Mangelfull oppfølging etter screeningfunn

Undersøkelsen viser at mange som gjennomgår den lovpålagte screeningen og får påvist forandringer på røntgen eller forhøyet tuberkulintest, ikke får oppfølging av resultatene.
- Undersøkelsen er den første av tre som resultat av en oppfølgingsundersøkelse av alle asylsøkere som kom til Tanum Transittmottak i Bærum i Akershus fylke fra januar 2005 til juni 2006, opplyser forsker og førsteforfatter av studien, Ingunn Harstad ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.
Mangelfull oppfølging
- Alle skal screenes for tuberkulose på Tanum med røntgen av lungene og Mantouxtest. Selve screeningen ble utført, men oppfølgingen av funn ved screening var mangelfull, sier Harstad.
I studien fant man at 62 prosent av dem som hadde forandringer på lungerøntgen, ble fulgt opp med videre undersøkelser. - De andre vet vi ikke noe om: Noen kan ha blitt fulgt opp uten at vi klarte å finne dem, noen har kanskje reist raskt ut av landet og resten har «glippet», sier Harstad, som presiserer at et røntgenfunn ikke er det samme som å være syk av tuberkulose.
Lovpålagt undersøkelse
- En del av dette er gamle forandringer, og noe kan være andre lungesykdommer. Problemet er at vi ikke kan vite dette før de er undersøkt, sier hun.
Tanum er Norges nasjonale hovedankomsttransitt og dermed alle asylsøkeres første møte med det norske mottakssystemet. Her gjennomføres lovpålagt førstegangs helseundersøkelse.
Studien viste at blant dem med forhøyet tuberkulintest, var bare 16 prosent etterundersøkt. - En forhøyet tuberkulintest i denne gruppen viser at en er smittet, men ikke nødvendigvis syk, sier Harstad.
Studien er nylig publisert i tidsskriftet BMC Public Health.
Skremmende lavt
Overlege Anne Ma Dyrhol-Riise ved infeksjonsseksjonen på medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen er overrasket over at så få av dem med funn på røntgenbilder eller positiv tuberkulintest ved Tanum blir fulgt opp videre.
- Jeg synes faktisk det var en skremmende lav prosent, spesielt dersom røntgenforandringene kunne tyde på tuberkulose - og dette er ikke i samsvar med nasjonale retningslinjer, sier Dyrhol-Riise til Dagens Medisin.
- Grovt regnet antar vi at bare ti prosent av dem som er smittet, blir syke gjennom et livsløp.  Likevel er det viktig at risikogrupper, for eksempel innvandrere, blir screenet spesielt med tanke på aktiv sykdom - men også med tanke på risiko for å utvikle sykdom, sier hun. 
Forebyggende
- Det er også viktig at man spesielt kontrollerer dem med størst risiko for å bli syk og skal ha forebyggende behandling, som for eksempel immunsvekkede, sier Dyrhol-Riise, som legger til at dette er årsaken til at det nå gjennomføres en studie for å kartlegge tuberkulosesmitte blant hiv-positive i Norge.
Hun poengterer at det er stor forskjell på å ha aktiv lungetuberkulose og dermed kunne være smitteførende, og bare være smittet med utslag på tuberkulintest og/eller blodprøver. - Den siste gruppen, som er den absolutt største, er friske og risikerer ikke å smitte andre, sier Dyrhol-Riise
Tema: Infeksjoner, Dagens Medisin 15/09