Må skaden være fysisk og målbar for å kvalifisere til erstatning?
Burde ikke en feildiagnose, som fører til år med feilbehandling og økonomisk tap, anerkjennes som en skade i seg selv?
Det står klart at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble grunnlagt på prinsippet om rettferdighet for pasienter som er skadelidende på grunn av feilbehandling i helsevesenet. Målet med etableringen var edelt – å tilby en forenklet prosess for erstatningskrav for de berørte. Men erfaringene fra de siste årene, spesielt i komplekse saker som Siv-Anita Sundals, viser at systemet ikke alltid strekker til.
Sundal levde med en feilaktig diagnose i 13 år, en situasjon som forhindret korrekt diagnostisering og behandling. Dette medførte ikke bare betydelig personlig lidelse, men også økonomisk tap. Likevel har hun ikke mottatt erstatning fra NPE, et tydelig tegn på at NPEs definisjon av «skade» kan være for begrensende. Feildiagnosen og dens følgefeil blir ikke ansett som direkte konsekvenser av behandling, og dermed faller de utenfor det som gir rett til erstatning.
Utdaterte vilkår
Man undres: Burde ikke en feildiagnose, som fører til år med feilbehandling og økonomisk tap, anerkjennes som en skade i seg selv? Må skaden være fysisk og direkte målbar for å kvalifisere for erstatning?
Professor Leiv M. Hoves observasjoner peker videre på en annen utfordring. De juridiske standardene som «De fire vilkår for årsaks-sammenheng», utformet for to tiår siden, brukes fortsatt i saker hvor de ikke lengre er relevante med tanke på dagens medisinske kunnskapsnivå. Dette kan tyde på en juridisk rigiditet som ikke bare underminerer pasientenes rettsikkerhet, men også begrenser medisinske fagfolks innflytelse på rettferdige rettsavgjørelser.
For å få tatt tak i disse utfordringene, kan det være nødvendig at NPE gjennomgår en reform for bedre å reflektere dagens medisinske virkelighet og teknologiske framskritt. En slik oppdatering kunne tillate at diagnostiske feilvurderinger anerkjennes som legitime grunnlag for erstatning.
En reform av pasientskadeerstatningssystemet er ikke bare en politisk handling, men nødvendig for å opprettholde tilliten til både helsevesenet og rettssystemet i Norge. For at systemet skal tjene sitt formål effektivt, må det være tilgjengelig og rettferdig for alle pasienter rammet av feilbehandling.
Innleggsforfatteren har gjennom sitt virke vært engasjert i Sundals sak. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.
