jeg er overbevist om at kunsten gjør meg til en bedre lege. Kunstnere kan hjelpe oss å beskrive en følelse - en tilstand - sette ord eller bilde på noe som er vanskelig å uttrykke, sier nevrologen. Som kan skilte med litterære sitater i enkelte av pasientjournalene sine.
Han driver privatpraksis i Oslo, er overlege ved Ullevål universitetssykehus én dag i uken og ett av de ni medlemmene i Den norske nevrolitterære klubb. Nylig kom boken Hjernen og kunsten, utgitt i forbindelse med klubbens ti-årsjubileum. Kierulf har skrevet flere bidrag.
Glede av sin sykdom
I 1971 disputerte Halfdan Kierulf med en fransk avhandling om Fjodor Dostojevskij; den forfatteren som har betydd mest for ham. Dostojevskij led av epilepsi - noe som har opptatt en rekke nevrologer. Kierulf tror selv at årsaken til dikterens livslange epilepsi var en sekundær syfilis med infeksjon i hjernehinnen/hjernens overflate. Ifølge dagbøker og brev hadde Dostojevskij, fra omkring 25-årsalderen til like før sin død, nær 500 generaliserte epileptiske anfall. - Hans hjerne tok åpenbart ingen skade av epilepsien. Han skrev best i sine siste år, mener Kierulf. Dostojevskij hadde også glede av sin epilepsi gjennom det som kalles ekstatisk aura - en bevissthetstilstand som ofte inntreffer like før et anfall. Slik beskrives denne auraen gjennom fyrst Mysjkins skikkelse i boken Idioten: «Når den inntraff om dagen, i våken tilstand, føltes det som om et blendende lys for et øyeblikk flammet opp i hans hjerne, lyste opp i sjelens knugende mørke, og med ett antente alle hans livskrefter. Livsfølelsen, hans bevissthet om seg selv, ble nesten tidoblet i disse øyeblikkene, selv om de var korte som lynet. Hans forstand og hjerne ble opplyst med ubegripelig styrke; all hans opphisselse, hans uro og tvil forsvant, gled over i en tilstand opphøyet ro, flyt av lysende, harmonisk glede og håp, av visdom og erkjennelse.» Dostojevskij har fortalt at han kunne gi mange år av sitt liv for slike øyeblikk. - Samtidig klager han igjen og igjen over hodepinen, depresjonen, skyldfølelsen og hukommelsessvikten etter anfallene, kommenterer Kierulf. Dostojevskij ville ikke la seg behandle, han hånet de russiske legene. Forfatteren hadde lest mye moderne medisinsk litteratur og ville bruke behandling av sykdommen som et påskudd for å komme seg ut av Russland. Under sine mange og lange Europa-opphold oppsøkte han aldri noen lege for sin epilepsi. Vil ikke behandles
Frem til 1980 diskuterte nevrologer om god aura virkelig fantes. Mange trodde det var oppspinn formidlet av Dostojevskij. - Med rette snakkes det nå om Dostojevskij-epilepsi - dersom anfallene innledes med en lykksalig fornemmelse. Få epilepsipasienter har det slik, men det forekommer. Sist på nevrodagene i høst ble det presentert fire-fem slike pasientkasus fra nevrologisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim, sier Kierulf. Han kjenner selv til norske kunstnere som i likhet med Dostojevskij ikke vil la seg behandle: - Herbjørg Wassmo er blant dem som har stått frem med sin epilepsi. Hun forteller at anfallene kan gi henne momenter av glede, av innsikt - en følelse av ro, stille hav, nesten som en religiøs åpenbaring. I boken Karnas arv - der arven nettopp er epilepsien - skriver Wassmo for første gang om epilepsi. Forfatteren Tore Renberg har for eksempel brukt utdrag fra egne journaler i sin bok Renselse. Kunstneriske evner
Kunsten er vevet inn i hverdagen til Halfdan Kierulf. Han maler selv og har hengt opp sine akvareller på venterommet. Legekontoret er fylt av kunst og bøker - om enn ingen titler av Dostojevskij. På venteværelset ligger artikler om kunst og nevrologi. Nå har han kastet seg over Thomas Mann og hans forfatterskap. - Snakker du med pasientene dine om litteratur og kunst? - Jeg gjør det sikkert for sjelden - tiden er knapp og jeg er kanskje litt reservert. Pasientene selv snakker ikke ofte om det, selv om jeg håper at den kunsten jeg har på veggene kan bety noe for dem som kommer hit. For øvrig tror jeg det hjelper mange pasienter å vite at også kjente og store menn og kvinner i historien har hatt samme lidelse som dem selv. - Har du anbefalt pasienter å lese skjønnlitteratur som beskriver deres egne lidelser? - Det gjør jeg heller ikke ofte nok - kanskje er det noe å tenke på, sier Halfdan Kierulf. - Det er viktigere å lytte til pasientens plage og klage, tolke disse og gi råd. Ett ledd i rådgivingen kan være oppfordringen om å lese Dostojevskij eller vår egen store sykdomsbeskriver, Jens Bjørneboe. Med et smil legger Halfdan Kierulf til: - Og så prøver jeg jo å anbefale Hjernen og kunsten. Opphav:
I 1971 disputerte Halfdan Kierulf med en fransk avhandling om Fjodor Dostojevskij; den forfatteren som har betydd mest for ham. Dostojevskij led av epilepsi - noe som har opptatt en rekke nevrologer. Kierulf tror selv at årsaken til dikterens livslange epilepsi var en sekundær syfilis med infeksjon i hjernehinnen/hjernens overflate. Ifølge dagbøker og brev hadde Dostojevskij, fra omkring 25-årsalderen til like før sin død, nær 500 generaliserte epileptiske anfall. - Hans hjerne tok åpenbart ingen skade av epilepsien. Han skrev best i sine siste år, mener Kierulf. Dostojevskij hadde også glede av sin epilepsi gjennom det som kalles ekstatisk aura - en bevissthetstilstand som ofte inntreffer like før et anfall. Slik beskrives denne auraen gjennom fyrst Mysjkins skikkelse i boken Idioten: «Når den inntraff om dagen, i våken tilstand, føltes det som om et blendende lys for et øyeblikk flammet opp i hans hjerne, lyste opp i sjelens knugende mørke, og med ett antente alle hans livskrefter. Livsfølelsen, hans bevissthet om seg selv, ble nesten tidoblet i disse øyeblikkene, selv om de var korte som lynet. Hans forstand og hjerne ble opplyst med ubegripelig styrke; all hans opphisselse, hans uro og tvil forsvant, gled over i en tilstand opphøyet ro, flyt av lysende, harmonisk glede og håp, av visdom og erkjennelse.» Dostojevskij har fortalt at han kunne gi mange år av sitt liv for slike øyeblikk. - Samtidig klager han igjen og igjen over hodepinen, depresjonen, skyldfølelsen og hukommelsessvikten etter anfallene, kommenterer Kierulf. Dostojevskij ville ikke la seg behandle, han hånet de russiske legene. Forfatteren hadde lest mye moderne medisinsk litteratur og ville bruke behandling av sykdommen som et påskudd for å komme seg ut av Russland. Under sine mange og lange Europa-opphold oppsøkte han aldri noen lege for sin epilepsi. Vil ikke behandles
Frem til 1980 diskuterte nevrologer om god aura virkelig fantes. Mange trodde det var oppspinn formidlet av Dostojevskij. - Med rette snakkes det nå om Dostojevskij-epilepsi - dersom anfallene innledes med en lykksalig fornemmelse. Få epilepsipasienter har det slik, men det forekommer. Sist på nevrodagene i høst ble det presentert fire-fem slike pasientkasus fra nevrologisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim, sier Kierulf. Han kjenner selv til norske kunstnere som i likhet med Dostojevskij ikke vil la seg behandle: - Herbjørg Wassmo er blant dem som har stått frem med sin epilepsi. Hun forteller at anfallene kan gi henne momenter av glede, av innsikt - en følelse av ro, stille hav, nesten som en religiøs åpenbaring. I boken Karnas arv - der arven nettopp er epilepsien - skriver Wassmo for første gang om epilepsi. Forfatteren Tore Renberg har for eksempel brukt utdrag fra egne journaler i sin bok Renselse. Kunstneriske evner
Kunsten er vevet inn i hverdagen til Halfdan Kierulf. Han maler selv og har hengt opp sine akvareller på venterommet. Legekontoret er fylt av kunst og bøker - om enn ingen titler av Dostojevskij. På venteværelset ligger artikler om kunst og nevrologi. Nå har han kastet seg over Thomas Mann og hans forfatterskap. - Snakker du med pasientene dine om litteratur og kunst? - Jeg gjør det sikkert for sjelden - tiden er knapp og jeg er kanskje litt reservert. Pasientene selv snakker ikke ofte om det, selv om jeg håper at den kunsten jeg har på veggene kan bety noe for dem som kommer hit. For øvrig tror jeg det hjelper mange pasienter å vite at også kjente og store menn og kvinner i historien har hatt samme lidelse som dem selv. - Har du anbefalt pasienter å lese skjønnlitteratur som beskriver deres egne lidelser? - Det gjør jeg heller ikke ofte nok - kanskje er det noe å tenke på, sier Halfdan Kierulf. - Det er viktigere å lytte til pasientens plage og klage, tolke disse og gi råd. Ett ledd i rådgivingen kan være oppfordringen om å lese Dostojevskij eller vår egen store sykdomsbeskriver, Jens Bjørneboe. Med et smil legger Halfdan Kierulf til: - Og så prøver jeg jo å anbefale Hjernen og kunsten. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Hjernen og kunsten Den norske nevrolitterære klubb Espen Dietrichs og Ragnar Stien (red.) Nevrolitterære klubb, 232 s. innb., kr 150,- ISBN 82-996059-0-3 Kan bestilles via Halfdan Kierulf, faks 22 38 02 44/tlf. 22 37 30 56 |
|
Bokomtaler, Dagens Medisin 04/02
Lisbeth Nilsen
