- Må prioritere eldre med hoftebrudd

Norge og Skandinavia har den høyeste forekomsten av hoftebrudd pr. innbygger i verden.
I Norge inntreffer om lag 9000 hoftebrudd pr. år, og delirium er den hyppigste komplikasjonen til hoftebrudd hos eldre.
Feiltolker smerteutrykk
Karen Bjøro, forsker i sykepleie i bevegelsesdivisjonen ved Ullevål universitetssykehus, har gjennomført en studie ved to sykehus i Oslo. Studien omfattet pasienter 65 år og eldre med hoftebrudd.
Bjøro fant at eldre med kognitiv svikt får beroligende midler istedenfor smertelindring. Dette kan bety at helsepersonell feiltolker smerteuttrykket til de gamle, som ikke er i stand til å formidle sin smerte. - Akuttforvirring er et viktig kjennetegn på hvordan vårt høyteknologiske helsevesen svikter de eldre. Gamle med demens er pasientene med lav status i et helsevesen som vektlegger helbredelse, mener hun.
Venter lenge på operasjon
Bare pasienter uten delirium ble inkludert i studien. - De gamle ligger også lenge og venter på operasjon. Studien viser at de eldre som er tynne og faster mens de venter på operasjon, er spesielt utsatt for å utvikle akuttforvirring, sier Bjøro.
Forekomsten av akuttforvirring er høy hos gamle på sykehus, viser studien: 34,3 prosent av pasientene i utvalget utviklet akuttforvirring postoperativt. Over halvparten; 56.5 prosent av de gamle med demens, utviklet akuttforvirring. 
Risikofaktor
Fordi kun to tidligere studier har vist en sammenheng mellom smertebehandling og delirium, er det behov for flere studier for å undersøke dette nærmere, mener Bjøro.
- Tidligere studier har vist at gamle med hoftebrudd får dårligere smertebehandling enn yngre - og særlig dem med kognitiv svikt. Noen få tidligere studier har vist at utilstrekkelig smertebehandling er en risikofaktor for delirium i elektiv kirurgi og ved hoftebrudd, sier hun.
Redusert ventetid
Bjøro konkluderer med at en bedre vurdering av delirium og vurdering av smerte hos gamle mennesker med kognitiv svikt, er noen av tiltakene som kan redusere forekomsten av akuttforvirring hos denne gruppen.
Også redusert ventetid, og bedre smertebehandling gjennom hele forløpet, er tiltak som må til for å forhindre dette.
Ikke delir
Jeg bekrefter tallene når det gjelder eldre pasienter med brudd i proksimale lårbein (hoftenære brudd) og når det gjelder postoperativ forvirring hos pasienter med redusert kognitiv svikt, sier avdelingsleder og avdelingsoverlege ved Ortopedisk avdeling ved Aker Universitetssykehus, professor Knut Strømsøe.
- Dette er imidlertid ikke å betegne som delir, noe som er noe helt annet, presiserer Strømsøe. I vårt eget pasientmateriale opplever vi svært sjelden tilstander som kan betegnes som delir preget av syns - og hørselshallusinasjoner, ofte ledsaget av angst og paranoide tanker. Betydningen av skadens art, omstendighetene i forbindelse med sykehusinnleggelse - ofte redusert allmenn- og ernæringstilstand samt stadig nedprioritering i «operasjonskøen» med behov for fasting og smertestillende - kan være en forsterkende årsak til at postoperativ forvirring registreres hos denne utsatte pasientgruppen, sier Strømsøe.
Kognitive funksjoner
Han sier det ofte foreligger marginale kognitive funksjoner hos disse pasientene før innleggelse, og skaden avmaskerer en ukjent kognitiv svikt hos en del av disse pasientene.
- God behandling av disse pasientene er rask smertestilling ved operativ stabilisering av bruddet, god overvåking av pasientene i det pre- og postoperative forløpet med hensiktsmessig behandling av væsketap, smerter og så videre, er den viktigste måten å forebygge  og redusere varigheten av postoperativ forvirring hos disse pasientene på, understreker Strømsøe.
Lik prioritering
- Dette betyr lik prioritering av denne pasientgruppen som for den hardt skadde yngre pasienten, sier han. 
- Ved Aker universitetssykehus tilstreber vi en behandling av pasienter med hoftenære brudd innenfor så kort tid som mulig - mindre enn fra 12 til 24 timer. Dersom dette, av sykehuslogistiske grunner, ikke er mulig, skal pasienten overvåkes med god væskebalanse, overvåking av kretsløp (inklusive diurese) og respirasjon under tiden fra innleggelse til operasjon, sier han.
Postoperativ smertebehandling med opiatholdig medikasjon er på denne måten ikke nødvendig ut over de første 24 timene. Mobilisering av pasienten er etter operasjonen, nesten uten unntak, umiddelbart mulig. Forutsetningene for pasientens rehabilitering starter med andre ord ved innleggelsen og den operative behandlingen, sier han.
Viktige observasjoner
Ved vårt sykehus har denne pasientgruppen i årtier vært gjenstand for en tverrfaglig interesse. Dette har overbevist oss om at den beste behandlingen av disse pasientene er rask smertelindring ved operativ stabilisering av bruddet, på samme måten som man for nå over 30 år siden erfarte det samme med den yngre multitraumatiserte pasienten.
- Det er derfor viktig at man fokuserer på dette. I så måte er Bjøros observasjoner viktige, selv om konklusjonen hennes er noe uklar i forhold til postoperativ forvirring slik vi opplever det i denne pasientgruppen på vårt sykehus, sier Strømsøe. 

Dagens Medisin 01/09